Vitenskapelige miljø

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Det vitenskapelige miljø består av alle vitenskapsmenn, dets relasjoner og interaksjoner. Det er normalt oppdelt i undergrupper som hver for seg arbeider innen et spesielt fagfelt. Man forventer at objektivitet oppnås ved hjelp av den vitenskapelige metode. Fagfellevurdering (peer review) gjennom diskusjon og debatter innen vitenskapelige tidsskrift og konferanser bidrar til å skape denne objektiviteten ved å vedlikeholde kvaliteten på forskningsmetodikk og tolkning av resultater.

Historie[rediger | rediger kilde]

På 1700-tallet begynte de som studerte naturen å møtes sosialt. Disse samlingene var mer klubber enn faktiske vitenskapelige miljøer, men hadde felles interesser i spesielle fagfelt. Royal Society i London hadde sitt første møte allerede 28. november 1660, og fikk i 1663 kongelig tittel, "The Royal Society of London for Improving Natural Knowledge". [1] I 1834 brukte William Whewell første gang ordet "forsker" (scientist) om de som studerte naturen i stedet for naturfilosof eller det tyske "naturforscher" (naturforsker). [2] Ut over 1800-tallet ble fagfeltene mer avgrenset, de vitenskapelige metodene ble forbedret, forsker ble et yrke, og forskningsinstitusjoner vokste frem.

Medlemskap[rediger | rediger kilde]

Medlemmer i vitenskapelige miljøer er generelt basert på utdanning, yrke og tilnytning til en institusjon som driver forskning. Mer meritterte forskere bidrar ofte som mentorer for yngre forskere. Det å innfri kravene til forskning og publikasjon og få en doktorgrad er ofte en markør for at man er, eller har vært, del av et vitenskapelig miljø.

Vitenskapelige miljøer er ikke nødvendigvis enige internt, og har normalt ikke talspersoner som uttaler seg på vegne av hele miljøet.

Kontroverser[rediger | rediger kilde]

Noen fagfelt, bl.a. atomkraft, bioteknologi, klimaforskning eller kjønnsforskning er politisk kontroversielle. Forskere kan ikke si at de er uenige uten å legge frem hypoteser og data som støtter deres syn, mens i en politisk debatt kan man ha meninger om betydningen av forskningsresultateten basert på ideologi eller andre hensyn. I 1917 skapte Vilhelm Bjerknes er vitenskapelig miljø i Bergen med fokus på meteorologi, og målinger gjort i Europa. I 1928 brukte man modellene fra dette miljøet på tropiske stormer, men i 1948 viste det seg at temperatur var mer avgjørende enn antatt. Satellitter gav nye data, og på 80-tallet så det ut som temperatur var mindre viktig. Da orkanen Katrina gjorde stor skade rundt New Orleans ble sammenhengen mellom global oppvarming og orkaner politisk kontroversiell. Forskere som i 2005 rapporterte at global oppvarming ikke gav flere men sterkere orkaner ble utsatt for hets og forsøkt diskreditert, oftest av sosiale eller politiske årsaker. Dette førte til veldig mye mer forskning på feltet, og i 2010 var det vitenskapelige miljøet stort sett enige om at både styrke og antall stormer øker som følge av global oppvarming. [3]

Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge har universitetene, som både utdanner og finansierer forskning, vært viktige for de vitenskapelige miljøene. I 2022 var det 23 vitenskapelige miljøer som fikk støtte som sentre for fremragende forskning[4]. I tillegg var det 21 vitenskapelige miljøer som fikk støtte mellom 2003 og 2017.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «History of the Royal Society | Royal Society». royalsociety.org. Besøkt 24. juni 2022. 
  2. ^ «How The Word 'Scientist' Came To Be». NPR.org (engelsk). Besøkt 24. juni 2022. 
  3. ^ «Scientific Controversy | Process of Science». Visionlearning (engelsk). Besøkt 24. juni 2022. 
  4. ^ «Sentre for fremragende forskning». www.forskningsradet.no (norsk). Besøkt 24. juni 2022. 
Wiki letter w.svgDenne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.