Hopp til innhold

Spådomskunst

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Spådom»)
En cyprianus fra 1916, Drømme- og Spaabog, med en astrologisk almanakk fra Tycho Brahes
«Hos Spaa Konen», humoristisk postkort som viser en gammel sannsigerske som spår i kort og tyder hender.
Foto: Fra Nasjonalbibliotekets samlinger

Spådomskunst (å spå, fra norrønt spá, beslektet med latinske specere, 'å se'[1]) er kunsten å forutse framtidige hendelser ved hjelp av overnaturlige krefter som synskhet, tegn i omgivelsene eller beskjeder fra åndemakter. Spådomsutøvelse er kjent i de fleste samfunn på kloden og har i mange kulturer vært del av religiøs praksis.

Moderne naturvitenskap betrakter eldre forestillinger om forutsigelser, varsler og syner i religion og folketro som ren overtro. Den anser også at spådomspraksis i nyreligiøsitet og alternativbevegelsen er psevdovitenskapelig selvbedrag. Det kan gjelde framtids- og personlighetsanalyser som bygger på for eksempel astrologi (stjernetydning) og lesing av tarotkort. I moderne samfunn selges slike spådommer også som bevisst svindel. Horoskop i ukeblader og spådomstjenester på tivoli, teletorg og andre steder kan også sees på som uskyldig underholdning som ikke påstår å fortelle sannheten.

Historie, former og utbredelse

[rediger | rediger kilde]
En spåmann på gata i Taichung i Taiwan i 1989.
Astrologi eller stjernetydning er en flere tusen år gammel pseudovitenskapelig metode og overtro for å forutsi framtiden og få kunnskap om menneskelivet. Bildet viser den estiske spåmannen Igor Mang (født 1949) og en plansje med stjernetegnene i zodiaken.
Foto: Maria Laanjärv, 2014
The Mystic Lady and Love Tester, myntautomat fra 1990-tallet som tilbyr håndanalyse og annet som underholdning i en amerikansk hotellobby.

Fra de tidligste tider har det vært behov for å planlegge for hva som kan skje, og den som hevdet å kunne se inn i framtiden kunne da komme med en spådom eller en profeti. Fra oldtiden er orakelet i Delfi et av de mest kjente. Voluspå («volvens spådom»), det første diktet i Den eldre Edda, er en norrøn skapelsesberetning og dommedagsprofeti. I mange kulturer var der sjamaner som kunne fortelle hvor og når en skulle jakte. Mange spådommer ble gitt etter inntak av berusende eller sanseforandrende droger, røyk og gasser som angivelig satte den spående i rett sinnsstemning eller transe.

Spådommer skjer etter aktivt initiativ fra mennesker, og skiller seg fra religiøse åpenbaringer og profetier der gudene sender sine meldinger overraskende og uoppfordret.[2] Spådomskunst var vanlig i flere oldtidssamfunn og -religioner, mens Bibelen anser steining som passende straff for de som sysler med spådomskunst: «Når en mann eller kvinne har et gjenferd eller en spådomsånd i seg, skal de dø. De skal steines. Deres eget blod kommer over dem.»[3]

Den som utfører spådommer kan kalles «klarsynt», «spåmann» eller «spåkone», «sannsiger» eller «sannsigerske», «tegntyder» og annet. Disse tolker gjerne tegn i nære omgivelser og naturen for å spå, for eksempel i kaffegrut (tasseografi), kort (etter tradisjonen med tarotkort), håndflater, krystallkuler, innvoller, fuglers flukt og ulike naturfenomener. Tidligere var det særlig reisende som dro rundt i Norge og spådde folk for betaling. Gamle fyndord som «menneske spår, men Gud rår» viser at ikke alle tok spådommene like alvorlig.

I mange moderne løssalgsaviser og ukeblader er det annonser for mennesker som fortsatt hevder å kunne spå framtiden. I Norge har blant andre Henning Hai Lee Yang (født i Hongkong i 1949) utgitt flere bøker om ulike spådomsteknikker, særlig kinesiske. I moderne populærkultur og alternativbevegelsen har ellers den franske naturlegen Nostradamus (1503–66) fått mye oppmerksomhet som angivelig sannsiger.

Mens spådomskunst i tradisjonell folketro stort sett har handlet om forutsigelser av det som skal komme, handler spådomskunst i moderne nyreligiøsitet oftere om en form for karakteranalyse.[4]

Forklaring

[rediger | rediger kilde]

Den moderne vitenskapen har studert fenomenet, men aldri funnet bevis eller brukbare indisier på at det er hold i spåkunst. Et vanlig skeptisk utgangspunkt er derfor at spådomskunst ikke dreier seg om overnaturlige fenomener, men snarere om overtro, selvbedrag, gjetninger eller svindel, og at utøvere bevisst eller ubevisst benytter seg av teknikker som blant annet cold og hot reading.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Bokmålsordboka: Spå
  2. ^ Om spådomskunst i Store norske leksikon
  3. ^ [1] Arkivert 13. juli 2020 hos Wayback Machine. 3. Mos. 20:27
  4. ^ «Om spådomskunst innen nyreligiøsitet i Store norske leksikon». Arkivert fra originalen 5. mars 2016. Besøkt 28. september 2018. 

Se også

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Spådomskunst&oldid=24692435»