Hopp til innhold

Magi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Magiker»)
Magi kan også bety tryllekunst.

Magi (av gresk mageia, «trolldomskunst», og magos, en persisk prest,[1] et lånord fra oldpersisk magush, «prest», «vismann», «stjernetyder»; de tre vise menn omtalt i Matteusevangeliet 2,1 kalles magoi,[2] flertall av magos) er ord (trylleformler) og mer eller mindre rituelle handlinger for å utvirke noe eller beskytte mot noe,[3] gjennom forsøk på overnaturlig påvirkning av naturfenomener, dyr eller mennesker, deres eiendeler eller levebrød. Steinalderens helleristninger av dyr regnes som eksempler på jaktmagi.[4]

De tre vise menn, magoi, i en mosaikk i basilikaen Sant'Appolinare Nuovo i Ravenna i Italia.
Romersk forbannelsestavle.

Magi gjennom historien

[rediger | rediger kilde]

Magi er kjent fra alle kulturer. I Nordens oldtid ble den kalt seid og utført av kvinner kalt volver, mens menn som dyrket seid, ble foraktet og beskyldt for ergi («umandighet», homofili). Seidmannen ble trolig knyttet til ergi fordi seid var kvinners domene.[5]

Romerne så med skepsis på magi, som de opplevde som «utenlandsk» og barbarisk, slik som menneskeofring. Men selv brukte de i stor stil andre former for magi - trylleformler, avvergende og helbredende ritualer, beskyttende amuletter og blytavler til å forbanne sine fiender. I UNESCOs World UK Register finnes de rundt 130 forbannelsestavlene av bly eller tinn, funnet i den engelske byen Bath, der de var kastet i den hellige kilden.[6] Tavlene anroper den keltiske gudinnen Sulis med bønn om at stjålne ting tilbakeleveres, og at tyvene rammes av forbannelser. Språket er vulgærlatin,[7] men en av tavlene er på britisk keltisk, den eneste skriftlige overlevering av dette.[8]

Slike tavler er funnet i andre romersk-okkuperte områder, blant annet i en grav i Gallia, der krigsguden Mars anropes.[9] En blytavle funnet i Telegraph Street i London i 1934, er skrevet av en person så rasende at tavlen er gjennomhullet av hele syv spikere. Innrisset står det: «Jeg forbanner Tretia Maria, og hennes liv og sjel og minne og lever og lunger alt blandet i hop, og hennes ord, tanker og minne så hun aldri skal kunne snakke om skjulte ting eller kunne...» (Slutten er tapt).[10]

Renessansen

[rediger | rediger kilde]

Heinrich Cornelius Agrippa (1486-1535) forfattet De Occulta og ble kjent for å angripe og avvise all menneskelig kunnskap (medregnet magi og okkultisme).[11] Nostradamus (15031566) huskes for spådommer, og John Dee (15271608) for sine ordlister for englespråk, etter angivelige samtaler med engler.

Nyere tid

[rediger | rediger kilde]

Giacomo Casanova (1725-1798) fremstilte seg som alkymist og magiker ved Europas hoff når dette lønnet seg. Etter funnet av Rosettasteinen i 1799 som åpnet for forståelse av egyptiske hieroglyfer, ga fra 1822 tilgang til tekstene i den egyptiske dødeboken og andre begravelsesritualer, som påvirket utformingen av angivelig magiske ritualer som utføres i hemmelige ordener.

Alphonse Louis Constant (1810–1875) utga under navnet «Eliphas Levi» Dogme et Rituel de la Heute Magie («Den høyere magis dogmer og ritualer») i 1856. Han var opptatt av kabbala i en europeisk, hermetisk ramme.

Den russiskfødte Helena Petrovna Blavatsky stiftet teosofien og vakte oppsikt når hun angivelig fikk astrale hoder til å sveve forbi; men ble avslørt av brev hun selv hadde skrevet om når og hvordan «miraklene» hennes skulle produseres.[12] Den lukkede orden The Hermetic Order of the Golden Dawn tok opp Aleister Crowley, kjent for sin magiske teori om viljen, thelema. Med seremonier som innbefattet at en kvinne paret seg med en geitebukk, skandaliserte han okkultismen i en slik grad at han i april 1923 ble utvist fra Italia, der han hadde etablert seg på Sicilia.[13] I mai 2000 ble 12 år gamle Diego Piniero-Villar drept med 20-30 knivstikk i Covent Garden i London av en mann som ifølge politiet var «besatt av Aleister Crowley», og hadde endret sitt eget navn fra Henry Bibby[14] til «Alex Crowley» flere år tidligere. Den 52 år gamle drapsmannen var besatt av tanken på barneofringer og så seg ut Piniero-Villar.[15] Også en 15-åring ble alvorlig skadet av knivstikkene.[16]

J.R.R. Tolkien (18921973) og J.K. Rowling (f. 1965) er blant forfattere som har blandet magi inn i bøkene sine.

Seremoniell magi kan dreie seg om små renselsesritualer utført i ensomhet i løpet av minutter, men også kompliserte innvielsesritualer som varer i timer, med mange aktører og rekvisitter. Seremonien kan utføres for å påkalle det magikeren oppfatter som eksistenser fra andre plan, som engler, demoner eller elementånder. Seksualmagi faller innenfor rammene av seremoniell magi, med rituell bruk av samleie i tempelomgivelser. Crowley brukte betegnelsen magick om sitt virke, for å skille det fra den magic som Crowley forbandt med tryllekunster.

Definisjoner av magi

[rediger | rediger kilde]
  • Eliphas Levi: «Magi er naturens hemmeligheters tradisjonelle vitenskap overlevert oss fra magikerne».
  • Golden Dawn: «Magi er kunsten å endre bevissthet med viljen».
  • Aleister Crowley: «Magi er kunsten og vitenskapen å skape forandring i samsvar med viljen» og: «Enhver tilsiktet handling er en magisk handling».
  • Arthur C. Clarkes tredje lov: «Enhver tilstrekkelig avansert teknologi er umulig å skjelne fra magi». (Ikke-magisk definisjon.)
  • Moderne anonym praktiker: «Magi er en målrettet manipulering av energi».

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Sørensen, Jørgen Podemann; Den Store Danske: «magi» i Lex på lex.dk. Hentet 29. april 2025 fra [1]
  2. ^ Müller, Mogens; Den Store Danske: «mager» i Lex på lex.dk. Hentet 29. april 2025 fra [2]
  3. ^ Sørensen, Jørgen Podemann; Den Store Danske: «magi» i Lex på lex.dk. Hentet 29. april 2025 fra [3]
  4. ^ Kværne, Per; Løøv, Margrethe: «magi» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 29. april 2025 fra [4]
  5. ^ Steinsland, Gro (2005). Norrøn religion. Oslo: Pax. s. 325. ISBN 978-82-530-2607-7. 
  6. ^ Curse tablets on UNESCO register
  7. ^ What do Bath's curse tablets tell us?
  8. ^ Sarah Griffiths: May the thief go mad and blind! Daily Mail 25. juni 2014
  9. ^ Kristina Killgrove: Romersk forbannelsestavle, livescience.com 25. januar 2025
  10. ^ Ancient curse tablets, londonguidedwalks.co.uk
  11. ^ «Agrippa Nettesheim», Stanford University
  12. ^ Avsløringen av 1800-tallets seanse-dronning, atlasobscura.com
  13. ^ Gabriele Marino: Italian southern gothic 666, 7.november 2018
  14. ^ For Diego, killer must do 30 years, 27. september 2024, islingtontribune.co.uk
  15. ^ David Rapp: Speak well of the devil, 10. januar 2003, haaretz.com
  16. ^ Stabbed boy had been stalked, BBC 8. mai 2000

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Colquhoun, Ithell; Sword of Wisdom, G. P. Putnam’s Sons 1975
  • Howe, Ellic; The Magicians of the Golden Dawn, Routledge & Kegan Paul 1972
  • Parman, Øistein; Marcello Haugen, Dreyer 1989
  • Regardie, Israel; A Garden of Pomegranates, Llewellyn Publications 1995
  • Wilson Colin; the Occult, Granada 1981
  • Roland mquill; "the rareindoustring" 1944

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]