John M. Turner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
John M. Turner
The Turner family.jpg
Født11. desember 1913
Død1993
Nasjonalitet Norge, Storbritannia, Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927)
Utmerkelser Krigskorset

John Maurice Turner (født 11. desember 1913, død 14. januar 1993 i London[1]) var en norsk-britisk militæroffiser. Han spilte en sentral rolle i organiseringen av etterretningsvirksomhet og motstandsarbeid i det okkuperte Norge under andre verdenskrig. Han ble tildelt Krigskorset, Norges fremste utmerkelse, for sin innsats.

Turner ble etter krigen norsk statsborger.[2]

Familie[rediger | rediger kilde]

Stongfjorden med den fabrikken der Turners far var direktør

Turner mor, Aslaug Pettersen, var norsk og han vokste opp ved Stongfjorden i Askvoll i Sogn og Fjordane. Hans britiske far, Maurice Russel Turner, var direktør for aluminiumsfabrikken Stangfjorden Elektrokemiske Fabriker eid av British Aluminium Company.[3] Familien tok seg etter krigsutbruddet over til Storbritannia.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Turner mottok Krigskorset med sverd, Norges høyeste utmerkelse

Før han ble mobilisert tok Turner utdannelse til maskiningeniør. Turner tilhørte infanteriregimentet Green Howards og tjenestegjorde på Shetland da han i august 1941 ble gitt oppdrag for etterretningsorganisasjonen Secret Intelligence Service. Turner snakket norsk og arbeidet resten av krigen i organisasjonens norske og skandinaviske avdeling som ble ledet av Eric Welsh. Han var som nestkommanderende i Norges-avdelingen sentral i organiseringen av agentvirksomhet i Norge og bidro til oppbyggingen av det norske motstandsarbeidet.[4]

Særlig opprettelsen av radiostasjoner som kunne sende etterretninger om tysk militær virksomhet var av stor betydning. Turner fikk blant annet organisert det slik at hans fetter Louis Pettersen ved hjelp av Shetlandsgjengen ble satt over fra Shetland til Staveneset i Sunnfjord, der han opererte under dekke av å være gårdsgutt hos deres felles bestemor.[5] Pettersen ble senere tildelt Krigskorset for leveranser av utstyr, oppbygning av etterretningsorganisasjon og organisering av flyktningtjeneste i bergensområdet.

I etterkant av Telavåg-tragedien i april 1942 var flere av radiosenderne på Vestlandet og gruppene som opererte dem i en farefull situasjon. Turner deltok i en redningsekspedisjon med Catalina-flyet «Vingtor», for å evakuere tre menn, en kvinne og et barn, som var i fare på grunn av operasjonen av en hemmelig radiosender.[6] Toktet gikk til Staveneset i Sunnfjord for å hente ut agentene Ole Hoff Snefjellå og Eivind Viken.[7] Turner deltok i operasjonen som kjentmann. Operasjonen var ledet av kaptein Finn Lambrechts, og hele den øvrige besetning ble hedret med Krigskorset, inkludert Turner.[8][9] Turner var den første utlending som mottok denne utmerkelsen og den ble overrakt av kong Haakong personlig.[10]

Turner var fra august 1943 og ut krigen stasjonert ved den norske legasjonen i Stockholm,[11] der han under dekknavnet «kaptein Jon Pettersen», organiserte virksomheten til Secret Intelligence Service.[11] I Stockholm arbeidet han blant annet sammen med Knut Løfsnes.[12]


Utmerkelser
Krigskorset med sverd stripe.svg
Krigskorset med sverd

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dødsannonse, Aftenposten, morgenutgaven 18. januar 1993, s. 11.
  2. ^ Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, s. 54.
  3. ^ «British Aluminium Company», Sogn og Fjordane fylkesleksikon, besøkt 9. januar 2010.
  4. ^ Christensen, Dagg (1988). En spion går i land. Brødrene Snefjellås utrolige innsats på norskekysten under krigen. Oslo: Damm. 
  5. ^ Bjørn A. Rørholt: Usynlige soldater, Oslo: Aschehoug, 1990, s. 89.
  6. ^ Usynlige soldater, Oslo: Aschehoug, 1990, s. 134–136.
  7. ^ Dag Christensen: Hemmelig agent i Norge, Oslo: Hjemmets bokforlag, 1987, s. 79–80.
  8. ^ Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, s. 54.
  9. ^ Asbjørn Barlaup: «På vingene for Norge», VG, 8. februar 1947, s. 11.
  10. ^ «Minneord (John Turner)». Bergens Tidende. 9. februar 1993. 
  11. ^ a b Bjørn Rørholt: «John Maurice Turner», Aftenposten, 28. januar 1993, s. 11.
  12. ^ Pryser, Tore (red.) (2000). Okkupasjonshistoriske sideblikk. En artikkelsamling. Lillehammer: Høgskolen i Lillehammer.