Rudolf Kerner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rudolf Kerner
Født21. feb. 1910Rediger på Wikidata
Saarbrücken
Død1998Rediger på Wikidata
BeskjeftigelsePolitibetjent, Medarbeider i gestapo Rediger på Wikidata
NasjonalitetTyskland
Medlem avSchutzstaffel

Rudolf Kerner (født 21. februar 1910 i Saarbrücken i Tyskland, død 1998)[1] var en tysk SS-offiser som var sjef for det tyske sikkerhetspolitiet i Kristiansand fra 1941. Han var han ansvarlig for flere tilfeller av tortur og drap på fanger.

Kerner ble etter krigen dømt til døden, men dette ble omgjort til livstid. Han ble løslatt allerede i 1953 og deportert til Tyskland.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Etter å ha tatt artium i Saarbrücken gjennomførte Kerner en ett-årig yrkesutdannelse ved en skomakerfagskole i Pirmasens, og deretter arbeidet han fra 1932 til 1936 i sin mors skobutikk. I 1935 ble han medlem i NSDAP. Da butikken ble solgt søkte Kerner om en stilling i politiet, og ble opptatt som politiaspirant hos Statspolitiet i Saarbrücken. I juli 1937 besto han en opptaksprøve til Det kriminaltekniske institutt (som senere endret navn til politilederskole) i Berlin. Kerner begynte som elev ved denne lederskolen i februar 1938, og etter bestått eksamen ble han utnevnt til assisterende Kriminalkommissar og beordret til Statspolitiembedet i Linz med virkning fra 1. mars 1939. Der gjennomgikk han ytterligere et halvt års praktisk opplæring før han ble utnevnt til Kriminalkommissar på prøve.

De første krigsårene[rediger | rediger kilde]

Utstilling fra «Skrekkens hus» i Kristiansand som viser den lokale Gestapo-sjefen Rudolf Kerner i sitt kontor i Statsarkivet i byen. Arkivet er i dag det eneste bevarte Gestapo-hovedkvarter i Norge.

1. februar 1940 ble Kerner forfremmet til Kriminalkommissar, og fikk sin egen avdeling som skulle jobbe med saker mot kommunister. Avdelingen hadde imidlertid lite å gjøre, og Kerner ble i tillegg gitt kommandoen for en spesialavdeling som etterforsket saker vedrørende homoseksualitet og illegale aborter. I juli 1941 ble han beordret til Wiesbaden, hvor han ble utnevnt til SS-Obersturmführer. Deretter ble han beordret til en Einsatzkommando i Metz, hovedstaden i Lorraine-regionen i Frankrike.

Den 30. august 1941, etter at han egentlig var blitt beordret tilbake til Linz, fikk Kerner ordre om å melde seg i Oslo så snart som mulig. Han ankom der den 3. september og ble beordret til å ta ledelsen for Sicherheitspolizei i Kristiansand.

Kristiansand[rediger | rediger kilde]

I 1942 overtok Gestapo Statsarkivet i Kristiansand. Den lokale Gestapo-sjefen var Rudolf Kerner, og det var han som bestemte hvem som skulle avhøres. I løpet av krigen var rundt 3 500 nordmenn fra Sørlandet arrestert på Arkivet i mer enn fire dager. Over 400 ble hensynsløst torturert og pint av det tyske sikkerhetspolitiet (Gestapo), og 162 omkom i konsentrasjonsleirer eller ble henrettet.[2] En av de torturerte var motstandsmannen Louis Hogganvik.[3] Navnene er preget på en bauta utenfor bygningen. «Skrekkens hus», som Arkivet ble kalt, er i dag det eneste bevarte Gestapo-hovedkvarter i Norge, og fremstår nesten autentisk.

Han nådde graden i Hauptsturmführer i SS.

Rettsoppgjøret etter krigen[rediger | rediger kilde]

I 1946 avla Kerner flere rapporter om det tyske sikkerhetspolitiets aksjoner på Sørlandet under den andre verdenskrigen sammen med det norske Statspolitiet. Rapportene inngikk trolig i en samlet framstilling til bruk som felles avhørsdokument i landssviksaker og rettssakene mot tyske Gestapo-folk. Originalrapportene finnes trolig på Riksarkivet i Oslo, og gjenparter finnes ved Statsarkivet i Kristiansand og visstnok også ved Norges Hjemmefrontmuseum.

Kerner og hans medarbeidere ble den 16. juni 1947 dømt til døden for forbrytelser mot straffelovens § 233, jf. lov nr 14 av 13. desember 1946 – forbrytelser mot norske patrioter. Kerner ble opprinnelig tiltalt for blant annet å ha henrettet en rekke sovjetiske krigsfanger. Grunnlaget for tiltalen var at samtlige av disse drapene var gjennomført uten at det forelå dom eller rettsbehandling. Likevel frifant Høyesterett Kerner på dette punktet, da det var mangelfullt bevisgrunnlag for hvorvidt minstekravene for en lovlig henrettelse var blitt oppfylt. Dødsstraffen ble i 1948 omgjort til livsvarig fengsel. Kerner ble løslatt i oktober 1953 og returnert til Tyskland.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 6. mai 2020. Besøkt 21. juni 2010. 
  2. ^ Stiftelsen Arkivet: Arkivets historie
  3. ^ «Stiftelsen Arkivet: Louis Hogganvik - Valgte å ta sitt eget liv». Arkivert fra originalen 20. oktober 2008. Besøkt 25. april 2010. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]