Ole Wehus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ole Wehus
Født 25. juni 1909
Kristiansand
Død 10. mars 1947 (37 år)
Oslo
Yrke Statspolitimann
Nasjonalitet Norge
Troskap Tyskland Tyskland
Tjenestetid 1939-1945
Senere arbeid Avhørspesialist

Ole Wehus (født 25. juni 1909 i Kristiansand, død 10. mars 1947 i Oslo) var en norsk statspolitimann som ble dømt for å ha utført tortur og for landssvik under andre verdenskrig, og deretter henrettet.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Wehus ble født i Kristiansand. Foreldrene var Ole O. og Maren Wehus, født Eriksen. Han ble døpt og konfirmert i Kristiansand domkirke. Han fullførte syvårig folkeskole, og gikk deretter to år på middelskolen, men fullførte ikke. Han gikk så et halvt år på handelsgymnasiet i Kristiansand i 1926. Han arbeidet i foreldrenes skinnforretning frem til 1939.

Nasjonal Samling[rediger | rediger kilde]

Wehus meldte seg inn i Nasjonal Samling i 1934. I 1937 var han med på å danne Kristiansands lag av frivillig norsk Arbeidstjeneste. Han meldte seg frivillig sent i 1939 til fronten i vinterkrigen. Han ble utnevnt til undersersjant i Finland i 1940, men endte opp med lungebetennelse og ble sendt hjem samme år uten å ha vært i kamp.

Tysk tjeneste[rediger | rediger kilde]

Wehus ble ansatt i det norske statspolitiet/STAPO 7. april 1942. Han forsøkte å melde seg inn i Germanske-SS Norge og senere Den norske legion, men ble nektet av Statspolitiet. Han begynte å arbeide for SIPO og var tolk for Gestapo i Kristiansand i 1942. Ikke lenge etter fant Gestapo ut at han hadde andre egenskaper, og han ble satt i gang med forhør og systematisk tortur av nordmenn på Arkivet i Kristiansand. Det er funnet bevis for at Wehus gikk lenger i torturen under forhør enn han ble bedt om.[1] Etter krigen ble han dømt under det norske landssvikoppgjøret. Saken mot ham startet i lagmannsretten i Kristiansand 20. november 1946, og tiltalebeslutningen lød i tillegg til alle torturtilfellene også på overlagt drap på Leif Tofte og deltagelse i henrettelse av Ragnvald Andersen etter en ulovlig dom.[2] Statsadvokaten la ned påstand om dødsstraff.[3] Lagmannsretten fastsatte under dissens straffen til livsvarig tvangsarbeid, tre av lagdommerne stemte for dødsstraff.[4] Dommen ble anket til Høyesterett av statsadvokaten som var enig med mindretallet i lagmannsretten og enstemmig fastsatte dommen til dødsstraff.[5] Wehus ble henrettet 10. mars 1947Akershus festning i Oslo.[6] Han er beskrevet som den verste torturisten under andre verdenskrig i Norge etter Henry Rinnan.[1]

Personer som Wehus har torturert[rediger | rediger kilde]

Listen er ikke utfyllende
  • Sigbjørn Gjeiskeli – Bykle
  • Salmind Gjeiskeli – Bykle
  • Ole A. Lauen – Lyngdal
  • Tor Njaa – Flekkefjord
  • Leiv Kvaavik – Lyngdal
  • Martin Reksten – Hidra
  • Guttorm Stray – Kristiansand
  • Jon Hoskuld Seland – Lyngdal
  • Ivar Christensen – Kristiansand
  • Ragnvald Ugland – Evje
  • Thor Haug – Kristiansand
  • Harald Gundersen – Notodden
  • Olav Dølemo – Evje
  • Alf Mardon Fiveland – Farsund
  • Per Dahl Pedersen – Kristiansand/Farsund
  • Ernst Hansen-Tangen – Kristiansand
  • Nils J. Grønn – Farsund
  • Leif Lund Petersen – Farsund
  • Jacob M. Frøyland – Farsund
  • Birger Larson-Fedde – Farsund
  • Reinert P. Gustavsen – Farsund
  • Georg Pedersen – Farsund
  • Georg L. Mejlender – Farsund
  • P.W.K. Dietrichson – Farsund
  • Fritjov Høiland – Farsund
  • Tobias Vegge – Lyngdal
  • Ole A. Vegge – Lyngdal
  • Andreas H. Albrektsen – Farsund
  • Thoralf Johansen – Flekkefjord
  • Pål Eiken – Eiken
  • Toralf Hultmann – Kristiansand
  • Enok Hestad – Lyngdal
  • Oluf Bakken Andersen – Kristiansand
  • John Eikås – Audnedal
  • Odd Kåre Trønnes – Kristiansand
  • Anders Aabel – Birkenes
  • Søren Aabel – Birkenes
  • Gunvald Tveit – Arendal
  • Ragnar Gressholt – Oslo

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Kristen Taraldsen: Ti i krig, Fædrelandsvennen 1998, ISBN 8290581289
  2. ^ «TIltalebeslutningen mot Ole Wehus et fryktelig dokument». Aftenposten. 21. november 1946. s. 2. 
  3. ^ «Påstand om dødsstraff for Ole Wehus». Aftenposten. 7. desember 1946. s. 1. 
  4. ^ «Wehus dømt til livsvarig tvangsarbeid. Lagdommerne stemte for dødsstraff.». Aftenposten. 16. desember 1946. s. 2. 
  5. ^ «Ole Wehus enstemmig dømt til døden i Høyesterett». Aftenposten. 27. februar 1947. s. 1. 
  6. ^ «Dødsdommen over Wehus fullbyrdet». Aftenposten. 11. mars 1947. s. 6.