Ole Wehus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ole Wehus
Født25. juni 1909[1]Rediger på Wikidata
Kristiansand[1]Rediger på Wikidata
Død10. mars 1947Rediger på Wikidata (37 år)
Akershus slott og festningRediger på Wikidata
Henrettelse ved skyting
Beskjeftigelse Statspolitimann
Parti Nasjonal SamlingRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
TroskapTyskland Tyskland
Tjenestetid1939-1945
Deltok iAndre verdenskrig

Ole Wehus (født 25. juni 1909 i Kristiansand, død 10. mars 1947 i Oslo) var en norsk statspolitimann som ble dømt for å ha utført tortur og for landssvik under andre verdenskrig. Han ble etter krigen dømt til døden og deretter henrettet.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Wehus ble født i Kristiansand. Foreldrene var Ole O. og Maren Wehus, født Eriksen. Han ble døpt og konfirmert i Kristiansand domkirke. Han fullførte syvårig folkeskole, og gikk deretter to år på middelskolen, men fullførte ikke. Han gikk så et halvt år på handelsgymnasiet i Kristiansand i 1926. Han arbeidet i foreldrenes skinnforretning frem til 1939.

Nasjonal Samling[rediger | rediger kilde]

Wehus meldte seg inn i Nasjonal Samling i 1934. I 1937 var han med på å danne Kristiansands lag av frivillig norsk Arbeidstjeneste. Han meldte seg frivillig sent i 1939 til fronten i vinterkrigen. Han ble utnevnt til undersersjant i Finland i 1940, men endte opp med lungebetennelse og ble sendt hjem samme år uten å ha vært i kamp.

Tysk tjeneste[rediger | rediger kilde]

Wehus ble ansatt i det norske statspolitiet/STAPO 7. april 1942. Han forsøkte å melde seg inn i Germanske-SS Norge og senere Den norske legion, men ble nektet av Statspolitiet. Han begynte å arbeide for SIPO og var tolk for Gestapo i Kristiansand i 1942. Ikke lenge etter fant Gestapo ut at han hadde andre egenskaper, og han ble satt i gang med forhør og systematisk tortur av nordmenn på Arkivet i Kristiansand. Det er funnet bevis for at Wehus gikk lenger i torturen under forhør enn han ble bedt om.[2]

Etter krigen ble han dømt under det norske landssvikoppgjøret. Saken mot ham startet i lagmannsretten i Kristiansand 20. november 1946, og tiltalebeslutningen lød i tillegg til alle torturtilfellene også på overlagt drap på Leif Tofte og deltagelse i henrettelse av Ragnvald Andersen etter en ulovlig dom.[3] Statsadvokaten la ned påstand om dødsstraff.[4] Lagmannsretten fastsatte under dissens straffen til livsvarig tvangsarbeid, tre av lagdommerne stemte for dødsstraff.[5] Dommen ble anket til Høyesterett av statsadvokaten som var enig med mindretallet i lagmannsretten og enstemmig fastsatte dommen til dødsstraff.[6] Wehus ble henrettet 10. mars 1947 på Akershus festning i Oslo.[7] Han er beskrevet som den verste torturisten under andre verdenskrig i Norge, etter Henry Rinnan.[2]

Personer som Wehus har torturert[rediger | rediger kilde]

Listen er ikke utfyllende
  • Sigbjørn Gjeiskeli – Bykle
  • Salmind Gjeiskeli – Bykle
  • Ole A. Lauen – Lyngdal
  • Tor Njaa – Flekkefjord
  • Leiv Kvaavik – Lyngdal
  • Martin Reksten – Hidra
  • Guttorm Stray – Kristiansand
  • Jon Hoskuld Seland – Lyngdal
  • Ivar Christensen – Kristiansand
  • Ragnvald Ugland – Evje
  • Thor Haug – Kristiansand
  • Harald Gundersen – Notodden
  • Olav Dølemo – Evje
  • Alf Mardon Fiveland – Farsund
  • Per Dahl Pedersen – Kristiansand/Farsund
  • Ernst Hansen-Tangen – Kristiansand
  • Nils J. Grønn – Farsund
  • Leif Lund Petersen – Farsund
  • Jacob M. Frøyland – Farsund
  • Birger Larson-Fedde – Farsund
  • Reinert P. Gustavsen – Farsund
  • Georg Pedersen – Farsund
  • Georg L. Mejlender – Farsund
  • P.W.K. Dietrichson – Farsund
  • Fritjov Høiland – Farsund
  • Tobias Vegge – Lyngdal
  • Ole A. Vegge – Lyngdal
  • Andreas H. Albrektsen – Farsund
  • Thoralf Johansen – Flekkefjord
  • Pål Eiken – Eiken
  • Toralf Hultmann – Kristiansand
  • Enok Hestad – Lyngdal
  • Oluf Bakken Andersen – Kristiansand
  • John Eikås – Audnedal
  • Odd Kåre Trønnes – Kristiansand
  • Anders Aabel – Birkenes
  • Søren Aabel – Birkenes
  • Gunvald Tveit – Arendal
  • Ragnar Gressholt – Oslo

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Folketellingen i Norge i 1910, histreg.no
  2. ^ a b Kristen Taraldsen: Ti i krig, Fædrelandsvennen 1998, ISBN 8290581289
  3. ^ «TIltalebeslutningen mot Ole Wehus et fryktelig dokument». Aftenposten. 21. november 1946. s. 2. 
  4. ^ «Påstand om dødsstraff for Ole Wehus». Aftenposten. 7. desember 1946. s. 1. 
  5. ^ «Wehus dømt til livsvarig tvangsarbeid. Lagdommerne stemte for dødsstraff.». Aftenposten. 16. desember 1946. s. 2. 
  6. ^ «Ole Wehus enstemmig dømt til døden i Høyesterett». Aftenposten. 27. februar 1947. s. 1. 
  7. ^ «Dødsdommen over Wehus fullbyrdet». Aftenposten. 11. mars 1947. s. 6.