Herbert Stanley Morrison

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Herbert Stanley Morrison
Herbert Morrison 1947.jpg
Født3. jan. 1888[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
London[5]Rediger på Wikidata
Død6. mars 1965[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (77 år)
SidcupRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Politiker[6]Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Det kongelige råd
  • Member of the 41st Parliament of the United Kingdom (1955–1959)
  • Member of the 40th Parliament of the United Kingdom (1951–1955)
  • Member of the 39th Parliament of the United Kingdom (1950–1951)
  • Member of the 38th Parliament of the United Kingdom (1945–1950)
  • Member of the 37th Parliament of the United Kingdom (1935–1945)
  • medlem av Storbritannias 35. parlament (1929–1931)
  • medlem av Storbritannias 33. parlament (1923–1924)
  • medlem av Europarådets parlamentarikerforsamling (1949–1950)
  • medlem av Europarådets parlamentarikerforsamling (1954–1956)
  • medlem av Overhuset (1959–1965)
  • Home Secretary (1940–1945)
  • Secretary of State for Transport (1929–1931)
  • Shadow Leader of the House of Commons (1951–1955)
  • member of London County Council
  • Liste over Storbritannias utenriksministre (1951–1951)
  • president for Det kongelige råd (1945–1951)
  • leder av Underhuset (1945–1951)
  • Minister of Supply (1940–1940) Rediger på Wikidata
Ektefelle Margaret Kent (1919–)[7], Edith Meadowcroft (1955–)[7]Rediger på Wikidata
Far Henry Morrison[8]Rediger på Wikidata
Barn Mary Joyce MorrisonRediger på Wikidata
Parti Labour PartyRediger på Wikidata
Nasjonalitet Storbritannia, Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927)Rediger på Wikidata

Herbert Stanley Morrison, baron Morrison av Lambeth, (født 3. januar 1888 i London, England, død 6. mars 1965 i Sidcup) var en britisk politiker fra Labour Party. Han holdt en rekke ulike ledende stillinger i regjeringen, deriblant satt han som innenriksminister, utenriksminister og visestatsminister.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Morrison var sønn av en politikonstabel og ble født i Lambeth i London. Som nyfødt mistet han synet på det høyre øyet på grunn av en infeksjon på øyet. Som mange tidlige ledere av Labour Party, hadde han lite formell utdanning og han sluttet på skolen i en alder av 14 år for å bli visergutt.

Politisk karriere[rediger | rediger kilde]

Hans tidlige politikk var fylt med radikale meninger, og han var i en kortere periode interessert i den sosialdemokratiske føderasjonen til Independent Labour Party (ILP). Fordi han var en militærnekter, jobbet han i et gartneri i Letchworth under den første verdenskrigen.

Morrison sluttet seg til Labour Party etter 1. verdenskrig og han ble valgt til Metropolitan Borough of Hackney i 1919. Morrison satt som ordfører i 1920–1921. Han ble valgt inn til London County Council i 1922 og etter valget i 1923 ble han medlem av parlamentet for distriktet Hackney i indre London. Morrison ble utnevnt til minister for transport etter valget i 1929.

Morrison satt i London County Council, og ved valget i 1933 ble han til å lede Labour Group. Dette ga ham kontrollen over nesten alle kommunale tjenester i London. Hans viktigste prestasjoner i dette embetet inkluderte samlingen av buss, trikk og trolleybuss-tjenester med og etableringen av London Passenger Transport Board (på folkemunne kjent som London Transport) i 1933.

Han skapte også Metropolitan Green Belt rundt Londons forsteder. Han konfronterte regjeringen med at de nektet å finansiere utskiftingen av Waterloo Bridge, og til slutt ble de enige om å betale 60% av kostnadene ved den nye broen. Ved valget i 1935 ble Morrison igjen valgt inn til House of Commons og umiddelbart utfordret han Clement Attlee når det gjaldt ledelsen av partiet.

Morrison måtte ta mange potensielt upopulære og omstridte avgjørelser på grunn av omstendighetene rundt utbruddet av den andre verdenskrigen. Den 21. januar 1941 forbød han avisen Daily Worker på grunn av deres pro-sovjetiske holdninger. Dette forbudet varte i til sammen 18 måneder før det ble opphevet igjen.

Etter Ernest Bevins avgang som utenriksminister tok Morrison over hans rolle, men han følte seg ikke videre komfortabel i utenriksdepartementet. Han holdt en aggressiv holdning mot Irans demokratiske sosialistiske statsminister Mohammed Mosaddeq. Morrison satt som utenriksminister på tidspunktet for avsløringen om dobbeltagentene Guy Burgess og Donald Duart Maclean som spionerte til fordel for Sovjetunionen.

Annet[rediger | rediger kilde]

Etter valget i 1959 ble han gjort til livstidspeer som baron Morrison av Lambeth.

Hans sønnesønn Peter Mandelson var statsråd i Labour-regjeringene til statsministerne Tony Blair og Gordon Brown.

Det vakte en viss oppsikt da den daværende verdenslederen for Frelsesarmeen, general Frederick Coutts forrettet ved Morrisons begravelse i 1965.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Herbert Morrison, Munzinger IBA 00000000763, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id morrison-herbert-stanley[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b The Peerage, oppført som Herbert Stanley Morrison, Baron Morrison of Lambeth, The Peerage person ID p19164.htm#i191631, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 11878501X, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 25. juni 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b The Peerage person ID p19164.htm#i191631, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]