Andesflamingo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Andesflamingo
Nomenklatur
Phoenicoparrus andinus[1]
Philippi, 1854
Synonymi
Phoenicopterus andinus
Populærnavn
andesflamingo
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenPhoenicopteriformes
FamilieFlamingoer
SlektPhoenicoparrus
Miljøvern
IUCNs rødliste:[2] Besøkt 2016-03-29
ver 3.1
VU - SårbarUtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig
VU - Sårbar

VU — Sårbar

Økologi
Habitat: grunne saltsjøer i stor høyde
Utbredelse: Andesregionen

Andesflamingo (Phoenicoparrus andinus) er en monotypisk storvokst vadende fugler i flamingofamilien og holder til høyt i Andesfjellene i Sør-Amerika. Arten er en av to arter i slekten Phoenicoparrus (andesflamingoer) og en av fire arter på den vestlige halvkule. Ifølge IUCNs rødliste er arten sårbar.[2] Den står også oppført på CITES liste II.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Andesflamingoer ved Laguna Colorada, Bolivia
(Phoenicoparrus andinus)

Andesflamingoen blir cirka 102–110 cm og veier omkring 2–2,4 kg. Hodet, nakken og overbrystet er karminrødt, mens fjærdrakten ellers for det meste er rosa og hvitrosa. Flygefjærene er sorte og danner en sort triangel på bakparten av kroppen når vingene er sammenslått. Arten er eneste flamingoarten med gule lemmer og føtter, som dessuten mangler baktå. Arten har overnebb med dyp kjøl. Nebbet er rosagult innerst og har en rød flekk mellom neseborene. Den ytre halvdelen er mer utpreget sort enn hos punaflamingo (P. jamesi).[3]

Utbredelse og habitat[rediger | rediger kilde]

Andesflamingoen habiterer grunne saltsjøer i store høyder på altiplano i Andes, stort sett mellom 2 500 og 4 950 moh. (typisk 3 500–4 500 moh.) og fra det søndre Peru gjennom Bolivia og til det nordlige Chile og det nordvestre Argentina, inkludert lavlandsinnsjøen Laguna Mar Chiquita i det nordre sentrale Argentina. Noen fugler er dessuten observert ved våtmarksområder i lavlandet i det sørlige Peru og sørlige Brasil.[3]

I 2010 ble den globale populasjonen estimert til cirka 38 600–38 700 individer.[3]

Atferd[rediger | rediger kilde]

Arten er filtereter og spiser hovedsakelig kiselalger (Bacillariophyceae), og spesielt alger i slekten Surirella. Når arten søker etter mat er det stort sett i sedimenter som er virvlet opp nær overflaten, og bare nebbet føres ned i vannet. Dette har sammenheng med nebbkonstruksjonen og filtermekanismen hos denne arten. Fuglene opptrer spredt utover på grunnene og rusler rolig omkring når dem søker etter næring, og de tar av og til pauser.[3]

Eggleggingen skjer i tidsrommet desember–januar, i kolonier på flere tusen par - ofte i en miks med punaflamingo (P. jamesi) og chileflamingo (Phoenicopterus chilensis). Som alle flamingoer legger den som regel kun ett, kritthvitt egg. Inkubasjonstiden er cirka 28 dager. Avkommet har grå dun og får først voksen fjærdrakt etter de har fylt tre år.[3]

I områder hvor innsjøene fryser til om vinteren, migrerer fuglene til lavereliggende isfrie områder i Andes og til punaen og slettelandet i Argentina. Noen år overvintrer mer enn 50% av fuglene ved Laguna Melincué og våtmarksområdene rundt, i det sentrale Argentina. Ellers er innsjøene Poopó og Uru Uru i Bolivia viktige overvintringsområder for arten.[3]

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[4] Norske navn følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017, 2020).[5][6][7] Eventuelle beskrivelser i parentes er ikke offentlige, men kun midlertidige i påvente av et offentlig navn.

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ del Hoyo, J. (2016). Flamingos (Phoenicopteridae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. Besøkt 2016-03-26
  2. ^ a b BirdLife International. 2014. Phoenicoparrus andinus. The IUCN Red List of Threatened Species 2014: e.T22697387A61995768. Besøkt 2016-03-27
  3. ^ a b c d e f del Hoyo, J., Boesman, P. & Garcia, E.F.J. (2016). Andean Flamingo (Phoenicoparrus andinus). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. Besøkt 2016-03-27
  4. ^ Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Flamingos (Phoenicopteridae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.phoeni1.01
  5. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07
  6. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php Besøkt 2017-12-28
  7. ^ Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Andesflamingo&oldid=21069441»