Andesflamingo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Andesflamingo
Andesflamingo
Vitenskapelig(e)
navn
:
Phoenicoparrus andinus[1]
Philippi, 1854
Phoenicopterus andinus
Norsk(e) navn: andesflamingo[2]
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Phoenicopteriformes
Familie: Flamingoer
Slekt: Phoenicoparrus
IUCNs rødliste: [3] Besøkt 2016-03-29
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigVU - Sårbar

VU — Sårbar

Habitat: grunne saltsjøer i stor høyde
Utbredelse: Andesregionen

Andesflamingo (Phoenicoparrus andinus) er en storvokst vadende fugler i flamingofamilien og holder til høyt i Andesfjellene i Sør-Amerika. Arten er en av to arter i slekten Phoenicoparrus (andesflamingoer) og en av fire arter på den vestlige halvkule. Ifølge IUCNs rødliste er arten sårbar.[3] Den står også oppført på CITES liste II.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Andesflamingoer ved Laguna Colorada, Bolivia

Andesflamingoen blir cirka 102–110 cm og veier omkring 2–2,4 kg. Hodet, nakken og overbrystet er karminrødt, mens fjærdrakten ellers for det meste er rosa og hvitrosa. Flygefjærene er sorte og danner en sort triangel på bakparten av kroppen når vingene er sammenslått. Arten er eneste flamingoarten med gule lemmer og føtter, som dessuten mangler baktå. Arten har overnebb med dyp kjøl. Nebbet er rosagult innerst og har en rød flekk mellom neseborene. Den ytre halvdelen er mer utpreget sort enn hos punaflamingo (P. jamesi).[4]

Utbredelse og habitat[rediger | rediger kilde]

Andesflamingoen habiterer grunne saltsjøer i store høyder på altiplano i Andes, stort sett mellom 2 500 og 4 950 moh. (typisk 3 500–4 500 moh.) og fra det søndre Peru gjennom Bolivia og til det nordlige Chile og det nordvestre Argentina, inkludert lavlandsinnsjøen Laguna Mar Chiquita i det nordre sentrale Argentina. Noen fugler er dessuten observert ved våtmarksområder i lavlandet i det sørlige Peru og sørlige Brasil.[4]

I 2010 ble den globale populasjonen estimert til cirka 38 600–38 700 individer.[4]

Atferd[rediger | rediger kilde]

Arten er filtereter og spiser hovedsakelig kiselalger (Bacillariophyceae), og spesielt alger i slekten Surirella. Når arten søker etter mat er det stort sett i sedimenter som er virvlet opp nær overflaten, og bare nebbet føres ned i vannet. Dette har sammenheng med nebbkonstruksjonen og filtermekanismen hos denne arten. Fuglene opptrer spredt utover på grunnene og rusler rolig omkring når dem søker etter næring, og de tar av og til pauser.[4]

Eggleggingen skjer i tidsrommet desemberjanuar, i kolonier på flere tusen par - ofte i en miks med punaflamingo (P. jamesi) og chileflamingo (Phoenicopterus chilensis). Som alle flamingoer legger den som regel kun ett, kritthvitt egg. Inkubasjonstiden er cirka 28 dager. Avkommet har grå dun og får først voksen fjærdrakt etter de har fylt tre år.[4]

I områder hvor innsjøene fryser til om vinteren, migrerer fuglene til lavereliggende isfrie områder i Andes og til punaen og slettelandet i Argentina. Noen år overvintrer mer enn 50% av fuglene ved Laguna Melincué og våtmarksområdene rundt, i det sentrale Argentina. Ellers er innsjøene Poopó og Uru Uru i Bolivia viktige overvintringsområder for arten.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ del Hoyo, J. (2016). Flamingos (Phoenicopteridae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. Besøkt 2016-03-26
  2. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  3. ^ a b BirdLife International. 2014. Phoenicoparrus andinus. The IUCN Red List of Threatened Species 2014: e.T22697387A61995768. Besøkt 2016-03-27
  4. ^ a b c d e f del Hoyo, J., Boesman, P. & Garcia, E.F.J. (2016). Andean Flamingo (Phoenicoparrus andinus). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. Besøkt 2016-03-27

Literatur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]