Alliance of American Football

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Alliance of American Football
IdrettAmerikansk fotball
Stiftet20. mars 2018 (2018-03-20)
Nedlagt17. april 2019 (konkurs)[1]
GrunnleggerCharlie Ebersol og Bill Polian
Første sesong2019
LandUSA
HovedkvarterSan Francisco, California [2]
Antall lag8

Alliance of American Football (AAF) var[1] en profesjonell amerikansk fotball-liga som utspilte deler av en sesong i 2019.[3] AAF bestod av åtte lag i sørlige og vestlige USA, hvorav syv av dem lå i byregioner som allerede hadde en eller flere store sportsfranchiser.

AAF, som ble grunnlagt av Charlie Ebersol og Bill Polian, spilte sine første kamper 9. februar 2019, seks dager etter National Football Leagues (NFL) Super Bowl LIII. Ligaen skulle ha et 10-ukers seriespill som skulle avsluttes med en mesterskapskamp 27. april. Etter åtte uker ble derimot ligaens aktiviteter suspendert 2. april som følge av konflikt mellom ligaens grunnleggere og Thomas Dundon, som kjøpte en kontrollerende andel i ligaen ikke lenge etter sesongstart.[4][5] To dager senere annonserte ligaen at alle spillere hadde blitt frigitt fra kontraktene.[6] 17. april 2019 søkte AAF om "Chapter 7".[1][7]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Filmskaperen Charlie Ebersol ble inspirert til å grunnlegge AAF etter å ha produsert dokumentaren This Was the XFL for ESPN Films sin serie, 30 for 30. Etter å ha undersøkt bakgrunnen for XFL kom han frem til at konseptet var levedyktig, men at sluttproduktet var både dårlig utført samt bestod av dårlig spillenivå. Han begynte utformingen av AAF i februar 2017, omtrent samtidig som rykter om at en av grunnleggerne av XFL, Vince McMahon, vurderte å starte opp ligaen igjen, noe han endte opp med å gjøre.[8] Bevismateriale presentert i et søksmål fra Robert Vanech, som påstår at han var med på å stifte AAF, viser at Ebersol først prøvde å kjøpe rettighetene til XFL av Vince McMahon for $50 millioner, men McMahon ville ikke selge.[9] I desember 2018, to måneder før sesongstart for AAF, kontaktet Charlie Ebersol Wince McMahon med et forslag å slå AAF sammedn med XFL. McMahon takket nei til tilbudet.[10]

AAF ble annonsert den 20. mars 2018. Ebersol fokuserte på å skape et solid fotballprodukt, og ansatte flere erfarne spillere, trenere og ledere for å utforme ligaen før lansering.[8] Tidligere daglig leder i NFL Bill Polian, tidligere safety i Pittsburgh Steelers Troy Polamalu og foretaksleder J.K. McKay er ansatt som formenn i ligaen. Ebersol ansatte også flere rådgivere, inkludert receiver for Steelers Hines Ward, tidligere defensive end for New York Giants og Oakland Raiders Justin Tuck, tidligere dommer og nåværende regelanalyst for Fox Mike Pereira, og Ebersols far og pensjonert foretaksleder i NBC Sports (samt en av grunnleggerne av XFL) Dick Ebersol.[11]

Ebersol var tilskuer under den første XFL-kampen i Vegas 2001, og husket hvor skuffet faren hans var over nivået på fotballen.[12] I et forsøk på å sørge for et høyt spillenivå ansatte AAF trenere med erfaring fra profesjonell fotball.[13] Den 7. april 2018 ble det første laget, Orlando, annonsert med treneren Steve Spurrier.[14] Ved utgangen av juni 2018 hadde alle de åtte lagene for den første sesongen av ligaen blitt annonsert.[11]

Den 30. juli 2018 annonserte ligaen at de hadde skrevet kontrakter med 100 spillere.[15] I august 2018 avholdt ligaen The Alliance Scouting Combine på tre forskjellige steder over fire datoer: 4. august 2018 i Los Angeles, California; 18. august i Houston, Texas, og 25-26. august i Atlanta, Georgia.[16] Innen den 24. august 2018 hadde 205 spillere skrevet kontrakt med ligaen.[17] Disse datoene ble valgt for å gi spillere som ble utelatt etter NFL sin deadline for laglister. Spillerne skrev treårige kontrakt med en totalverdi på $250 000 ($70 000 i 2019; $80 000 i 2020; $100 000 i 2021)[18] med muligheter for å tjene mer basert på prestasjoner og sosial interaksjon.[19]

I juli 2018 ble klesprodusenten Starter, gjennom G-III Sports, annonsert som den offisielle produsenten av drakter og uniformer for AAF.[20] Den 20. september ble logoen og franchisenavnene for de fire lagene i Eastern Conference annonsert.[21] De fire lagene i Western Conference ble annonsert etter fem dager.[22]

Første sesong[rediger | rediger kilde]

Spilleplan for den første sesongen ble annonsert den 16. oktober 2018, med to kamper hver lørdag og søndag de fleste helgene.[23] Det ble avholdt treningsleirer for quarterbacks i Alamodome i San Antonio mellom 12. og 14. november. Den 27. november avholdt ligaen en fire-runders draft for quarterbacks i Esports Arena i Luxor Las Vegas som ble direktesendt på CBS Sports Network.[24]

Ligaens første sesong begynte den 9. februar 2019.[11] De første poengene i ligaens historie kom fra kickeren Younghoe Koo fra Atlanta Legends, som skåret på et 38 yard field goal mot Orlando Apollos. Ligaens første touchdown kom i samme kampen da Orlandos quarterback Garrett Gilbert kastet en pasning til Jalin Marshall for en 16-yard touchdown.[25] Ligaens første shutout kom da Birmingham Iron slo Memphis Express 26-0 i Uke 1.[26] Ligaens første "onside conversion" ble forsøkt i uke 3, da Atlanta fullførte en 48-yard pasning i en kamp mot Birmingham Iron.[27] Ligaens første safety ga poeng til Atlanta Legends i kampen deres mot Arizona Hotshots i uke 4.[28] Den første kampen som gikk til ekstraomganger var i uke 7, da Memphis slo Birmingham.[29]

Ligaens sluttspill består av de to beste lagene i hver divisjon, og skulle avsluttes med en mesterskapskamp i Ford Center at The Star i Frisco, Texas den 27. april. Sam Boyd Stadium i Las Vegas var først annonsert for tittelkampen, men den ble flyttet til Frisco i mars på ordre av investoren Thomas Dundon, som forhandlet flyttingen med Jerry Jones, eieren av Ford Center.[30]

Opphør av fotballaktiviteter[rediger | rediger kilde]

Den 2. april 2019 suspenderte AAF alle fotballaktiviteter, visstnok på styreleder Tom Dundons ordre.[31] Bill Polian, en av ligaens grunnleggere, kommenterte:

I am extremely disappointed to learn Tom Dundon has decided to suspend all football operations of the Alliance of American Football. When Mr. Dundon took over, it was the belief of my co-founder, Charlie Ebersol, and myself that we would finish the season, pay our creditors, and make the necessary adjustments to move forward in a manner that made economic sense for all. The momentum generated by our players, coaches and football staff had us well positioned for future success. Regrettably, we will not have that opportunity.[31]

Spillerne oppdaget nyheten gjennom internett før trenerne fikk muligheten til å fortelle dem selv.[32] Spillerne ble kastet ut av hotellrommene sine, mens noen selv måtte betale for ubetalte hotellregninger[33]—og måtte bestille for turen hjem selv. De mistet også forsikringen og måtte selv betale sykehusregninger for skader de hadde pådratt seg i kamper eller trening.[34] Ligaens egne ansatte fikk beskjeden 2. april i et brev fra AAFs styre, som ikke forklarte hvorfor sesongen ble avsluttet,[31] og at de kom til å miste jobbene sine 3. april uten en sluttpakke.[33] Ebersol og Dundon ville ikke kommentere saken.[33] Ebersol kommenterte endelig saken 17. april, og sa at hans advokater hadde anbefalt at han ikke talte. Han insisterte at pengene han hadde samlet inn eksisterte, og at rapporter om at spillere satt igjen med hotell- og sykehusregninger var enten falske nyheter eller uredelige påstander, og kunne ikke forsikre alle som var skyldt penger om at de kom til å bli betalt.[35]

Den 4. april annonserte AAF gjennom Twitter-kontoen sin at spillere kunne forlate sine kontrakter til fordel for å skrive kontrakt med et NFL-lag.[6] Kontraktene spillerne hadde skrevet under på inneholdt en bestemmelse som gjorde det mulig for spillere å skrive kontrakt med lag i NFL ved sesongslutt i AAF.[36] Ligaen slapp ikke en pressemelding før 6. april, da nettsiden AAF.com ble oppdatert med teksten:

This week, we made the difficult decision to suspend all football operations for the Alliance of American Football. We understand the difficulty that this decision has caused for many people and for that we are very sorry. This is not the way we wanted it to end, but we are also committed to working on solutions for all outstanding issues to the best of our ability. Due to ongoing legal processes, we are unable to comment further or share details about the decision.[37]

Da det ble annonsert hadde ligaen spilt ut åtte av de ti planlagte kampene i regular season.

Likvidasjon[rediger | rediger kilde]

17. april søkte ligaen om konkurs (likvidasjon) under Chapter 7 i Texas Eastern District.[7] I rettsdokumentene ble det påstått at ligaen hadde verdier på $11,3 millioner, gjeld på $48,3 millioner, og omtrent $536 000 i kontanter.[38] AAF telte spillerkontrakter som verdier, og blokkerte spillere fra å skrive kontrakt med lag i Canadian Football League.[39] Blokkeringen ble fjernet en dag etter at bedriften søkte om konkurs.[40]

Ligaens uniformer og utstyr be oppbevart på en lagerplass i San Antonio, Texas, og ble eventuelt auksjonert bort i juli 2019.[41] Tidligere kommisjonær for Arena Football League Jerry Kurz vant budrunden med $455 000, og slo blant andre den nye XFL.[42] Den utsatte Major League Football annonserte at de hadde kommet frem til en avtale om oppkjøp av utstyret.[43]

Lag[rediger | rediger kilde]

Lag[22] By Stadion Kapasitet Head coach[44]
Eastern Conference
Atlanta Legends Atlanta, Georgia Georgia State Stadium 24 333 Kevin Coyle
Birmingham Iron Birmingham (Alabama) Legion Field 71 594 Tim Lewis
Memphis Express Memphis, Tennessee Liberty Bowl Memorial Stadium 58 325 Mike Singletary
Orlando Apollos Orlando, Florida Spectrum Stadium 44 206 Steve Spurrier
Western Conference
Arizona Hotshots Tempe, Arizona Sun Devil Stadium 57 078 Rick Neuheisel
Salt Lake Stallions Salt Lake City, Utah Rice–Eccles Stadium 45 807 Dennis Erickson
San Antonio Commanders San Antonio, Texas Alamodome 64 000 Mike Riley
San Diego Fleet San Diego, California SDCCU Stadium 70 561 Mike Martz
Lag for AAF-sesongen 2019.
Eastern Conference Western Conference

Regler[rediger | rediger kilde]

For å unngå forvirring for publikum ville Ebersol unngå å gjøre for store regelendringer. Han har nevnt at han brukte den gjennomsnittlige lengden på en kinofilm, like over to timer, som grunnlaget for en typisk tilhengers oppmerksomhetsspenn.[8]

  • Hvert lag hadde 52 spillere i stallen, hvorav noen var valgt basert på et territorie-draft.[45] Territoriet for hvert lag bestod av minst fem universiteter med profesjonelle lag, et lag fra Canadian Football League, samt fire NFL-lag (spillere fra universiteter utenfor AAF-territorier ble tildelt basert på deres siste profesjonelle lag). Kun én quarterback kunne bli tatt fra deres region.[46]
    • Det ble avholdt et "Protect or Pick"-draft for quarterbacks for den første sesongen hvor lag kunne velge om de ville beholde sin tildelte quarterback, eller velge en ubeskyttet quarterback fra et annet lag.[47]
  • TV-sendinger hadde ingen timeouts for reklamer, og 60% færre "full-skjermsreklamer". Ligaen ønsket å ha kamper som varer i 150 minutter, ned fra like over 180 i NFL.[48][49] AAF søkte heller høyere priser på gjenværende reklametid, og hadde luftet planer om muligheter for produktplassering som ikke skulle forstyrre tv-sendingen.[8]
  • Man kunne ikke få ekstrapoeng fra spark; lag var nødt til å forsøke en two-point conversion etter touchdown.
  • Forsvar kunne ikke rushe mer enn fem spillere forbi line of scrimmage, og ingen forsvarere kunne blitze (krysse line of scrimmage) fra mer enn to yards utenfor angriperenes tackles.[50] Straffen for "ulovlig forsvar" var 15 yards.
  • Det fantes ingen kickoffs; lagene begynte alltid på sin egen 25-yard linje etter halftime, touchdowns og field goals, samme som ved en touchback i NFL. Etter en safety fikk laget som scoret ballen på sin egen 35-yard linje.[51]
    • Istedenfor en onside kick kunne et lag beholde ballen ved å prøve et vanlig play fra sin 27-yard linje hvor de beveger seg minst 12 yards.[52] Regelen krevde først en opptjening av 10 yards fra 35-yard linjen.[11][49] Et lag kunne ikke prøve dette etter et field goal eller en touchdown med mindre de lå minst 17 poeng bak, eller om det var mindre enn fem minutter igjen av kampen.[53] Det var også lov å prøve en onside conversion etter en safety, da fra 18-yard linjen.[50]
  • Spillklokken var kun på 35 sekunder, fem sekunder kortere enn i NFL. Ligaen foreslo først en spillklokke på 30 sekunder,[49], men Ebersol konkluderte med at dette ville ha en negativ effekt på kampens kvalitet.[8]
  • Spillere kunne ikke kaste ballen til tilskuerene, eller gi den til en tilskuer etter en touchdown.[54] Ballene (produsert av Wilson Sporting Goods) inneholdt dyr sporingsteknologi. Straffen for dette var usportslig oppførsel, en straff på 15 yards, og dersom dommeren mente det var med vilje kunne spilleren også få en bot. Dersom det var andre gang spilleren ble dømt for usportslig oppførsel risikerte han å bli diskvalifisert.[55]
    • Trent Richardson fra Birmingham Iron fikk en straffe i den første uken av AAF da en ball han kastet i bakken etter en touchdown spratt opp i tribunene. AAF bestemte senere at det var et uhell, og at han ikke skulle få en bot.[55]
  • Hvert lag fikk to challenges, som utgjorde de eneste tilfellene av videodømming. Man kunne ikke utstede en challenge i løpet av de siste to minuttene av hver halvdel eller på overtid, da disse var automatiske.[49]
  • En tredjepart håndterer protokoller for spilleres hodesikkerhet.[56]
  • Dersom en kamp endte uavgjort skulle det spilles én ekstraomgang som fulgte "Kansas Playoff"-regler. Hvert lag skulle da begynne på motstanderens 10-yard linje og få én possession (4 downs) til å skåre, hvor field goals ikke var tillatt. Dersom det fremdeles var uavgjort etter begge lagenes forsøk avsluttes kampen som uavgjort. Begge lagene fikk én timeout per omgang. Vinneren av myntkastet avgjorde hvem som angrep først.[8] Hadde AAF nådd sluttspillet var det usikkerhet rundt hvilket system som skulle tas i bruk; tidlige rapporter sa at de kom til å ta i bruk flere runder av Kansas Playoff frem til de fant en vinner,[8] men senere rapporter påstod at AAF kom til å bruke sudden death ("golden point"), som hadde blitt avviklet på alle andre nivåer av amerikansk fotball innen AAF debuterte.[57]
  • Sluttspillet skulle bestå av fire lag, de to beste fra hver divisjon.[23]
  • Det var et niende medlem på dommerlaget, en "sky judge" som gikk over hvert play på samme måte som en booth review. Denne domeren kunne utstede eller trekke tilbake straffer fra dommernee på banen.[50]

Bedrift[rediger | rediger kilde]

Alle lagene i ligaen var eid av ligaen under navnet Legendary Field Exhibitions LLC.[49] Investorene i AAF inkluderte Peter Thiels Founders Fund, The Chernin Group (eierne av Barstool Sports, Jared Allen, Slow Ventures, Adrian Fenty, Charles Kings M Ventures og Keith Rabois.[48][56] På lengre sikt var planen at AAF skulle selge franchisene til individuelle eiere.[58]

MGM Resorts International investerte i AAFs teknologiplatform,[59] og inngikk en tre-årig sponsoravtale for å bli ligaens offisielle veddemålssponsor og eksklusive spillpartner. Avtalen er den første gangen en sportsorganisasjon har solgt eksklusive rettigheter på vedding.[60][61] Scott Butera, MGMs direktør for interaktiv gaming (divisjonen som har en avtale med AAF), var kommisjonær i Arena Football League før 2018.[62] Som en del av avtalen eier MGM Resorts International alle rettighetene til ligaens teknologiske plattform dersom ligaen opphører, som hindrer en investor fra å kjøpe ligaen kun for å få tilgang til teknologien.[63] Gamblingfunksjoner ble aldri implementert i ligaens app,[63] og flere andre planlagte funksjoner i appen ble aldri lagt til på grunn av tekniske problemer.[58]

Ligaen hadde også spillerbonuses og stipender, hvor bonuser blir utdelt basert på prestasjoner og sosial interaksjon. Spillere tjener ett års skolestipend for hver sesong.[49] Spillere får tre-årige kontrakter verdt $250 000 med helseforsikring inkludert, med en klausul som tillater spilleren å gå til NFL.[46] Det er trolig meningen at kontrakten skal sørge for at spillere ikke skriver kontrakt med XFL dersom de spiller i AAF i 2019.[64] XFLs kommisjonær Oliver Luck kommenterte at han ikke trodde en slik klausul ville være gyldig i en rettssal dersom AAF skulle kollapse, og at XFL var villige til å skrive kontrakter med spillere i AAF.[65] Ligaen hadde også et insentivsystem som betaler lagenes offensive og defensive enheter for statistiske prestasjoner, og for spillere som deltar aktivt i lokalsamfunnet; detaljene rundt dette var ikke klart ved begynnelsen av 2019-sesongen.[8] Måten spillerne blir tildelt hvert lag er i stor grad hemmeligholdt.[8] Ligaen viste at den var villig til å tilby mer penger for å hente inn kjente spillere; Landry Jones bemerket at Ebersol hadde lovet han en lønn på over $1 000 000 dersom han spilte for San Antonio Commanders; da Jones spurte Ebersol om når han kom til å bli betalt unngikk Ebersol spørsmålet, som førte til at Jones takket nei.[66] Matt McGloin avslo også forespørsler fra AAF, både fordi han var skeptisk til hele ideen og fordi han var opptatt med sin sønns fødsel.[67] Ligaens mobilapp hadde en fantasy football-liga inkludert, og prisen på mat og billetter ble holdt lave.[49]

Trenerlønnen varierer basert på tittelen, head coach får $500 000, koordinatorene får mellom $200 000 og $250 000, og posisjontrenere får mellom $75 000 og 150 000. Hvert lag i ligaen har mellom 11 og 13 trenere, som betyr at lønningsutgiftene for trenere ender på rundt $2 millioner per lag og $16 millioner for hele ligaen.[68]

Dundons investering[rediger | rediger kilde]

Den 18. februar 2019 annonserte ligaen at Tom Dundon, som også er deleier i NHL-laget Carolina Hurricanes, investerte $250 millioner i ligaen.[69] Han ble utpekt som ligaens nye styreformann,[70] og skal ha mottatt en majoritetsandel av aksjene i bytte mot investeringen.[71] Investeringen kom visstnok som følge av at ligaen var i fare for ikke å kunne betale ut lønninger.[70] Det viste seg senere at problemene med utbetaling kom som et resultat av en feil som oppstod da ligaen byttet ut selskapet som tok seg av utbetalinger, og at avtalen om investeringen hadde vært under utvikling lenge før utbetalingsproblemet var kjent.[72] Dundon bemerket at ligaen hadde alt til rette for å vare lenge, men kanskje ikke nok penger i banken.[71] Han gikk senere tilbake på påstanden om en investering på 250 millioner dollar, og merket at han ikke hadde gitt såpass mye penger til ligaen. Han planla å investere over tid i ligaen, og satt $250 millioner som et teoretisk maksnivå dersom ligaen ville utvide seg i større skala, med rett til å trekke seg ut av ligaen når som helst.[73][74] Da det ble rapportert at ligaen suspenderte operasjoner 2. april hadde Dundon investert rundt $70 millioner i AAF.[75] Mot slutten av ligaens levetid hadde han redusert unødvendige utgifter og i stor grad forlatt den teknologiske platformen i et desperat forsøk på å holde ligaen flytende.[58]

Ebersol har innrømmet at ligaen flere ganger kom farlig nær nedleggelse før ligaens første kamp som følge av forskjellige komplikasjoner.[8] Ebersol ville ikke gi et svar da han ble spurt om noen av de innledende investorene hadde droppet AAF.[62] Etter at ligaen suspenderte aktiviteter ble det avslørt at en av ligaens hovedinvestorer, tidligere deleier av Minnesota Vikings Reggie Fowler, hadde trukket sin støtte etter åpningskampen, som var grunnen til det plutselige salget til Dundon.[33] Mot slutten av april ble det avdekket at Fowlers midler hadde blitt frosset etter at Fowler hadde blitt siktet for hvitvasking av kryptovaluta.[76]

I tidlig mars 2019 avslørte Bill Polian at AAF og National Football League hadde vært i uformelle diskusjoner om et system hvor spillere som hadde kontrakter med NFL-lag kunne lånes til AAF-lag. Ideen var at NFL-lag kunne låne bort sin tredje quarterback og andre spillere som ellers ikke fikk spilletid til AAF, så de kunne bygge opp noe erfaring i et system som ligner det NFL tok i bruk for NFL Europe.[77] Dette ville stort sett gjort AAF til en "utviklingsliga" for NFL. I slutten av mars kommenterte Dundon at dersom National Football League Players Association (NFLPA) ikke gav AAF unge spillere, så kunne ikke ligaen fungere som en utviklingsliga. Han la til at AAF så på sine muligheter, inkludert å stenge ned ligaen dersom NFLPA ikke ville jobbe med dem.[78]Profootballtalk.com rapporterte snart deretter, med anonyme kilder, at Dundon kunne trekke seg fra ligaen før sesongslutt, muligens så tidlig som etter uke 8, noe som kunne ført til at ligaen blir tvunget til å legge seg ned før sluttspillet og mesterskapskampen.[79] Etter uke 8 bekreftet Dundon at han fremdeles var klar for å trekke støtten sin før kampene i uke 9.[80]

Mot slutten hadde AAF tapt estimert $88 millioner totalt, med en inntekt på bare $12 millioner mot utgifter på $100 millioner.[81]

Juridiske saker[rediger | rediger kilde]

I slutten av februar 2019 ble det avslørt et søksmål mot AAF, da ligaen la ut en pressemelding hvor de benektet påstander fra Robert Vanech om at ligaen var hans idé, og at han hadde hatt en verbal avtale med Charlie Ebersol; Vanech søker bl.a. 50% eierskap i ligaen.[82][83]

Også mot slutten av februar ble det offentliggjort at ligaen ikke hadde klart å skaffe forsikring som skulle dekke yrkesskadeserstatning for hele ligaen ved begynnelsen av sesongen, som førte til at Orlando Apollos måtte flytte treningene sine til Kingsland, Georgia, og pendle til Orlando for hjemmekampene, da Florida ikke ser på atleter som ansatte, og derfor ikke kan få yrkesskadeserstatning.[84]

I april 2019, etter at ligaen hadde suspendert fotballoperasjoner, gikk to spillere - punter Colton Schmidt fra Birmingham Iron og linebacker Reggie Northrup fra Orlando Apollos - til søksmål i California, hvor de påstod at de hadde blitt lurt i forhold til ligaens levedyktighet, og ligaen til tross for dette hadde skrevet kontrakt med spillere.[85]

I samme måned saksøkte to tidligere ansatte også ligaen i California, på grunnlag av påstander om brudd på Worker Adjustment and Retraining Notification Act of 1988, som krever at store selskaper må gi 60 dagers advarsel før de permitterer store antall ansatte.[86]

Reggie Fowler ble arrestert 30. april 2019 i forbindelse med en kryptovalutasvindel i 2018, hvis inntekter han hadde brukt til å støtte AAF.[87]

Nøkkelpersoner[rediger | rediger kilde]

Direktører[rediger | rediger kilde]

Player Engagement Board Of Advisors

Kilde:[88]

Styre[rediger | rediger kilde]

Media[rediger | rediger kilde]

Da ligaen ble grunnlagt annonserte AAF en tv-avtale med CBS Sports;[56] de to første kampene[90] ble vist på CBS, som også skulle dekke semifinalen i sluttspillet og mesterskapskampen.[56][91] TV-sendingene tok i bruk flere mikrofoner på banen (head coach og quarterbacks har mikrofoner) og skycam (to per kamp, med en langs sidelinjen). Halvparten av kampene som kringkastes hver uke ble produsert i Sneaky Big Studios i Scottsdale, Arizona: grafikk (som ble utarbeidet i samarbeid med CBS), Skycam og kommentatorene befant seg i Scottsdale, samt studiodekningen av alle kampene.[92] Ingen av AAF sine TV-partnere betalte ligaen rettighetsavgifter, ettersom nettverkene ikke ville tape penger på avtalene. Ebersol avklarte ikke hvorvidt ligaen hadde betalt for sendetid eller om de fikk det gratis som en del av en avtale.[12] Etter sesongen ble avsluttet ble det bekreftet at AAF hadde vært nødt til å betale for sendetid, og trolig ikke kunne sikre penger via rettighetsavtaler fra noen av sine partnere i den nære fremtid, som var en av faktorene i Dundons avgjørelse om å trekke sin investering.[58]

CBS Sports Network viste minst én kamp i uken samt en av kampene i sluttspillet.[56] AAF hadde ikke tillatelse til å direktestrømme kamper som ble vist på CBS Sports Network.[93] CBS sendte reklame for ligaen under deres dekning av Super Bowl LIII.[94] I tillegg til lokale stasjoner,[95] skulle TNT vise to kamper hver sesong (en fra sluttspillet og en fra regular season, som senere ble utvidet til tre) mens NFL Network viste to kamper i uken.[96] Ligaen strømmet alle kampene som ikke ble sendt på CBS på sin egen mobilapp under navnet "AAF Raw", som ikke hadde kommentatorer eller noen form for grafikk. Turners Bleacher Report strømmet en kamp i uken.[96] Ligaen hadde også integrert fantasy football på sine nettsider og i mobilappen.[11]

CBSSNs ukentlige kamp vil kommenteres av Ben Holden, Adam Archuleta og John Schriffen.[90] Dan Hellie var hovedkommentator for NFL Network, mens Marvin Lewis var ekspertkommentator.[97] TNT har Brian Anderson som hovedkommentator, Marvin Lewis som ekspertkommentator, og Maurice Jones-Drew som sidelinjereporter. Ligaen bruker ikke forhåndsbestemte kommentatorpar, og velger heller å rotere flere forskjellige verter (en del av dem fra NFL on CBS) som både hovedkommentator og ekspertkommentator.[98]

SiriusXM, en satellittradiostasjon, viser en kamp i uken.[99] Størsteparten av lagene i ligaen har også inngått avtaler med lokale stasjoner.[100][101][102]

Mottagelse[rediger | rediger kilde]

Anmeldere[rediger | rediger kilde]

AAF fikk blandet eller positive anmeldelser for åpningskvelde. Profootballtalk.com skrøt over ligaens tv-produkt i en stort sett positiv anmeldelse, især at ligaen viser direkte video fra dommeren som foretar videodømming. Spillnivået fikk noe kritikk og ble sammenlignet med nivået man ser i kamper i NFLs førsesong.[103] SB Nation hadde mye likt å si, og beskrev spillnivået som "much worse than... most of major college football," men påpekte også at endringene ligaen har gjort gjør kampene mer interessante.[104] I en uferdig anmeldelse skrev Peter King at selv om han ikke kunne trekke noen "store konklusjoner" om ligaen enda, likte han noen av regelendringene, samtidig som han ytret bekymringer for at overtidsprosessen fort kunne bli en gimmick.[105]

Seertall[rediger | rediger kilde]

Nielsen Ratings viste at åpningskampens sendinger på CBS fikk inn de høyeste seertallene den kvelden i deres målgruppe, med høyere tall enn en NBA-kamp på ABC på same klokkeslett. I totalt seertall tapte både AAF og NBA mot repriser av America's Got Talent: The Champions on NBC.[106] Med relativt høye seertall fra første uke, var seertallene i andre uke interessante for å utvikle trendinformasjon. I uke 2 fikk ettermiddagskampen på lørdag 16. februar 1 018 000 seere, mens kveldskampen fikk 425 000 seere, mens kveldskampen på søndag 17. februar fikk 424 000 seere.[107]. Kampene på NFL Network i uke 3 hadde 491 000 og 515 000 seere, delvis på grunn av kveldens sending av den 91. Oscar-utdelingen.[108]

Seertallene for uke 4 var i stor grad like tallene i uke 2, da de to kampene på NFL Network fikk 404 000 og 450 000 seere, sammenlignbart med seertall for college basketball og NHL-sendinger på andre nettverk.[109] Forskjellen mellom ettermiddags- og kveldskampene er som forventet ettersom det er større konkurranse på kvelden, og på grunn av høyere markedspenetrasjon fra CBS og TNT sammenlignet med NFL Network og CBS Sports Network.

På bakgrunn av de gode seertallene la både CBS og TNT til flere kamper; TNT la til to lørdagskamper som tidligere skulle sendes på B/R Live (som da heller skulle sende Skycam-dekning av kampene), mens CBS annonserte at de flyttet to kamper fra CBS Sports Network til TV-sendinger, inkludert en regular season-kamp den 6. aptil 2019 (som leder inn i CBS sin dekning av NCAA Final Four), og en av semifinalene i sluttspillet.[109][110]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c «AAF files for bankruptcy, officially closes down». USA Today (engelsk). 17. april 2019. Besøkt 19. april 2019. 
  2. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 12. februar 2019. Besøkt 14. februar 2019. 
  3. ^ Allen, Kevin (3. april 2019). «AAF suspends football operations with two weeks left in regular season». USA TODAY (engelsk). Gannett Satellite Information Network, LLC. Besøkt 4. april 2019. 
  4. ^ Kercheval, Ben (2. april 2019). «AAF operations suspended, league's future in doubt after eight games of first season». cbssports.com (engelsk). Besøkt 3. april 2019. 
  5. ^ «AAF to immediately suspend operations» (engelsk). ESPN. 2. april 2019. Besøkt 3. april 2019. 
  6. ^ a b Schwartz, Nick (4. april 2019). «AAF star Keith Reaser becomes first player to sign NFL deal after league shutdown». USA Today (engelsk). Besøkt 6. april 2019. 
  7. ^ a b Redford, Patrick (17. april 2019). «AAF Officially Pulls The Plug, Files For Bankruptcy». Deadspin (engelsk). Besøkt 9. april 2019. 
  8. ^ a b c d e f g h i j Kercheval, Ben (3. februar 2019). «AAF 2019: How the new Alliance of American Football stands out in a growing pro football landscape». CBS Sports (engelsk). Besøkt 14. februar 2019. 
  9. ^ «More trouble for the AAF? Man reportedly suing league for 50 percent ownership stake». AZcentral.com (engelsk). 25. februar 2019. Besøkt 26. februar 2019. 
  10. ^ Kaplan, Daniel (8. april 2019). «XFL rejected merger with AAF, takes lessons from failed league». SportsBusinessDaily.com (engelsk). Sports Business Journal. Besøkt 29. februar 2020. «In mid-December 2018, Charlie Ebersol and his nascent Alliance of American Football was two months away from the kickoff of its inaugural season — and it was already running out of money. Ebersol had secured limited funding from venture capital firms when he unveiled the league nine months earlier, but the AAF was on life support. So Ebersol approached WWE chairman and XFL kingpin Vince McMahon about a merger, a key source said. McMahon, who is relaunching the XFL next year, turned him down, the source said. The XFL declined to comment.» 
  11. ^ a b c d e Rovell, Darren (20. mars 2018). «Former NFLers involved in league to rival XFL». ESPN.com. Besøkt 14. februar 2019. 
  12. ^ a b «AAF's officials pleased with opening weekend TV ratings but remain cautious». Pittsburgh Tribune-Review (engelsk). 13. februar 2019. Besøkt 26. mars 2019. 
  13. ^ «Steve Spurrier to coach Orlando team in new spring league, Alliance of American Football». CBS News (engelsk). 7. april 2018. Besøkt 14. februar 2019. 
  14. ^ Steimle, Kevin; Breech, John (7. april 2018). «Steve Spurrier announced as first coach and Orlando first host city for Alliance of American Football». CBSSports.com (engelsk). Besøkt 14. februar 2019. 
  15. ^ Munz, Jason (6. august 2018). «Alliance of American Football announces Memphis team has signed 28 players». The Memphis Commercial Appeal (engelsk). Besøkt 14. februar 2019. 
  16. ^ Ward, Brendan (2. juli 2018). «Alliance of American Football hosting scouting combine for players». WMC Action News 5.com (engelsk). Besøkt 14. februar 2019. 
  17. ^ Froyd, Crissy (27. august 2018). «Zach Mettenberger and Antonio Andrews reunite in new pro league». Titans Wire (engelsk). Besøkt 14. februar 2019. 
  18. ^ Rothstein, Michael (2. april 2019). «Source: AAF to immediately suspend operations». ESPN (engelsk). Besøkt 3. april 2019. 
  19. ^ Wilner, Barry (14. september 2018). «Alliance signs players cut by NFL teams for spring league». AP News (engelsk). Besøkt 14. februar 2019. 
  20. ^ Benjamin, Cody (24. juli 2018). «Alliance of American Football strikes multi-year uniform, apparel deal with Starter». CBSSports.com (engelsk). Besøkt 14. februar 2019. 
  21. ^ Benjamin, Cody (20. september 2018). «LOOK: Alliance of American Football unveils logos of four pro teams that will debut in 2019». CBSSports.com (engelsk). Besøkt 14. februar 2019. 
  22. ^ a b Benjamin, Cody (25. september 2018). «LOOK: Here's a full list of team names and logos from the Alliance of American Football». CBSSports.com (engelsk). Besøkt 14. februar 2019. 
  23. ^ a b «Alliance of American Football schedule released for Arizona Hotshots, other 7 teams». AZ Central (engelsk). USA Today. 16. oktober 2018. Besøkt 14. februar 2019. 
  24. ^ Scott, Dana (31. oktober 2018). «Alliance of American Football league to hold 'Protect or Pick' quarterback draft». AZ Central (engelsk). USA Today Network. Besøkt 14. februar 2019. 
  25. ^ Kercheval, Ben (9. februar 2019). «AAF Week 1 scores, highlights: Spurrier calls 'Philly Special' for TD, Orlando and San Antonio win openers». CBS Sports (engelsk). Besøkt 14. februar 2019. 
  26. ^ Hanich, Michael (11. februar 2019). «Birmingham Iron Shutout Memphis Express 26-0 in First AAF Game». lwosports.com (engelsk). Besøkt 14. februar 2019. 
  27. ^ Keohan, Matt (25. februar 2019). «The AAF’s Alternative Rule To The Onside Kick Was Used For The First Time Sunday And Fans Are In Love». brobible.com (engelsk). Besøkt 1. mars 2019. 
  28. ^ Thompson, Jaylon (4. mars 2019). «Murray leads Legends to win over Hotshots». AAF.com (engelsk). Arkivert fra originalen 6. mars 2019. Besøkt 6. mars 2019. 
  29. ^ Burnett, Marq (25. mars 2019). «Iron fall to Express in first overtime game in Alliance history». AAF.com (engelsk). Arkivert fra originalen 25. mars 2019. Besøkt 26. mars 2019. 
  30. ^ «AAF shifts title game from Vegas to Frisco, Texas» (engelsk). ESPN. 20. mars 2019. Besøkt 21. mars 2019. 
  31. ^ a b c Rothstein, Michael (4. april 2019). «AAF suspends operations; Polian 'disappointed'» (engelsk). Besøkt 4. april 2019. 
  32. ^ Paylor, Terez (3. april 2019). «The inside story of the AAF's final day, through the eyes of its players». Yahoo! Sports (engelsk). Besøkt 4. april 2019. 
  33. ^ a b c d Kartje, Ryan (5. april 2019). «AAF goes under: Inside the sudden collapse of the Alliance of American Football». Orange County Register (engelsk). Besøkt 6. april 2019. 
  34. ^ Barrabi, Thomas (4. april 2019). «AAF players booted from hotels, left to pay medical costs out of pocket: Report». Fox Business Network (engelsk). Besøkt 6. april 2019. 
  35. ^ Ourand, John (17. april 2019). «SBJ Media: Charlie Ebersol Speaks». Sports Business Journal (engelsk). Besøkt 19. april 2019. 
  36. ^ Florio, Mike (4. april 2019). «AAF players finally receive authorization to sign with NFL teams». profootballtalk.com (engelsk). Besøkt 6. april 2019. 
  37. ^ «Alliance of American Football (hjemmeside)» (engelsk). Arkivert fra originalen 11. februar 2019. Besøkt 7. april 2019. 
  38. ^ frntofficesport (17. april 2019). «BREAKING: @TheAAF has filed for Chapter 7 Bankruptcy.» (engelsk). Besøkt 19. april 2019. 
  39. ^ Florio, Mike (12. april 2019). «AAF refuses to release players for possible CFL employment». NBCSports.com (engelsk). Besøkt 4. oktober 2019. 
  40. ^ BenKercheval (18. april 2019). «Yes, to correct a previous tweet, I am told by a source that #AAF players can sign with CFL teams. My apologies on not being up to date on that. That’s the updated situation.» (Tweet). 
  41. ^ Danner, Patrick (23. mai 2019). «XFL wants to score bankrupt football league’s assets stored in San Antonio warehouse». San Antonio Express-News (engelsk). Besøkt 26. mai 2019. 
  42. ^ Smith, Michael David (8. juli 2019). «Former Arena League commissioner buys AAF equipment at auction». NBC Sports (engelsk). Besøkt 31. juli 2019. 
  43. ^ «MAJOR LEAGUE FOOTBALL INC FORM 10-K: Filed 07/29/19 for the Period Ending 04/30/19». OTCMarkets.com (engelsk). 29. juli 2019. Besøkt 31. juli 2019. 
  44. ^ Wilson, Ryan (28. november 2018). «Alliance of American Football QB Draft: Aaron Murray, Christian Hackenberg highlight QBs taken in AAF event». CBSSports.com (engelsk). Besøkt 14. februar 2019. 
  45. ^ «The Alliance of American Football sets final rosters». Alliance of American Football (engelsk). 29. januar 2019. Arkivert fra originalen 1. februar 2019. Besøkt 14. februar 2019. 
  46. ^ a b Rovell, Darren (12. juli 2018). «AAF players to get 3-year, $250K contracts». ESPN.com (engelsk). Besøkt 14. februar 2019. 
  47. ^ Florio, Mike (31. oktober 2018). «AAF to conduct unusual draft process for allocating quarterbacks» (engelsk). Profootballtalk.com. Besøkt 14. februar 2019. 
  48. ^ a b Gartland, Dan (20. mars 2018). «8-team XFL competitor plans to launch in February 2019». SI.com. Time, Inc. Besøkt 21. mars 2018. 
  49. ^ a b c d e f g Bogage, Jacob (20. mars 2018). «Alliance of American Football to kick off after Super Bowl». The Washington Post. Besøkt 14. februar 2019. 
  50. ^ a b c Munz, Jason (10. februar 2019). «Sky judge and the world of tomorrow: A look at the AAF's notable rule differences». The Commercial Appeal (engelsk). Besøkt 14. februar 2019. 
  51. ^ «AAF kicks off without kickoffs, but with SkyJudge» (engelsk). AP. 5. februar 2019. Besøkt 1. mars 2019. 
  52. ^ Goldberg, Jeff (28. januar 2019). «Safe to say, on-side conversion play will generate excitement». Alliance of American Football (engelsk). Arkivert fra originalen 29. januar 2019. Besøkt 14. februar 2019. 
  53. ^ «Alliance of American Football's SkyJudge might have prevented NFC Championship no-call». Associated Press (engelsk). 8. februar 2019. Besøkt 14. februar 2019. 
  54. ^ MikePereira (11. februar 2019). «He will not get a fine and won’t be penalized if he does it again. It is only a foul if a player deliberately throws it and hands it into stands. If a spiked ball bounces into the stands, no foul. It should not have been called.» (engelsk). Besøkt 28. mars 2019. 
  55. ^ a b «How the AAF’s strict “no souvenirs” rule claimed its first victim». FootballZebras.com (engelsk). 11. februar 2019. Besøkt 14. februar 2019. 
  56. ^ a b c d e f Spangler, Todd (20. mars 2018). «New Pro Football League Sets 2019 Debut With CBS Sports Pact». Variety (engelsk). Besøkt 14. februar 2019. 
  57. ^ «How the AAF Playoffs and Schedule Work». Bleacher Report (engelsk). 6. mars 2019. Besøkt 7. april 2019. 
  58. ^ a b c d e Orr, Conor (1. mai 2019). «League on Fire: The Curious Rise and Spectacular Crash of the Alliance of American Football». Sports Illustrated (engelsk). Besøkt 7. mai 2019. 
  59. ^ Crupi, Anthony (10. september 2018). «The Alliance of American Football bets on success where others have failed». Ad Age (engelsk). Besøkt 14. februar 2019. «Per terms of the deal, MGM also will invest in the AAF tech platform, ...» 
  60. ^ Gleeson, Scott (11. september 2018). «Alliance of American Football league, spring alternative to NFL, reveals gambling-focused strategy». USA TODAY (engelsk). Besøkt 14. februar 2019. 
  61. ^ Rovell, Darren (10. september 2018). «AAF league to have enhanced in-game betting». ESPN.com (engelsk). Besøkt 14. februar 2019. 
  62. ^ a b Schrotenboer, Brent; Allen, Kevin (22. februar 2019). «Why AAF investor sees long lifespan for new football league». USA Today (engelsk). Besøkt 22. februar 2019. 
  63. ^ a b Rovell, Darren (6. april 2019). «Sources: Tom Dundon Doesn’t Own AAF’s Gambling-Forward Tech Arm». The Action Network (engelsk). Besøkt 8. april 2019. 
  64. ^ Florio, Mike (1. september 2018). «XFL sends up first salvo in looming AAF feud». ProFootballTalk.com (engelsk). Besøkt 14. februar 2019. 
  65. ^ The Mark (17. april 2019). «Luck Talks AAF Folding, XFL L.A. and Houston Coaches». XFL News Hub (engelsk). Besøkt 19. april 2019. 
  66. ^ Meyer, Brendan (6. februar 2020). «Landry Jones is the face of the XFL. Does he want to be?». ESPN.com (engelsk). Besøkt 10. februar 2020. 
  67. ^ Kaye, Mike (7. februar 2020). «XFL 2020: How ex-Eagles QB Matt McGloin’s son influenced his return to football with New York Guardians». NJ.com (engelsk). Besøkt 19. april 2020. 
  68. ^ http://footballscoop.com/news/sources-aaf-coaching-salaries-better-might-think/
  69. ^ Kaplan, Emily (19. februar 2019). «Hurricanes owner Tom Dundon invests $250M in AAF». ESPN.com (engelsk). Besøkt 19. februar 2019. 
  70. ^ a b Glenn, David (18. februar 2019). «NHL owner rescues fledgling AAF with much-needed cash infusion». The Athletic (engelsk). Besøkt 19. februar 2019. 
  71. ^ a b Hookstead, David (20. februar 2019). «Tom Dundon Says The AAF Will Financially Be Fine For A 'Long Time' After $250 Million Investment». The Daily Caller (engelsk). Besøkt 21. februar 2019. 
  72. ^ a b Kercheval, Ben (19. februar 2019). «AAF gets $250 million investment from Hurricanes owner Tom Dundon, dismisses report of financial difficulty». CBS Sports (engelsk). CBS Interactive. Besøkt 19. februar 2019. 
  73. ^ Kaplan, Daniel (25. februar 2019). «Tom Dundon Confirms Incremental $250M Investment In AAF». Sports Business Journal (engelsk). Besøkt 26. februar 2019. 
  74. ^ Kaplan, Daniel (22. februar 2019). «Sources: Dundon Has Committed, Not Yet Invested, Money In AAF» (engelsk). Sports Business Daily. Besøkt 26. februar 2019. 
  75. ^ Rovell, Darren (2. april 2019). «Rovell: AAF Suspending Football Operations Immediately». The Action Network (engelsk). Besøkt 3. april 2019. 
  76. ^ Orr, Conor (1. mai 2019). «The Curious Rise and Spectacular Crash of the Alliance of American Football». Sports Illustrated (engelsk). Besøkt 25. juni 2019. 
  77. ^ Allen, Kevin (6. mars 2019). «Will NFL teams loan QBs and other players to AAF? Informal talks ongoing» (engelsk). USA TODAY. Besøkt 7. mars 2019. 
  78. ^ Allen, Kevin; Jones, Mike (27. mars 2019). «Majority investor: Alliance of American Football in danger of being discontinued without NFLPA help» (engelsk). USA Today. Besøkt 28. mars 2019. 
  79. ^ Florio, Mike (27. mars 2019). «AAF may not make it beyond this weekend». Profootballtalk.com (engelsk). Besøkt 29. mars 2019. 
  80. ^ Bianchi, Mike (1. april 2019). «Orlando Apollos coach Steve Spurrier refuses to believe reports AAF could fold this week». Orlando Sentinel (engelsk). Arkivert fra originalen 3. april 2019. Besøkt 3. april 2019. 
  81. ^ Wickersham, Seth; Rothstein, Michael (13. juni 2019). «Inside the short, unhappy life of the Alliance of American Football». ESPN.com (engelsk). Besøkt 25. juni 2019. 
  82. ^ Williams, Charean (25. februar 2019). «AAF disputes league was Robert Vanech’s idea». NBC Sports (engelsk). Besøkt 26. februar 2019. 
  83. ^ Rothstein, Michael (25. februar 2019). «AAF being sued by man claiming the league was his idea». ESPN (engelsk). Besøkt 26. februar 2019. 
  84. ^ Bianchi, Mike (20. februar 2019). «Orlando Apollos will start practicing in Georgia because of Florida workers' compensation laws». Orlando Sentinel (engelsk). Arkivert fra originalen 21. februar 2019. Besøkt 21. februar 2019. 
  85. ^ Fernandez, Gabe (10. april 2019). «Lawsuit Claims The AAF Intentionally Misled And Defrauded Its Players». Deadspin (engelsk). Besøkt 11. april 2019. 
  86. ^ Savidge, Nico (10. april 2019). «Former AAF employees allege defunct pro football league violated labor law». The Mercury News (engelsk). Besøkt 11. april 2019. 
  87. ^ DeSilva, Matthew (3. mai 2019). «How the collapse of a football league is tied to crypto’s biggest banking scandal». Quartz (engelsk). Besøkt 7. mai 2019. 
  88. ^ «Leadership». aaf.com (engelsk). Arkivert fra originalen 12. februar 2019. Besøkt 1. mars 2019. 
  89. ^ Balakrishnan; Salinas, Sara (20. mars 2018). «Peter Thiel's venture firm is backing a new football league to rival the NFL». CNBC (engelsk). Besøkt 14. februar 2019. 
  90. ^ a b Florio, Mike (20. desember 2016). «CBS unveils AAF broadcast teams». Pro Football Talk (engelsk). Besøkt 14. februar 2019. 
  91. ^ Feldman, Jacob (14. mars 2019). «CBS Adds More Alliance of American Football Games to Broadcast Schedule» (engelsk). Sports Illustrated. Besøkt 15. mars 2019. 
  92. ^ Dachman, Jason. «At Dawn of AAF Era, Technological Innovation Drives Live Productions». Sports Video Group (engelsk). Besøkt 21. februar 2019. 
  93. ^ «Because of contractual agreements, The Alliance will not live stream...». twitter.com (engelsk). 10. februar 2019. Besøkt 14. februar 2019. 
  94. ^ Tornoe, Rob (23. januar 2019). «NBC Sports Philadelphia’s studio shows will soon look a lot different». Philly.com (engelsk). Besøkt 14. februar 2019. 
  95. ^ Steinberg, Leigh (26. juli 2018). «AAF: The League That Fills The NFL Offseason Void». Forbes (engelsk). Besøkt 14. februar 2019. 
  96. ^ a b Ourand, John (31. januar 2019). «Alliance Of American Football Signs Deals With Turner, NFL Net» (engelsk). SportsBusiness Daily. Besøkt 14. februar 2019. 
  97. ^ «.@nflnetwork's coverage of @TheAAF kicks off Sunday at 8p ET w/ the Salt Lake City Stallions vs. Arizona Hotshots. @DanHellie @MJD & Marvin Lewis are on the call» (engelsk). Media. 7. februar 2019. Besøkt 14. februar 2019. 
  98. ^ «Marvin Lewis, Terrell Davis and Andrew Siciliano among new names revealed for AAF broadcasts». Awful Announcing (engelsk). 2. februar 2019. Besøkt 14. februar 2019. 
  99. ^ Alper, Josh (7. februar 2019). «SiriusXM will air AAF games». ProFootballTalk (engelsk). Besøkt 14. februar 2019. 
  100. ^ «SAN ANTONIO COMMANDERS ANNOUNCE ESPN SAN ANTONIO 1250 AM/94.5 FM AS OFFICIAL RADIO PARTNER» (engelsk). ESPN San Antonio. 7. januar 2019. Arkivert fra originalen 6. mars 2019. Besøkt 7. mars 2019. 
  101. ^ Goldberg, Jeff (7. februar 2019). «XTRA 1360 to be Fleet's flagship station in 2019». aaf.com (engelsk). Arkivert fra originalen 9. februar 2019. Besøkt 7. mars 2019. 
  102. ^ Lundine, Susan (6. desember 2018). «Orlando Apollo's radio deal». www.bizjournals.com (engelsk). Besøkt 7. mars 2019. 
  103. ^ Smith, Michael David (10. februar 2019). «AAF off to a solid start». Profootballtalk.com (engelsk). Besøkt 14. februar 2019. 
  104. ^ Kirshner, Alex (11. februar 2019). «5 things the NFL and college football could learn from the first weekend of the AAF». SB Nation. Besøkt 14. februar 2019. 
  105. ^ «From his Hollywood Haven, Julian Edelman reflects on LIII MVP, his path and being a perfect Patriot § 10 Things I Think I Think». Football Morning in America (engelsk). NBC Sports. 11. februar 2019. Arkivert fra originalen 20. februar 2019. Besøkt 14. februar 2019. 
  106. ^ Rejent, Joseph (10. februar 2019). «TV Ratings Saturday: AAF Football invades the chart, NBA falters». TV by the Numbers (engelsk). Arkivert fra originalen 10. februar 2019. Besøkt 14. februar 2019. 
  107. ^ Metcalf, Mitch (20. februar 2019). «SKEDBALL: Weekly Sports TV Ratings 2.11-2.17.2019» (engelsk). ShowBuzzDaily. Arkivert fra originalen 20. februar 2019. Besøkt 23. februar 2019. 
  108. ^ Florio, Mike (27. februar 2019). «AAF ratings climb for Week Three on NFLN». Pro Football Talk (engelsk). NBC Sports. Besøkt 10. mars 2019. 
  109. ^ a b Bucholtz, Andrew (5. mars 2019). «TNT adds March 9 and March 23 AAF games after AAF ratings beat some NHL and MLS broadcasts». Awful Announcing (engelsk). Besøkt 6. mars 2019. 
  110. ^ Lucia, Joe (14. mars 2019). «CBS is adding two more AAF games to its broadcast network» (engelsk). Awful Announcing. Besøkt 15. mars 2019. 

Videre informasjon[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Alliance_of_American_Football&oldid=23769806»