Hjalmar Bergman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hjalmar Bergman
Født19. sep. 1883[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Örebro[5][6]
Død1. jan. 1931[7][1][2][3]Rediger på Wikidata (47 år)
Berlin[6]
BeskjeftigelseSkribent, manusforfatter, dramatiker
EktefelleStina Bergman
NasjonalitetSverige
GravlagtNorra kyrkogården, Örebro[8]
SpråkSvensk,[9] tysk[10]
UtmerkelserDe Nios Stora Pris (1926)
Notable verkHans nåds testamente, Markurells i Wadköping, Farmor och vår Herre, Swedenhielms, Chefen fru Ingeborg, Flickan i frack, Clownen Jac
IMDbIMDb

Hjalmar Bergman (født 19. september 1883, død 1. januar 1931) var forfatter fra Sverige. Han bodde både i Firenze i Italia, og i Berlin i Tyskland der han døde av en overdose morfin og alkohol.

Han debuterte som forfatter i 1905 med boken Maria, Jesu mor som ikke ble noe stort gjennombrudd. Han giftet seg i 1908, og to år senere fikk han et lite gjennombrudd med romanen Hans nåds testamente som kom ut i 1910. I 1920-årene ble han kjent som en av Sveriges største epikere, med romanene Markurells i Wadköping og Chefen fru Ingeborg som i dag regnes som klassikere.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Sammenstilt etter Johannes Edfelts utgave av Hjalmar Bergmans samlede skrifter i årene 1949–1958. Sifrene innen parentes angir antall noveller, dramaer, osv.

Romaner[rediger | rediger kilde]

Noveller[rediger | rediger kilde]

  • Amourer; (7) 1910
  • Noveller; (41) 1913–1920, bl.a. publisert i Hvar 8 Dag og Bonniers Månadshäften
  • Herr Markurells död; publisert i Vintergatan 1922
  • Loewennoveller (4); 1915–1926
  • Noveller; (43) 1921–1930
  • Den andre; 1928
  • Kärlek genom ett fönster; (13), 1929

Dramatikk[rediger | rediger kilde]

  • Maria, Jesu moder; läsdrama, 1905
  • Eva; 1908
  • Vävaren i Bagdad, 1920-årene
  • Falska papper, 1916
  • Ett experiment; 1917
  • Friarna på Rockesnäs; 1918
  • Lodolezzi sjunger; 1918
  • Sagan; 1919
  • Spelhuset; slutten av 1910-årene
  • Skandalskrivaren; 1919
  • Swedenhielms; 1923
  • Dollar; 1926
  • Döden som läromästare; 1926
  • Patrasket; 1928
  • Markurells i Wadköping; sceneversjon 1929
  • Snödropparna
  • Parisina
  • Lönngången
  • Fusk
  • Porten
  • Marionettspel; (3)
  • Radiodramatik; (7)
  • Ett proverb – B.B.-novellen
  • Ett festspel
  • Filmnoveller (11)

Barn og ungdom[rediger | rediger kilde]

  • Junker Erik; 1908
  • Nya sagor (14); 1924
  • Sagor (36); 1909–1927

Øvrige verk[rediger | rediger kilde]

Et bind av den Edfeltske utgaven er tilegnet til Kåserier och kritiker. Her inngår bl.a. det kjente kåseriet Örebrobekanta och bekanta örebroare, først publisert i Svenska Turistföreningens årsskrift i 1930. Videre inngår et essay om Pavinnen Johanna, først trykt i Vi och vårt i 1910. Til slutt skal nevnes essayet Försök till förvar för villa, trykt i Risebergaboken i 1931.

Et annet bind er tilegnet til Skisser och berättelser 1905–1912. Her inngår ulike kortere verk og noveller som ble publisert i tidsskrifter og julepublikasjoner.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Svenskt biografiskt lexikon, «Hjalmar F E Bergman», Svensk biografisk leksikon-ID 18642[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 11905[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Бергман Яльмар, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Hjalmar Fredrik Elgerus Bergman, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Hjalmar-Fredrik-Elgerus-Bergman, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Find a Grave-ID 8174183[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12168151z; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 12168151z.
  10. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 296629347, Wikidata Q16744133 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]