Hjelp:Land
|
Denne siden er en offisiell retningslinje på Wikipedia. Revisjonen fra (mangler dato) er vedtatt ved en konsensus eller avstemning (mangler dato), og blir regnet som en standard alle brukere burde følge. Det er fritt fram for redigering av siden, men om retningslinjene endres, så må det diskuteres og oppnås ny konsensus eller endringen må opp til avstemning. |
| Stilmanual (alle) |
|---|
| Supplement til stilmanualen |
| Akademikere |
| Bedrifter |
| Biografier |
| Fotballspillere |
| Geografi |
| Golf |
| Gårder |
| Helse |
| Kommuner |
| Kunstnere |
| Land |
| Matematikk |
| Musikkgrupper |
| Organismer |
| Politikere |
| Skip |
| Slekter |
| Tettsteder |
| Tidsskrift |
| Utested |
| Utmerkelser |
| Varemerker |
| Veier |
| Andre guider |
| Bildeguide |
| Flertydige titler |
| Hvordan man redigerer en side |
| Hvordan skrive bedre artikler |
| Kategorisering |
| Kilder |
| Lister |
| Navnekonvensjoner |
| Oppsettsveiledning |
| Pekersider |
| Rettskrivning |
| Wikipedia-termer |
| Bruk av Wikipedia Vedlikeholdsmaler |
Etterhvert som flere land-artikler skrives med tanke på å bli Anbefalte eller Utmerkede artikler, har behovet for en felles, normativ disposisjon for landartikler stadig oftere blitt synlig.
Til disposisjonen hører både spørsmålet om hva som skal med, og i hvilken rekkefølge stoffet skal organiseres. Denne disposisjonen er basert på inntrykk fra Store norske leksikon, andre papirleksika, engelsk wikipedias WikiProject Countries, og gode landartikler fra norsk og andre lands wikipedia.
Denne stilmanualen bruker en logisk disposisjon: Natur først, fordi natur setter premissene for menneskelig liv i landet. Demografi foran Historie fordi en oversikt over landets folkegrupper kan sees som en rolleliste til landets historiske drama. Historie foran Politikk og administrasjon, fordi den nåværende statsformen og forvaltningen ofte er et resultat av historiske prosesser. Det sivile samfunn med utdanning, næringsliv og kultur kommer deretter.
Generelt[rediger | rediger kilde]
Denne stilmanualen omfatter mange stikkord som forventes dekket som den ideale fordring for en god artikkel. Land er forskjellige, og alt passer ikke i alle artikler, men prøv likevel om du kan dekke så mange av stikkordene som mulig. Det er viktig at våre spørsmål om emnet får anledning til å styre jakten på kilder, i stedet for at kildenes utvalg av tema og vinklinger skal ta kontroll over våre artikler.
Norsk vinkel[rediger | rediger kilde]
Mange artikler oversettes fra engelsk eller andre språks wikipedia. Det er et viktig pluss dersom artikkelen utvides for å gis en norsk vinkel. Det kan for eksempel være
- å skrive om mellomstatlige relasjoner til Norge, norsk aktivitet i landet o.l.
- å fange opp og inkludere norsk forskning og norske meninger om landet slik at disse vurderingene synes i teksten
- norskspråklig litteratur om landet i referanser og litteraturliste
Det norske perspektivet bør innarbeides i de avsnittene hvor det er naturlig, og ikke samles opp som et sluttavsnitt.
Utdypende artikkel[rediger | rediger kilde]
Til mange av avsnittene / seksjonene i en landartikkel forventes det en {{utdypende artikkel}}. Disse artiklene har sine egne stilidealer og kategoristrukturer, og mange av dem er samlet i egne tverrgående maler som binder sammen utdypende artikler for alle landenes vedkommende, se f.eks. Mal:Europeisk historie eller Mal:Asiatiske flagg.
Mange av avsnittene i artikkelen skal derfor begynne slik som f.eks. dette
== Historie ==
{{Utdypende artikkel|Bhutans historie}}
Noen ganger passer malen {{se også}} bedre, som i:
== Politikk og administrasjon ==
{{se også|Liste over Bhutans konger}}
Det kan vises til flere utdypende artikler. Dette kan også kombineres med se også:
== Politikk og administrasjon ==
{{Utdypende artikkel|Bhutans politiske system|Valg i Bhutan|seogså=Liste over Bhutans konger}}
Brødtekst og annen tekst[rediger | rediger kilde]
Avsnittene bør ha en lengde på mellom 100 og 400 ord. Denne grensen er langt i fra absolutt, men blir det mye kortere eller mye lengre bør du vurdere å slå sammen eller splitte opp teksten.
Mesteparten av teksten skrives normalt som løpende brødtekst. Forskjellige lister og tabeller bør holdes så korte som mulig: Skal du for eksempel liste opp byene i et land holder det med de fem eller ti største i hovedartikkelen, resten kan stå på en egen liste. For virkelig store land (Kina, India, USA, Russland osv) kan man gjøre listen i hovedartikkelen noe lengre. Se USA#Største_byer for et godt eksempel på hvordan tabell kan brukes i landartikler.
Moderat bruk av tekstbokser og utdypende billedtekster vil som regel virke oppfriskende og lesefremmende. Bildetekster kan gjerne være utdypende, og fortelle hva bildet viser (gjerne også når det er fra og hvem som har laget det). Bildeteksten bør fortelle på en subtil måte hvorfor akkurat dette motivet utgjør et viktig bidrag til skildringen av landets geografi, samfunn eller historie.
- Eksempel: Se Sveits for gode eksempel på både tekstbokser og billedtekster. Se Tsjad og Færøyene for mer forsiktig bruk av fortellende billedtekster.
Artikkelens disposisjon[rediger | rediger kilde]
Disposisjonsforslag
|
Hode og ingress[rediger | rediger kilde]
Mal:Infoboks land skal brukes i alle landartikler.
Artikkelen skal ha en 8–15 linjers ingress, med sammendrag av det viktigste og/eller mest karakteristiske ved landet. Åpningssetningen er bygget opp etter et fast mønster som omfatter landets vanlige navn og offisielle navn på norsk landets eget (egne!) språk, statsskikk og plassering i verdensdel.
Eksempel: Polen (polsk Polska), offisielt Republikken Polen (polsk Rzeczpospolita Polska) er et land i Sentral-Europa.
Unntak: Dersom landet har et langt offisielt navn, flere offisielle navn eller et fremmed alfabet, kan det være hensiktsmessig å trekke det ut fra åpningssetningen for å ikke gjøre denne tunglest. Se f.eks. Libya hvor disse opplysningene kommer i neste avsnitt.
[rediger | rediger kilde]
Hvordan har landets navn har oppstått? Hva betyr det? Er det gammelt? Omstridt? Er det ulikt innhold i navnet på norsk og landets eget språk. Hva kalles innbyggerne i landet. (jfr Ivorianere fra Elfenbenskysten). I mange tilfeller er det ikke nødvendig med en egen seksjon om etymologi; det er nok å skrive et par setninger om dette i ingressen.
Naturgeografi[rediger | rediger kilde]
Naturgeografi omfatter en rekke premisser som er innlysende for landets innbyggere, men som det ellers kan være nødvendig å forklare for en som ikke kjenner landet.
- Eksempel: For alle nordmenn er det innlysende at langfjella deler Sør-Norge i to deler, og at det er svært bratt i den vestlige delen.
Kapitlet opp naturgeografi bør fortelle om
- Landskapstyper og geologi
- Vann og vassdrag
- Fjell
- Klima
- Flora og fauna, særlig i forhold til økonomisk betydning
- Landemerker av typen høyest, lengst og geografiske ytterpunkter kan også nevnes.
- Miljøproblemer, dvs trusler mot naturmiljøet, hører hjemme her. Om mulig bør landets økologiske bærekraft – eller mangel på bærekraft – også belyses i andre relevante avsnitt, som f.eks. om næringsliv og samferdsel.
Demografi[rediger | rediger kilde]
Demografi er læren om befolkningens sammensetning og utvikling over tid. De aller fleste stater har innbyggere fra flere folkegrupper, og dette bør beskrives i en nøytral og balansert form, med henvisning til tallmateriale fra pålitelige kilder som landets egen statistikk, FN eller CIA Factbook.
- Befolkningssammensetning
- Folkegrupper i landet. Dersom det er uenighet om hvorvidt en folkegruppe finnes eller ikke finnes, bør dette nevnes.
- Språk
- Religion og riter
Historie[rediger | rediger kilde]
Lengden på historieavsnittet avhenger veldig av om hvorvidt det finnes en utdypende artikkel (à la Russlands historie). Hvis en slik ikke finnes er det ingenting i veien for å ha 5–7 underavsnitt med de viktigste periodene, men blir det noe mer enn dette må historieseksjonen skilles ut i en egen artikkel. Hvis det finnes en egen underartikkel kan historieseksjonen være på for eksempel et sted mellom 400 og 800 ord, gjerne uten underoverskrifter.
Periodeinndelingen for et lands historie er som regel utviklet gjennom sedvane og hevd i vedkommende lands historievitenskap. Du bør følge denne, ettersom originale periodeinndelinger kan oppfattes som Original forskning. (Dersom flere ulike periodeinndelinger brukes i historiske verk om landet, bør du gjøre rede for dette.) Disposisjonen bør følge den vanligste periodeinndelingen.
Husk at historie ikke bare er en skildring av statsledere og statsskikk, men også at endringer i teknologi, dagligliv og familieforhold, tro, oppdagelser, oppfinnelser, naturbruk, næringsliv, og helse- og sosialpolitikk
- Eksempel: en skildring av norsk etterkrigshistorie kan ikke bare beskrive Gerhardsen, Høyrebølgen og Oljeutvinning, men må også omfatte tema som barnehager, folketrygden, skilsmisser og homofiles rettigheter
Politikk og administrasjon[rediger | rediger kilde]
Hovedkapitlet om politikk og administrasjon bør ha underavsnitt som gjør rede for
Liste over ...
Lister og tabeller over Fylker i x-land, Byer i x-land, Fjell i x-land osv virker ofte forstyrrende på leserytmen i en løpende tekst. Et kort utdrag av Største byer / Lengste fjorder el.l. er naturlig i brødteksten. For lista som helhet er flere andre løsninger mulige: Å trekke listen ut som en egen artikkel er det vanligste. Lista kan også settes opp i en tekstboks, eller som en billedtekst, jfr f.eks. fylkeslisten under Bhutan#Samfunn
- Politisk system (Republikk? Diktatur? Konstitusjonelt monarki? Siden når?)
- Statsoverhode og regjering
- Parlamentet
- Politiske partier og graden av politisk konfliktnivå
- Administrativ inndeling av landet (Lange lister trekkes ut til egne artikler)
- (Finnes det noen oversjøiske territorier bør de nevnes her)
- Forsvars- og utenrikspolitikk. Herunder også verneplikt, deltagelse i internasjonale organisasjoner
- Rettsvesen, inklusive menneskerettighetssituasjonen i landet.
- Statens inntekter
- Flagg / symboler / ordener
- Statistikkorganer
- Forholdet til Norge
Næringsliv[rediger | rediger kilde]
Næringslivet kan gjerne behandles både i nåtid og i historisk lys. Det er viktig å speile det som er typisk for landet, men de følgende stikkordene kan være relevante
- BNP
- Naturressurser – Mineraler og bergverk
- Energiproduksjon og -bruk
- Primærnæringer (planteslag, dyreslag)
- Bankvesenets struktur
- Samferdsel og lignende infrastruktur
- Bedriftsstruktur / Eierskap
- Viktigste eksport– og importvarer
- Turisme?
Samfunn[rediger | rediger kilde]
Hovedkapitlet om samfunn bør ha underavsnitt som gjør rede for
- Kalender og helligdager
- Utdanningssystem, utdanningsnivå og for enkelte lands vedkommende også % leseferdighet
- Forskning
- Massemedier i landet
- Helsetilstand og levealder, herunder også rusmidler, trygdeordninger og helseforvaltning
- Likestilling og familiemønstre
- Kriminalitet
- Sivile organisasjoner, herunder fagforeninger og arbeidslivets struktur (streikehyppighet er et naturlig tema i noen land)
- Sosiale indikatorer som utbredelse av tv, bil, tlf, pc, internett
- Urbanitet, dvs befolkningens fordeling mellom by og land, og hvorfor befolkningen er bosatt slik den er. Avsnittet kan også inneholde en oversikt over større byer – her holder det med maksimalt de ti største byene, med unntak for virkelig store land, der 15–20 er greit (resten går i egen liste).
Kultur[rediger | rediger kilde]
- Musikk, dans og drama
- Litteratur og skriftkultur
- Folklore
- Billedkunst, byggekunst og museer, herunder eventuelt verdensarvsteder
- Film
- Mat og drikke
- Idrett
Kjente personer fra ...
Avsnittet Kjente personer bør stykkes opp slik at kjente politikere, forfattere, filmregissører osv omtales i forbindelse med sitt emne, jfr f.eks. Sveits#Litteratur
Referanser[rediger | rediger kilde]
Alle artiklene skal ha følgende seksjoner til slutt, i denne rekkefølgen
- Referanser (dvs fotnoter)
- Litteratur
- Eksterne lenker
Les mer om dette: Wikipedia:Bruk av kilder
Kategorier[rediger | rediger kilde]
Som hovedregel skal artikkelen om et land ligge i
[[Kategori:Land i <verdensdel>]] og
[[Kategori:<landets navn>| ]] (bruk av | i kategorikoden gjør at artikkelen legges først/øverst i kategorien).
Det er også noen få andre kategorier som kan brukes der det passer, for internasjonale organisasjoner som landet er medlem av, som f.eks. [[Kategori:Samveldet av nasjoner]]. For en oversikt over slike kategorier, se Kategori:Land og Kategori:Internasjonale organisasjoner.