Bindestrek
| Bindestrek |
|---|
|
-
|
| Skilletegn |
|
apostrof ( ' ) ( ’ ) |
| Mellomrom |
| Hardt mellomrom ( ) mange flere ( ) ( ) ( ) ( ) |
| Parenteser |
| rundparenteser ( ( ) ) hakeparenteser ( [ ] ) |
En bindestrek (-) er et tegn som brukes til binde sammen orddeler og for å holde sammen et ord delt ved linjeskift.[1]
Bindestreken forveksles ofte med tankestrek, til-og-fra-strek og replikkstrek (–) samt minustegn (−), som alle er lengre. En bindestrek skal være en en kvart gefirt lang.
Innhold |
[rediger] Myk bindestrek
Myk bindestrek brukes inne i ord på elektronisk form for å indikere hvor ordet bør deles ved linjebryting. Ved linjebryting kommer den myke bindestreken til syne som en bindestrek og resten av ordet fortsetter på neste linje. Ellers er den myke bindestreken usynlig.
For å binde sammen ord over flere linjer, bør man bruke myk bindestrek framfor "hard" bindestrek, i tilfelle det senere ikke skulle passe å bryte linjen på samme sted. Myk bindestrek har i tegnsettet unicode kodepunkt U+00AD og skrives i HTML som ­. Det finnes imidlertid nettlesere som ikke støtter denne koden, så den anbefales normalt ikke brukt i HTML.[2]
[rediger] Skriveregler
[rediger] Sammensatte ord
Bindestrek kan brukes i sammensatte ord for å lette lesingen. Det er ingen klare regler for slik bruk, men bindestreken er strengt tatt ikke nødvendig. Dette gjelder også for ord der sammensetningen fører til at to like bokstaver står ved siden av hverandre.
- Weekend-tur eller weekendtur
- Garanti-instituttet eller garantiinstituttet
Bindestrek brukes i sammensetninger der den ene delen er en bokstav, et tall eller et initialord
- Stykket går i a-moll.
- Den ene mynten var en 10-øring.
- Han var i LSD-rus.
De fleste sammensetninger med «ikke» skal ha bindestrek:
- Lokalet er åpent bare for ikke-røkere.
[rediger] Sammensetninger av likestilte ord
Bindestrek brukes i sammensetninger av likestilte ord
- Han er marxist-leninist.
- Prisen for en billett tur-retur er kroner 240.
[rediger] Flerleddet sammensetning
Bindestrek brukes mellom alle leddene i flerleddete sammensetninger der de første delene er likestilte ord:
- Øre-nese-hals-spesialist
- Tur-retur-billett
Dette gjelder også dersom første delen er en fast frase eller en ordsammenstilling med konjunksjon eller preposisjon.
- Vente-og-se-holdning
- Vegg-til-vegg-teppe
Ved to- eller flerleddete særnavn skal det ikke brukes bindestrek i navnet:
- Fritjof Nansen-statuen
- Statfjord A-plattformen
Også i datouttrykk med tall skal en ikke bruke bindestrek og heller ikke ved bruk av tall og en fortkortet måleenhet:
- Han skal holde 17. mai-talen.
- Han kjørte for fort i en 50 km-sone.
[rediger] Sideordnete sammensetninger
Bindestrek kan representere fellesleddet i to eller flere sideordenete sammensetninger:
- Hun løp ned gang- og sykkelveien.
- Vi har fri alle søn- og helligdager.
[rediger] Linjeskift
Orddeling markeres med bindestrek sist på linja. Delingen kan for eksempel skje mellom lett kjennelige orddeler.
[rediger] Bøyningsformer
Bindestrek brukes i bøyningsformer av bokstaver, av initialord og forkortelser, samt i flereleddete særnavn:
- Koloss skrives med to s-er.
- Skru på tv-en!
- Den raskeste båten er MTB-en.
- Prøvde du Ford Sierra-en?
Også andre substativeringer kan ha bindestrek i bøyd form:
- Det største men-et med togreiser er de overfylte vognene.
[rediger]
I geografiske navn der den første delen er en himmelretning eller en annen form for karakterisering av siste leddet, brukes som regel bindestrek:
- Han er fra Sør-Amerika
- Brasil er et land i Latin-Amerika
[rediger] Se også
[rediger] Referanser
[rediger] Litteratur
- (1. utg. 1973, 9. utg. 2009). Skriveregler. Aschehoug, Oslo. ISBN 978-82-03-33770-3.
