Viktor Rydberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Viktor Rydberg med signatur.

Abraham Viktor Rydberg (født 18. desember 1828 i Jönköping i Jönköpings län (Småland), død 21. september 1895 i Djursholm i dagens Danderyds kommun i Stockholms län) var en svensk forfatter, poet, journalist, språkmann, og kulturhistoriker. Han var også en essayist, idealistisk filosof og en framtredende personlighet i det intellektuelle liv i Sverige i løpet av siste halvdel av 1800-tallet[1], medlem av Svenska Akademien i årene 18771895, «hovedsakelig en klassisk idealist»[2], har blitt beskrevet som «Sveriges siste romantiker» og var ved 1859 «ansett som blant de fremst svenske romanforfattere».[3] Rydbergs imponerende gravsted finnes på Östra begravningsplatsen i Göteborg.

Sammendrag[rediger | rediger kilde]

Viktor Rydberg var Sveriges kanskje viktigste forfatter i løpet av slutten av 1800-tallet, mellom Almqvist og Strindberg. Noen av hans mest berømte verk er Singoalla og diktet Tomten.

Rydberg er også kjent for Betlehems stjärna som ble tonesatt av Alice Tegnér, og som innledes med orden «Gläns över sjö och strand». Rydberg var svært interessert i magi og førkristne trosforestillinger og skrev blant annet boken Medeltidens magi, Studier i germanisk mytologi med sammendraget Fädernas gudasaga. Han skrev også forordet til Asiens ljus, Victor Pfeiffs svenske oversettelse av Edwin Arnolds Light of Asia. Den svenske avdelingen av Teosofiska Samfundet ble grunnlagt i Rydbergs hjem på Djursholm. Han var dog selv aldri medlem av denne esoteriske foreningen.

Viktor Rydberg 1876

Rydberg ble både berømt og avskydd for Bibelns lära om Kristus, en bok som benektet den kristne læren om treenigheten og som avviste Kristus' guddommelighet og hvor han hevdet at Jesus var skapt av Gud. Han baserte seg på Henoks bok, en oldtidstekst som ikke er inkludert i Bibelen. Rydbergs bok kom ut i 1862 da Sverige ennå ikke hadde religionsfrihet og han kjempet for nettopp religionsfrihet og at kirken ble skilt fra staten.

Som «en idealist trofast til den romantiske tradisjonen i poesi og tanke, men med et sinn som var mottakelig for den nye tidsalderens tanker. Han ble en uovertruffen autoritet i svensk litteratur» og «med hans brede omfang av landevinninger, påvirket han det svenske kulturlivet i stor grad».[4] Han har blitt beskrevet av sin senere biograf Judith Moffett som «en mann av ord: en journalist, romanforfatter, dikter, religionshistoriker, en ekspert på norrøn mytologi og idehistorie, i det store og hele en kulturell leder».[5]

Hans verker har «like til blitt sett på som gjennombruddet for religiøs liberalisme i Sverige»[6], men hans arbeid innenfor religionshistorie og sammenlignbare indoeuropeiske studier har ikke blitt anerkjent i samme omfang.[7] «Rydberg falt mellom idealisme og naturalisme; som en romanforfatter, dikter og kritiker begynte han som en radikal journalist og endte som professor og forfatter av filosofiske dikt».[8] Som idealist og romantiker hadde Rydberg dog ikke innflytelse på den neste generasjonen av svenske forfattere som isteden ble dominert av realismen.[9]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Beskjedne kår[rediger | rediger kilde]

Bokomslaget til Fädernas gudasaga

Viktor Rydberg ble født i Jönköping i 1828. Hans bakgrunn var beskjeden. Han sønn av slotts- og fangevaktmesteren Johan Rydberg, en tidligere soldat som ble fengselsvakt, og Hedvig Kristina Duker, en jordmor. Han hadde to brødre og tre søstre. I 1834 døde hans mor under en koleraepidemi. Hans far brøt sammen og sank ned i alkoholisme som igjen førte til at han mistet jobben og leiligheten, og myndighetene sendte den unge Viktor til en rekke fosterhjem, det ene brant ned, noe som var ytterligere traumatisk for ham.[10]

Til tross for sin økonomiske status fikk han anerkjennelse for sine talenter. Sin utdannelse fikk Rydberg på Jönköpings lärdomsskola og på gymnasiet i Växjö i årene 18381847. Allerede fra 1847 og fram til 1851 var Rydberg journalist på Jönköpingsbladet (JB) og Göteborgs Handels- och Sjöfartstidning (GHT), i begge tilfeller under sjefredaktør Johan Sandwall. I sistnevnte avis forble han ansett i mer enn tyve år. Det var i løpet av denne tiden at han fikk utgitt sine første romaner som føljetonger: Vampyren (1848), Ett äventyr i Finska Skärgården (1850) og Positivspelarne (18501851). I årene 18511852 studerte Rydberg jussUniversitet i Lund som privatist, men tok ingen eksamen. Isteden benyttet han mye av tiden til sosial omgang i studentlivet. De nærmeste årene forsørget han seg som journalist og informatør, blant annet hos konsul S. A. Svalander i Göteborg og kaptein G. F. Ström på Kållandsö; han ble venn med sistnevntes sønn Rudolf.

Journalist og politiker[rediger | rediger kilde]

Rydberg tidlig på 1850-tallet.

I årene 18551876 var han medlem av redaksjonen på GHT; på 1870-tallet var han utenriksredaktør, men skrev også allmenjournalistikk. Han bodde hos sin gode venn og avisens sjefredaktør S. A. Hedlund. Ved det første allmenne kirkemøtet i 1868 i Stockholm var Rydberg ombud. Gjennom hele sitt voksne liv var Rydberg aktiv i politikken. I 1859 skrev han en pamflett om nasjonalforsvaret, noe som inspirerte til «skarpskyterbevegelsen», en frivillig militærenhet som hadde en del politisk betydning på 1860-tallet. I 1870 tok han et kontroversielt pro-tysk standpunkt under Den fransk-prøyssiske krig. Som representant for det tradisjonelle økonomiske systemet i Sverige var han i årene 18701872 var han delegat i riksdagen, tilsluttet Lantmannapartiet, bondepartiet. Etter å ha støttet den jødiske sak siden ungdommen ga han en nøkkeltale i riksdagen for å gi ikkeprotestanter fulle borgerlige rettigheter. Han arbeidet for arbeiderklassens kår og i 1906 ble hans arbeid for arbeidernes kår i både prosa og poesi anerkjent som verdifullt for arbeiderklassen.[11] Han fremmet også språkreformer, og ønsket å fjerne utenlandske ord fra svensk språk, særlig de av tysk opprinnelse.[12]

I 1874 gjorde Rydberg sin første store utenlandsreise til Frankrike, Italia og Tyskland; hans reiserapporter ble utgitt i GHT. Rydbergs norske venn Bjørnstjerne Bjørnson oppmuntret S. A. Hedlund til å la Rydberg slutte ved GHT for at han skulle kunne hengi seg helt til sitt forfatterskap. Det skjedde også til Rydbergs irritasjon, han trengte vekselbruket. I årene 18761880 var forfatteren foreleser i filosofi og kulturhistorie ved Göteborgs undervisningsfond, i dag Göteborgs universitet.

Heder[rediger | rediger kilde]

Viktor Rydberg ble beæret som hedersdoktor ved Uppsala universitet ved 400-årsjubileet, og ble innvalgt i Svenska Akademien etter C. V. A. Strandberg i 1877. I 1879 giftet Rydberg seg med Susen Emilia Hasselblad. Paret fikk ingen barn.

I 1884 ble han utnevnt til professor i kulturhistorie ved Stockholms Högskola. I 1890 flyttet paret Rydberg til Djursholm og det nybygde huset Villa Ekeliden, som enken, etter Viktor Rydbergs død i 1895, lot gå til Elsa Beskow med familie og som bodde der til 1947. Villa Ekeliden ble revet noen år senere.

Rydberg var, foruten medlem av Svenska Akademien, også medlem i Vetenskapsakademien siden 1889, samt siden 1887 hedersmedlem i Akademien för de fria konsterna.

Fire skoler i Stockholm foruten en gate i Göteborg, et studentinternat og andre bygninger bærer hans navn.

Blasfemi og arbeiderkamp[rediger | rediger kilde]

Viktor Rydbergs grav i Göteborg

I 1884 nektet Rydberg å støtte dramatikeren August Strindberg i hans blasfemisak. Som jurymedlem i rettssaken i 1888 mot sosialistlederen Hjalmar Branting stemte Rydberg for å sende ham i fengsel for blasfemi. De kom aldri til å snakke sammen igjen.

Hans engstelse for uregulert kapitalisme ved slutten av den industrielle tidsalder er uttrykt i hans feirede dikt Den nya Grottesången hvor han rettet et arrig angrep på de elendige arbeidsvilkårene i industrien og brukte oldtidens norrøne kvad Grottesangen (Grottasöngr) som bakteppe.[13]

Død[rediger | rediger kilde]

I en alder av 66 år døde Rydberg den 21. september 1895 etter kort tids sykdom grunnet komplikasjoner fra sukkersyke og åreforkalkning. Rydbergs død ble rapportert så langt unna som i USA hvor avisen New York Times trykte en nekrolog under tittelen: «Death of Prof. A.V. Rydberg, Career and Remarkable works of one of Sweden's Leading Men.» («Professor A.V. Rydberg er død, karriere og bemerkelsesverdige verker av en av Sveriges ledende menn»).[14] Det ble en dags landesorg i hele Sverige.

Rydberg ble jordfestet i Klara kyrka i Stockholm og ble gravlagt i Östra begravningsplatsen i Göteborg. «Viktor Rydberg-Mausoléet» på daværende Nya begrafningsplatsen (Östra begravningsplatsen) som ble innvilget den 21. september 1900.[15] Hans grav er fortsatt et nasjonalt monument. I henhold til brevvekslingen mellom presten og enken framgår det at man ikke respekterte den avdødes siste vilje i spørsmålet om hvordan begravelsen skulle foregå. Hva Rydberg selv ønsket er ikke blitt gjort kjent.

Rydbergs forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Rydberg, idealistisk fotografert som forfatter med fjærpenn, ca 1860.

Rydberg var en forfatter som aldri ble fornøyd. Hver gang en av hans bøker kom ut i nytt opplag gjorde han endringer – i eksempelvis Singoalla har førsteopplaget en helt annen avslutning enn i det siste opplaget. Mange av hans verker har blitt oversatt, og forblitt trykt på nytt. Hans verker er i utstrakt grad lest i den svenske skoleundervisningen, og hans dikt Tomten er en favoritt under juletiden.

Nedenfor oppgis årstallene for de opplag som kom ut under hans levetid.

  • De vandrande djäknarne, 1856, roman
  • Fribytaren på Östersjön, 1857-1866-1877, roman
  • Singoalla, 1857-1865-1876-1894, roman
  • Den siste Athenaren, 1859-1866-1876-1880-1892, roman
  • Bibelns lära om Kristus, 1862-1862-1868-1880, teologi – hvert nytt opplag komplimenteres med nytt tekstmateriale.
  • Medeltidens magi, 1865-1893, kulturhistorie
  • Romerska sägner om apostlarne Petrus och Paulus, 1874, fortellinger
  • Lille Viggs äventyr på julafton, 1871-1875, fortelling
  • Faust, oversettelse av Goethes drama på vers, 1876-1878
  • Romerska dagar (inneholder Romerska sägner, kunsthistoriske tekster og Romerska kejsare i marmor), kulturhistorie, 1877
  • Prometeus och Ahasverus, 1877, dikt
  • Dikter: första samlingen, 1882
  • Undersökningar i germanisk mythologi, 2 deler, 1886 og 1889, mytologi
  • Fädernas gudasaga, 1887, mytologi
  • Vapensmeden : hägringar från reformationstiden, 1891, roman
  • Dikter: andra samlingen, 1891
  • Varia, 1894, ulike tekster

Postume utgaver[rediger | rediger kilde]

  • En vandring i Norge, 1953
  • Vampyren, 1957
  • Positivspelarne, 1957
  • Ett äventyr i finska skärgården, 1957
  • Sagan om svärdet, 1995 (en tidig versjon av Fädernas gudasaga)
  • Singoalla, 5. opptrykket 1956 (utgitt av Svenska modersmålslärarnas förening, skrift nr 67, med 4. opplag fra 1894 som tekst)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ University and Society: Essays on the Social Role of research and Higher Education, redigert av Martin Trow & Thorsten Nybom, 1991, Jessica Kingsley Publishers, London.
  2. ^ Stork, Charles Wharton: Anthology of Swedish Lyrics: From 1750 to 1915, New York, The Scandinavian-American Foundation, London, 1930.
  3. ^ Cyclopedia of World Authors, revidert 3. utgave, bind 4, redigert av Frank N. Magill, 1997, s.v. Viktor Rydberg
  4. ^ The New Encyclopedia Brittanica i 30 bind, Micropedia Volume VIII., 1974, s.v. Viktor Rydberg, ss. 739-740
  5. ^ Moffett, Judith: The North! To the North! (2001), s. 78.
  6. ^ Rodhe, Edvard: Den religiösa liberalismen i Sverige, Uppsala, 1935, s. 168.
  7. ^ Lindén, Anna: «Viktor Rydberg and the comparative study of the history of Indo-European religion», Lychnos: Årsbok för idé- och lärdomshistoria (Uppsala, 2004)
  8. ^ The New Encyclopedia Brittanica i 30 bind, 1974, s.v. «Literature, Western» s. 1205.
  9. ^ Moffett (2001), s. 85
  10. ^ European Authors 1000-1900, redigert av Stanley J. Kunitz & Vineta Colby, New York, H.W. Wilson Co., 1967, s.v. Rydberg, (Abraham) Viktor, s. 809.
  11. ^ The American Monthly Review of Reviews ved Albert Shaw; «Viktor Rydberg: Reformer, The Dante of Sweden», s. 96
  12. ^ The Nordic Languages: An International History of the North Germanic Language, Bind 1, 2002, ved Oskar Bandle, Kurt Braunmuller, Lennart Elmevik, Ernst Hakon Jahr, Gun Widmark, Allan Karker, Hans-Peter Naumann, Ulf Teleman.
  13. ^ European Authors 1000-1900, redigert av Stanley J. Kunitz & Vineta Colby, New York, H.W. Wilson Co., 1967, s.v. Rydberg, (Abraham) Viktor, s. 810.
  14. ^ «Death of Prof. A.V.Rydberg». New York Times. 8.22.1895.
  15. ^ Hvar 8 Dag, II:a årgången 1900, s.8

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]