Messingblåseinstrument

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Trompet i forgrunnen. Bak sees blant annet pikkolotrompet og flygelhorn.

Et messingblåseinstrument er et blåseinstrument hvor lyden produseres ved at man blåser inn i en røråpning, som oftest gjennom et munnstykke, og lar leppene vibrere. Leppene får da luftsøylen i røret til å svinge, og dette frembringer lyd. Forskjellige toner kan lages ved å trykke ned ventiler, dra og skyve en sleide for å endre lengden på luftsøylen, eller ved å stramme og slappe av i leppene for å spille forskjellige naturtoner. Man stemmer et messingblåseinstrument ved å dra ut en bevegelig del av instrumentet som kalles stemmebøyle – lyden blir mørkere – eller skyve inn – lyden blir lysere. Munnstykket, såvel som instrumentet, er som regel av metall; nesten alltid messing, derav navnet. Det finnes dog blant annet glasstrompeter, og messingblåseinstrumenter kan i prinsippet lages i alle materialer. Serpentene ble for eksempel laget i tre.

Kategorisering[rediger | rediger kilde]

Messingblåseinstrumentene deles inn i to hovedgrupper etter hva slags form røret har:

  • Konisk rør er et rør som blir stadig videre gjennom hele instrumentet (i praksis den delen av røret som befinner seg etter ventilseksjonen). Dette gir en rund klang og lysere tone enn lengden på røret skulle tilsi.

Hornbostel-Sachs[rediger | rediger kilde]

Ifølge Hornbostel-Sachs klassifiseringssystem for musikkinstrumenter befinner messinginstrumentene seg i hovedkategorien aerofoner og underkategori kromatiske trompeter (423.2). Videre er instrumentene inndelt etter om de spilles med klaffer (423.21) en sleide (423.22) eller ventiler (423.23).

Se også[rediger | rediger kilde]