Treblåseinstrument

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Et treblåseinstrument er et blåseinstrument hvor lyden blir produsert ved at luft blåses mot en kant eller et vibrende rørblad, eller flis. De ble originalt laget i tre som navnet tilsier, men i dag blir mange laget i metall, noe som kan skape forvirring når det gjelder skillet mellom treblåseinstrumenter og messingblåseinstrumenter.

Klassifisering av treblåseinstrumentene[rediger | rediger kilde]

  • Enkelt rørblad-instrumenter bruker en flis – en tynn, flat flis av siv, tre eller plast – som sitter ved åpningen på munnstykket. Når luft blåses mellom flisa og munnstykket, vibrerer flisa og skaper lyden. Den søker å vibrere med samme frekvens som resonanstonen til instrumentkroppen.
  • Dobbelt rørblad-instrumenter bruker to fliser som er festet sammen nederst, med litt åpning i mellom. Når luft blåses mellom flisene vibrerer de og skaper lyden. Det er to undergrupper:
  • Fløyter er instrumenter der lyden blir produsert ved at luft blåses mot en skarp kant. Det er to undergrupper:
    • Åpne fløyter, hvor spilleren bruker leppene til å forme luftstrømmen som går direkte fra leppene til kanten.
    • Lukkede fløyter, hvor instrumentets form dirigerer lufte mot en kant, og spilleren bare blåser inn i et hull. Blokkfløyte og vanlige éntonesfløyter som dommerfløyter og togfløyter tilhører denne gruppen.


1Pipeorgler har to pipetyper som kan klassifiseres som lukkede fløyter og tungeinstrumenter.


En interessant forskjell mellom treblåseinstrumenter og messingblåseinstrumenter er at mens messingblåseinstrumentene sender lyden i en bestemt retning med klokkestykket, sender treblåseinstrumentene lyden til alle kanter med omtrent samme volum. Dette kan skape problemer ved lydopptak av treblåseinstrumenter.