Tuba

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Tuba kan ha flere betydninger

Tuba

[[Fil: |210x210px|]] En tuba fra rundt 1900 og en fra 2004
Messingblås
Hornbostel-Sachs klassifisering		423.232 (Ventilbasert aerofon med bruk av bevegelser i leppene for å få lyd)
Oppfinner(e)		Wilhelm Friedrich Wieprecht og Carl Moritz
Utvikla		1835
Spilleregister
Beslekta instrumenter
		Eufonium Baryton

Tuba er det største blåseinstrumentet i messing, og er det messinginstrumentet som klinger dypest. Det er også et av de instrumentene som sist ble tatt inn i symfoniorkestrene, da det ble oppfunnet i 1840 og erstattet ofikleiden på slutten av 1800-tallet. Det er vanligvis bare én tuba i et orkester, og den brukes som bass i messingseksjonen.

I løpet av 1900-tallet ble de første solokonsertene skrevet, og ble etterhvert et fullverdig soloinstrument. De mest kjente konsertene for tuba og orkester er skrevet av Ralph Vaughan Williams, Edward Gregson og John Williams. Tuba finnes i tillegg både i militærkorps og brassband. I brassband bruker man Ess-tuba og Bb-tuba, vanligvis to av hver. Til marsjering hender det man bruker helikon eller sousafon. Dette er tubaer spesielt utformet for marsjering. En annen besetning hvor tubaen spiller er viktig rolle er tubakvaertetten, som består av to tubaer og to euphonium.

Tubaene som lages i dag har stemming i B, C, Ess eller F. F- og Ess-tubaer kalles gjerne basstuba, mens C- og Bb-tubaer kalles kontrabasstuba. Noen steder dukker navnet tenortuba opp; dette er det samme som eufonium.

Richard Wagner fikk konstruert en spesiell tuba kalt Wagner-tuba. Den ble laget i tenor- og bass-størrelse.

[rediger] Se også

• Messingblåseinstrument
• Blåseinstrument
• Musikkinstrument