Det gylne skinn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For filmen, se Jason and the Argonauts
Jason kommer tilbake med det gylne skinn, avbildet på en gresk rødfigurvase fra Puglia calyx krater, ca. 340–330 f.Kr.

Det gylne skinn (gresk: Χρυσόμαλλον Δέρας; georgisk: ოქროს საწმისი) er i gresk mytologi pelsen og skinnet til en gullhåret[1] og bevinget bukk i området Kolkhis (i dagens Georgia). Dette mytologiske dyret opptrer i fortellingen om Jason og hans gruppe av argonauter som drar ut på søken etter det på befaling av kong Pelias for å sørge at Jason blir rettmessig plassert på tronen av byen Iolkos i greske Thessalia. Fortellingen er svært gammel – den var i det minste samtidig med Homer (700-tallet f.Kr.) – og derav er den gjengitt i mange utgaver hvor detaljene skiller seg en god del fra hverandre. Av den grunn er senere versjoner av fortellingen hevdes det at bukken var avkom fra sjøguden Poseidon og Themisto (eller mindre hyppig, Nefele eller Theofane). Den klassiske fortellingen er Argonautika av Apollonios Rhodios, skrevet på midten av 200-tallet f.Kr. i Alexandria i Egypt, og gjengir en del tidligere kilder som på annet vis ikke har overlevd. En annen og mindre kjent Argonautika som benytter seg av den samme korpus av myter, ble skrevet på latin av Valerius Flaccus på tiden til keiser Vespasian.

Sammendrag av fortellingen[rediger | rediger kilde]

Jason griper det gylne skinn, fragment fra en sarkofag, romersk marmorrelieff, andre halvdel av 100-tallet e.Kr., til høyre Medea.

Minyeren Athamas, en grunnlegger av byen Halos i Thessalia, [2] men også konge av byen Orchomenos i Boiotia, tok skygudinnen Nefele som sin første hustru, og med henne fikk han to barn, gutten Friksos og datteren Helle. Senere ble han forelsket og giftet seg med Ino, datteren til Kadmos. Det førte til stor ulykke og sult i landet da Nefele dro derfra. Ino var sjalu på sine stebarn og planla å få dem drept: i en del versjoner overtalte hun Athamas at den eneste måten å få en slutt på tørken var å ofre sønnen Friksos. Nefele, eller hennes ånd, åpenbarte seg for hennes barn med en bevinget bukk hvor pelsen var av gull. [3] Bukken var blitt avlet av Poseidon da han i form av en bukk forførte nymfen Theofane, [4] barnebarnet av solguden Helios. I henhold til Hyginus, [5] fraktet han henne vekk til en øy hvor han forvandlet henne til ei søye (hunnsau) slik at han kunne bedekke henne i skjul av sauflokken og hvor Theofanes andre friere ikke ville kunne skille ham og henne fra de andre dyrene. [6]

På den bevingede bukken flyktet tvillingbarna over havet, men Helle falt av og druknet i stredet som siden fikk navn etter henne, Hellespont. Bukken snakket til Friksos, ga ham et hjerte, [7] og tok Friksos, hvis navn betyr «krøllet», som bukkens pels, trygt til Kolkhis på den østligste kysten av havet Euxine (Svartehavet). Friksos ofret deretter bukken til Poseidon, [8] og bosatte seg i huset til Aietes, sønn av Helios, soltitanen, og levde der til han ble meget gammel. Han hengte det gylne skinnet etter ofringen av bukken på en eik i en lund som var hellig for Ares, hvor den ble voktet av en drage. Der ble den hengende inntil den ble tatt av Jason. Bukken ble til stjernebildet Væren (latin Aries).

Handlingens utvikling[rediger | rediger kilde]

Pelias sender Jason avsted.

Den meget tidlige opprinnelsen til myten i førlitterær tid og formidlet via muntlig litteratur, betyr at i løpet av mer enn et århundre var den til en viss grad eller deler av den en del av kulturens rammeverk, og med dens betydelig betydning kan man forvente at handlingen eller detaljene gjennomgikk tallrike endringer i dens utvikling.

Den lyriske poeten Pindaros benyttet seg av søken etter det gylne skinn i hans Fjerde pythiske ode (skrevet rundt 462 f.Kr.), skjønt det gylne skinnet er i seg selv ikke i forgrunnen når Aietes (konge i Kolkis) utfordrer Jason til overvinne de ildpustende oksene, men skinnet er gevinst: «La kongen gjøre dette, skipets kaptein! La ham gjøre dette, sier jeg, og ha for seg selv det udødelige åkle, skinnet, glødende med matterte fedd av gull.» [9]

Hvor de skrevne kildene har hull eller andre mangler grunnet ved historiens gang og tilfeldigheter, har tidvis greske vasemalere bevart kontinuiteten av en mytisk tradisjon. Det synes som at fortellingen om det gylne skinn hadde liten gjenklang hos athenerne i den klassiske tid for kun to representasjoner av attisk malt keramikk fra 400-tallet f.Kr. har blitt identifisert, et kratér som i dag er ved amerikanske Metropolitan Museum of Art og en kylix (drikkebeger) som i dag er ved Vatikanmuseene. [10] På drikkebegeret malt av Douris, ca 480-470 f.Kr., er Jason blitt gulpet ut av munnen på en drage, en detalj som ikke med letthet lar seg tilpasse de litterære kildene; bak dragen henger det gylne skinnet fra et epletre. Jasons hjelper i de athenske vasemaleriene er ikke Medea — som hadde en gjenstridig historie i Athen som motstander av Thesevs — men Athene, byens egen beskytter.

Tolkninger[rediger | rediger kilde]

En sluseboks benyttet ved gullvasking.

Euhemeriske forsøk fra de lesere hvis kulturelle bakgrunn avviser det mytiske skinnet som et fantasifullt objekt har tolket det gylne skinn «realistisk» som refleksjon av en faktisk kulturelt objekt eller påstått historisk praksis med grunnlag i økonomien: eksempelvis, på 1900-tallet ble det foreslått at fortellingen om det gylne skinn reflekterte ganske enkelt å føre sauer som dyrehold til Hellas fra øst: [11] i annen lesning mer fokusert på mytologien henviste til gull i betydningen grøde, [12] eller til solen. [13]

En tolkning som har større aksept forholder seg til en metode å vaske gull fra elver som er godt dokumentert (men kun fra rundt 400-tallet f.Kr.) i regionen Georgia øst for Svartehavet, tidvis strukket over en ramme av tre, som sunket ned i elven, og gullflak ble som ble fraktet nedover med strømmen ble samlet opp. Det lodne ullskinnet ble hengt opp i trær for å bli tørket før gullet ble ristet ut eller ved hjelp av kam. Alternativt kunne skinnet bli benyttet på vaskebrett i oppskylling og avleiring i gullgruver eller på vaskebrett i dypet av gullgruvene. [14] Ved å bedømme svært tidlige gullobjekter fra en rekke tidlige kulturer var vasking etter gull en meget tidlig menneskelig aktivitet. Således beskrev Strabon måten gull kunne bli vasket:

Sitat Det er sagt at i deres land ble gull fraktet ned ved strømmene fra fjellene, og at barbarerne fikk tak i det ved hjelp av perforerte renner og ullaktig skinn, og at dette er opprinnelsen til myten om det gylne skinn — så sant de kaller seg iberere, [15] av det samme navn som de vestlige iberere, fra gullgruver i begge land. [16] Sitat

En annen fortolkning hviler på referansene i en del versjoner til purpur eller purpurfarget tøy. Purpurfarge ekstrahert fra bestemte havsnegler var høyt verdsatt og derfor kostbart i antikken (og grunnen til fønikernes rikdom). Klær gjort av tøy som farget med fønikisk purpur, også kalt for k«ongelig blått», var signal om høy verdighet og rikdom. Assosiasjonen gull med purpur er således naturlig, om enn ikke i utseende, og opptrer hyppig i litteraturen. [17]

Imidlertid har arkeologer avvist disse tolkningene som ahistoriske. Et forsøk på å konstruere en mer trolig forklaring ved å lokalisere det i hva som er kjent i kulturen hvor myten om det gylne skinn oppsto, peker på at myten representerer ideer om kongedømme og legitimitet; derav Jasons reise for å finne det (representert ved det gylne skinn) for å gjenopprette det rettmessige styret av Iolkos. [18]

Hovedteorier[rediger | rediger kilde]

Medea-statue som holdet det gylne skinn i sentrum av Batumi (En av de større byene i Kolchis) i Georgia.

Følgende liste er blant de fremst forklaringene som har blitt fremmet som tolkning, med referanser og henvisninger:

  1. Det gylne skinn representerer kongelig makt. [19]
  2. Det representerer det flådde skinnet til Krios (‘Bukken’), ledsageren av Friksos. [20]
  3. Det representerer en bok om alkymi.[21]
  4. Det representerer en teknikk med å skrive med gullskrift på pergament. [22]
  5. Det representerer en form for gullvasking praktisert i Georgia, eksempelvis nevnt av Strabon.[23]
  6. Det representerer Guds tilgivelse. [24]
  7. Det representerer en regnsky.[25]
  8. Det representerer et land med gyllent korn.[26]
  9. Det representerer en vår-helt.[27]
  10. Det representerer havet som reflekterer solen.[28]
  11. Det representerer det forgylte forstavnen til Friksos' skip.[29]
  12. Det representerer en særegen sauerase i antikkens Georgia.[30]
  13. Det representerer rikdommer importert fra øst.[31]
  14. Det representerer rikdommen eller teknologien i Kolchis.[32]
  15. Det var et dekke for et kultbilde av Zevs i form av en bukk. [33]
  16. Det representerer et tekstil vevd fra havsilke.[34]
  17. Det er om en sjøreise fra Hellas, gjennom Middelhavet, over Atlanterhavet og til Amerika. [35]
  18. Det representerer greske handelsmenn med purpurfargede tøy i bytte for georgisk gull. [36]

Det gulne skinn i populærkultur[rediger | rediger kilde]

Den amerikanske spillefilmen Jason and the Argonauts fra 1963.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ χρυσόμαλλος, Chrysomallos' eller 'Khrysomallus'.
  2. ^ Strabon, ix.5.8.
  3. ^ At bukken var sendt av Zevs, var den versjonen som geografen Pausanias hørte på 100-tallet e.Kr., jf. Pausanias, ix.34.5
  4. ^ Theofane kan bli dekonstruert som «gudinnens framtoning» eller som «forsaker guden til å åpenbare», jf. Karl Kerenyi: The Heroes of the Greeks.
  5. ^ Hyginus: Fabulæ, 163
  6. ^ Karl Kerenyi (1951): The Gods of the Greeks, utg. 1980: s. 182f
  7. ^ På skjoldet til Jason, slik det var beskrevet i Argonautika av Apollonios Rhodios, «var Friksos minyeren avbildet som faktisk lyttende til bukken, og bukken synes å snakke. Om du ser på dette paret, vil du bli slått målløs med forbauselse og skuffelse, for du vil forvente å høre en del kloke ytringer fra dem, med dette håpet ville du skue lenge etter dem». Oversettelse fra Apollonius of Rhodes (1993): Jason and the Golden Fleece, Oxford University Press, s. 21
  8. ^ I denne forståelsen sendte han bukken tilbake til guden (sønnen til sin far), skjønt i Apollonios' Argonautika er bukken ofret til Zevs, den som redder flyktninger.
  9. ^ Engelsk oversettelse i Nicholson, Nigel: «Polysemy and Ideology in Pindar 'Pythian' 4.229-230» i: Phoenix 54.3/4 (Høst-vinter 2000:191-202) s. 192: «Let the King do this, the captain of the ship! Let him do this, I say, and have for his own the immortal coverlet, the fleece, glowing with matted skeins of gold.»
  10. ^ Vatican 16545. Gisela Richter publiserte sin tekst om Metropolitan Museums krater i «Jason and the Golden Fleece» i: American Journal of Archaeology 39 (1935); Cynthia King: «Who Is That Cloaked Man? Observations on Early Fifth Century B. C. Pictures of the Golden Fleece» i: American Journal of Archaeology 87.3 (Juli 1983:385-387).
  11. ^ Tolkning #12
  12. ^ Tolkning #8
  13. ^ Tolkning #10
  14. ^ Tolkning #5
  15. ^ Strabons «iberere» her menes kaukasisk iberiere, det vil si georgiere, i motsetningen til de «vestlige iberere», det vil si den opprinnelige befolkningen på den iberiske halvøy
  16. ^ Strabon: Geography, Bok XI
  17. ^ Tolkning #17
  18. ^ Tolkning #1
  19. ^ Marcus Porcius Cato og Marcus Terentius Varro: Roman Farm Management («A Virginia Farmer» (1918), Roman Farm Management, The Treatises of Cato and Varro, Done into English, with Notes of Modern Instances
    Braund, David (1994): Georgia In Antiquity, Oxford: Clarendon Press, s. 21-23
    Popko, M. (1974): «Kult Swietego runa w hetyckiej Anatolii» [«Kulten til det gylne skinn i hettittiske Anatolia»], Preglad Orientalistyczuy 91, s. 225-30 [på russisk]
    Newman, John Kevin (2001): «The Golden Fleece. Imperial Dream» (Theodore Papanghelis and Antonios Rengakos (red.). A Companion to Apollonius Rhodius. Leiden: Brill (Mnemosyne Supplement 217), 309-40)
    Otar Lordkipanidze (2001): «The Golden Fleece: Myth, Euhemeristic Explanation and Archaeology» i: Oxford Journal of Archaeology 20, s. 1-38
  20. ^ Diodorus Siculus: 4. 47; cf. scholia on Apollonius Rhodius 2. 1144; 4. 119, siterer Dionysus’ Argonautica
  21. ^ Palaifatos (300-tallet f.Kr.): «On the Incredible» (Festa, N. (red.) (1902) Mythographi Graeca III, 2, Lipsiae, s. 89
  22. ^ Haraxes fra Pergamum (ca. første til sjette århundre) (Jacoby, F. (1923): Die Fragmente der griechischen Historiker I (Berlin), IIA, 490, fr. 37)
  23. ^
    Strabon (100-tallet f.Kr.): Geography I, 2, 39 (Jones, H.L. (red.) (1969) The Geography of Strabo (i 8 bind) London
    Tran, T (1992): «The Hydrometallurgy of Gold Processing», Interdisciplinary Science Reviews (UK), 17, s. 356-365
    «Gold During the Classical Period»
    Shuker, Karl P. N. (1997): From Flying Toads To Snakes With Wings, LLewellyn
    Renault, Mary (2004): The Bull from the Sea, Arrow (Rand)
    gjendrevet i: Braund, David (1994), op. cit., s. 24 og Otar Lordkipanidze (2001), op. cit.
  24. ^ Müller, Karl Otfried (1844): Orchomenos und die Minyer, Breslau
    gjendrevet i: Bacon, Janet Ruth (1925): The Voyage of the Argonauts, London: Methuen, s. 64 ff, 163 ff
  25. ^ Forchhammer, P. W. (1857): Hellenica Berlin, s. 205 ff, 330 ff
    gjendrevet i: Bacon, Janet Ruth (1925), op. cit.
  26. ^ Faust, Adolf (1898): Einige deutsche und griechische Sagen im Lichte ihrer ursprünglichen Bedeutung. Mulhausen
    gjendrevet i: Bacon, Janet Ruth (1925), op. cit.
  27. ^ Schroder, R. (1899): Argonautensage und Verwandtes, Poznań
    gjendrevet i: Bacon, Janet Ruth (1925), op. cit.
  28. ^ Vurthiem, V (1902): «De Argonautarum Vellere aureo», Mnemosyne, New Series, XXX, s. 54-67; XXXI, s. 116
    Mannhardt i Zeitschrift für Ethnologie, VII, s. 241 ff, 281 ff
    gjendrevet i: Bacon, Janet Ruth (1925), op. cit.
  29. ^ Svoronos, M. (1914) i Journal International d’Archéologie Numismatique, XVI, s. 81-152
    gjendrevet i: Bacon, Janet Ruth (1925), op. cit.
  30. ^ Ninck, M. (1921): «Die Bedeutung des Wassers im Kult und Leben der Alten», Philologus Suppl 14.2, Leipzig
    Ryder, M.L. (1991): «The last word on the Golden Fleece legend?» i: Oxford Journal of Archaeology 10, s. 57-60
    Smith, G.J. & Smith, A.J. (1992): «Jason's Golden Fleece» i: Oxford Journal of Archaeology 11, s. 119–20
  31. ^ Bacon, Janet Ruth (1925), op. cit.
  32. ^ Akaki Urushadze (1984): The Country of the Enchantress Medea, Tbilisi
    Colchis, Land of the Golden Fleece
  33. ^ Robert Graves (1944/1945): The Golden Fleece/Hercules, My Shipmate, New York: Grosset & Dunlap
  34. ^ Verrill, A. Hyatt (1950): Shell Collector’s Handbook, New York: Putnam, s. 77
    Abbott, R. Tucker (1972); Kingdom of the Seashell, New York: Crown Publishers, s. 184
    History of Sea Byssus Cloth
    gjendrevet i:
    Barber, Elizabeth J. W. (1991), Prehistoric textiles : the development of cloth in the Neolithic and Bronze Ages with special reference to the Aegean, Princeton, N.J. : Princeton University Press
    McKinley, Daniel (1999): «Pinna And Her Silken Beard: A Foray Into Historical Misappropriations» i: Ars Textrina 29, s. 9-29
  35. ^ Bailey, James R. (1973): The God Kings and the Titans; The New World Ascendancy in Ancient Times, St. Martin's Press
  36. ^ Silver, Morris (1992): Taking Ancient Mythology Economically, Leiden: Brill

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]