Thomas Edward Gullickson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Thomas Edward Gullickson
Født14. aug. 1950Rediger på Wikidata (73 år)
Sioux Falls
BeskjeftigelseKatolsk prest (1976–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Katolsk erkebiskop (2004–)
  • titulær erkebiskop (2004–)
  • Apostolic Nuncio to Trinidad and Tobago (Trinidad og Tobago, 2004–2011)
  • Apostolic Nuncio to The Bahamas (Bahamas, 2004–2011)
  • apostolic nuncio to Dominica (Dominica, 2004–2011)
  • Apostolic Nuncio to Saint Kitts and Nevis (Saint Kitts og Nevis, 2004–2011)
  • Apostolic Nuncio to Saint Lucia (Saint Lucia, 2004–2011)
  • Apostolic Nuncio to Saint Vincent and the Grenadines (Saint Vincent og Grenadinene, 2004–2011)
  • Apostolic nuncio to Antigua and Barbuda (Antigua og Barbuda, 2004–2011)
  • Apostolic Nuncio to Barbados (Barbados, 2004–2011)
  • Apostolic Nuncio to Jamaica (Jamaica, 2004–2011)
  • Apostolic Nuncio to Guyana (Guyana, 2004–2011)
  • Apostolic Nuncio to Suriname (Surinam, 2004–2011)
  • Apostolic Nuncio to Grenada (Grenada, 2004–2011)
  • apostolic nuncio to Ukraine (Ukraina, 2011–2015)
  • Apostolic Nuncio to Switzerland (Sveits, 2015–2020)
  • Apostolic Nuncio to Liechtenstein (Liechtenstein, 2015–2020) Rediger på Wikidata
Utdannet vedGregoriana
NasjonalitetUSA
Våpenskjold
Thomas Edward Gullicksons våpenskjold
Thomas Edward Gullickson på Commons

Thomas Edward Gullickson (født 14. august 1950 i Sioux Falls i Sør-Dakota i USA) er en katolsk erkebiskop tilknyttet det pavelige diplomati. Etter tjeneste på tre kontinenter ble han nuntius - pavelig ambassadør - til tolv karibiske øystater, så til Ukraina, og til sist til Sveits og Liechtenstein.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Thomas Edward Gullickson kommer fra en amerikansk melting pot-familie. Da hans far møtte hans mor endte det med at han konverterte til hennes katolske tro. Thomas var den eldste av deres åtte barn. Slektsrøttene var fra Norge, Irland (både protestantisk og katolsk) og Tyskland.[1]

Prest[rediger | rediger kilde]

Thomas Gullickson ble etter de prestelige filosofi- og teologistudier presteviet den 27. juni 1976 i sin hjemby, som er bispesete. Ordinerende biskop var Lambert Anthony Hoch. I 1985 tok han doktorgrad i kirkerett ved det pavelige universitet Gregoriana med dissertasjonen The diocesan bishop. Moderator and sponsor of the ministry of the word. A comparative study of Tridentine legislation and the 1983 code of canon law.

Pavelig diplomat[rediger | rediger kilde]

Gullickson begynte den 1. mai 1985 i Den hellige stols diplomatiske tjeneste og virket først i tur og orden i Rwanda, Østerrike, Tsjekkoslovakia, Jerusalem/Israel og Tyskland. Man ble monsignore 30. juni 1986[2] og prelat 21. november 1997.[3]

Nuntius til land i Karibia, erkebiskop[rediger | rediger kilde]

Den 2. oktober 2004 utnevnte pave Johannes Paul II ham til titularerkebiskop pro hac vice av Polymartium og til apostolisk nuntius for Trinidad og Tobago, Bahamas, Dominica, St. Kitts og Nevis og St. Vincent og Grenadinene. Han mottok bispevielsen av erkebiskop Giovanni Lajolo, sekretær i Statssekretariatet, den 15. desember samme år; medkonsekrerende biskoper var Robert James Carlson og Paul Vincent Dudley. Samme dag ble han bestilt til nuntius for Trinidad og Tobago, Antigua og Barbuda, Barbados, Bahamas, Dominica, Grenada, Guyana, Jamaica, St. Kitts og Nevis, St. Lucia, St. Vincent og Grenadinene, såvel som Surinam. Han var tillike apostolisk delegat til Antilles Episcopal Conference.

Nuntius til Ukraina[rediger | rediger kilde]

Pave Benedikt XVI kalte ham 21. mai 2011 til apostolisk nuntius i Ukraina. Han tok over etter erkebiskop Ivan Jurkovič som var blitt utnevnt til nuntius til Russland 19. februar 2011.[4] Etter desidert og markant pro-ukrainske ytringer i offentligheten ble han før vanlig termin flyttet fra denne posten.[5]

Nuntius til Sveits[rediger | rediger kilde]

Den 5. september 2015 utnevnte Pave Frans ham til apostolisk nuntius i Sveits og i Liechtenstein med sete i Bern.[6]

Gullickson bekjentgjorde i oktober 2020 at han ville gå av i slutten av 2020 og flytte til Sioux Falls.[7] Pave Frans innvilget hans aldersbetingede fratreden den 31. desember 2020.[8]

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Thomas Gullickson som blogger[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Daniel Blackmen: U.S. Prelate Reflects on His 40-Year Vocation, National Catholic Reporter, 13. september 2016, lest 22. september 2019.
  2. ^ Annuario Pontificio per l’anno 1996, Città del Vaticano 1996, s. 2197.
  3. ^ Diarium Romanae Curiae, AAS 90 (1998), n. 5, d. 357.
  4. ^ «Vatican names new ambassador to Russia». Interfax-religion.com. 21. februar 2011. 
  5. ^ Fabienne Riklin: Der neue Papst-Botschafter spaltet die katholische Schweiz, Schweiz am Sonntag av 31. januar 2016 (online-versjon av 30. januar)
  6. ^ http://press.vatican.va/content/salastampa/it/bollettino/pubblico/2015/09/05/0647/01406.html#nun. 
  7. ^ «U.S. archbishop, nuncio to Switzerland, announces retirement». Crux. Catholic News Service. 30. oktober 2020. 
  8. ^ «Rinunce e nomine, 31.12.2020» (pressemelding) (italiensk). Holy See Press Office. 31. desember 2020. 
  9. ^ catholic-hierarchy.org gull, lest 11. mars 2021
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Thomas_Edward_Gullickson&oldid=24262640»