Saint Vincent og Grenadinene
| Saint Vincent and the Grenadines | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Saint Vincent og Grenadinene | |||||
|
|
|||||
| Nasjonalt motto: | |||||
| Pax et justitia (Latin: Fred og rettferdighet) | |||||
|
|
|||||
| Innbyggernavn | Sanktvinsenter/sanktvincenter: sanktvinsentisk/sanktvincentisk | ||||
| Hovedstad | Kingstown | ||||
| Tidssone | UTC-4 | ||||
| Areal – Totalt: – Vann: |
Rangert som nr. 204 389[a] km² 0 % |
||||
| Befolkning – Totalt: |
Rangert som nr. 193 104 217[b] |
||||
| Bef.tetthet | 267,91 innb./km² | ||||
| HDI | 0,717 (ikke rangert) | ||||
| Styreform | Konstitusjonelt monarki | ||||
| Dronning | Elisabeth II | ||||
| Generalguvernør: Statsminister |
Frederick Ballantyne Ralph Gonsalves |
||||
| Offisielt språk | Engelsk | ||||
| Uavhengighet fra | Storbritannia 27. oktober, 1979 |
||||
| Valuta | Østkaribisk dollar (XCD) | ||||
| Nasjonaldag | 27. oktober | ||||
| Nasjonalsang | «St Vincent Land So Beautiful» | ||||
| ISO 3166-kode | VC | ||||
| Toppnivådomene | .vc | ||||
|
|
|||||
Saint Vincent og Grenadinene er en stat på 32 øyer i Karibia nord for Trinidad og Tobago. Øygruppa Grenadinene er delt mellom Saint Vincent og Grenadinene og Grenada, hvorav Saint Vincent og Grenadinene utgjør den nordlige delen, med et samla areal på 389 km². Landets hovedstad er Kingstown.
Viktige importvarer er diverse råvarer og en del ferdigvarer, næringsmidler, maskiner og kjemikalier. Viktige eksportvarer er blant annet bananer. Viktige handelspartnere er Tobago, USA, Storbritannia og Trinidad.
Innhold |
Historie [rediger]
De karibiske indianerne gjorde hard motstand mot europeisk kolonialisering frem til 1700-tallet. Før den tid hadde øya fungert som skjulested for afrikanske slaver, som enten hadde rømt fra naboøyene eller havnet der som følge av skipbrudd. Disse ble kjent som garifuna, og ble ofte inngift med de lokale indianerne.
I 1719 begynte franskmenn med plantasjedrift på øya. I 1763 ble øya avstått til Storbritannia, men havnet under fransk styre igjen i 1779, før den igjen ble overtatt av Storbritannia som følge av Paristraktaten i 1783. Årene frem til 1796 ble preget av konflikter med den svarte indianerbefolkningen, mer enn 5 000 svarte indianere ble deportert til Roatán, en øy utenfor Honduras.
Slaveri ble avskaffet i 1834, og resulterte i immigrasjon av andre folkeslag, blant annet portugisere og asiater. Disse levde under dårlige forhold, på grunn av lave sukkerpriser.
Politikk [rediger]
Saint Vincent og Grenadinene er et samvelderike og har derfor dronning Elisabeth II som statsoverhode. Hun er representert lokalt av en generalguvernør. I en folkeavstemning holdt 25. november 2009 avviste velgerne en ny grunnlov som ville gjort landet til republikk og erstattet dronningen med en valgt president som statsoverhode.[1] 55,6% av velgerne stemte mot grunnlovsforslaget, 43,1% for. Forslaget trengte to tredels flertall for å bli vedtatt.
Den utøvende makt ligger hos statsministeren og hans regjering. Statsministeren er normalt lederen av det største partiet i Saint Vincent og Grenadinenes parliament. Parlamentet er et ettkammersystem med 15 representanter.
Saint Vincent og Grenadinene er et demokrati med et topartisystem. Den nåværende statsministeren er Ralph Gonsalves fra Unity Labour Party.
Landet er medlem av Caribbean Community and Common Market, ALBA og Organisation of Eastern Caribbean States.
Natur [rediger]
Saint Vincent og Grenadinene er bygd opp av mange vulkanske bergtyper, akkurat som øyene i nærheten. Det finnes fremdeles en vulkan på øya som til tider er aktiv. Vulkanen har hittil hatt tre store utbrudd som har gjort veldig store skader. Det siste registrerte utbruddet var i 1979. De to tidligere utbruddene var i 1902 og i 1812. Utenfor kysten av Saint Vincent og Grenadinene ligger det korallrev. Øyene ligger veldig utsatt til med tanke på orkaner.
Demografi [rediger]
Mesteparten av befolkningen har afrikansk avstamning, men det er også europeiske, asiatiske og indianske minoriteter samt en stor minoritet av blandet avstamning. St. Vincent har stor arbeidsløshet og omfattende utvandring. 47 % av befolkningen er anglikanere, resten er medlem av andre kristne trossamfunn eller hindu. Det offisielle språket er engelsk.
Administrativ inndeling [rediger]
Saint Vincent og Grenadinene er delt inn i seks prestegjeld. Fem på St. Vincent, Grenadinene er samlet i et eget prestegjeld.
Økonomi [rediger]
| Økonomiske nøkkeltall | Verdi | % av BNP | År, kilde |
|---|---|---|---|
| BNP | 0,45 mrd US$ | 2006, UN Statistics | |
| BNP (vekst) (Verdensbanken) | 3,4 % | 2006, UNDP Database | |
| Industriproduksjon | 1,7 % | 2006, UN Statistics | |
| Konsumpriser | 0,5 % | 2006, UN Statistics | |
| Arbeidsløshet | 20,0 % | 1991, UN Statistics | |
| Handelsbalanse | - 0,089 mrd US$ | 2006, UN Statistics | |
| Betalingsbalanse | - 0,110 mrd US$ | 2005, WTO Trade Profiles | |
| Utviklingshjelp | |||
| BNP per innb | 4326 US$ | 2005, UN Statistics |
Samfunn [rediger]
Utdanning [rediger]
Skolesystemet i Saint Vincent og Grenadinene er ikke obligatorisk slik det er i mange andre land, men det er gratis. For dem som velger å gå på skolen begynner den når barna er 5 år gamle, og det er 7 år med skolegang. I tillegg varer den videregående skolen i 7 år til sammen. Av den voksne befolkningen er omtrent 18 % analfabeter.
Infrastruktur [rediger]
Per 1000 innbyggere finnes det 50,2 personbiler, 156 TVer, 580,5 radioapparater, 151,5 telefoner og 0,4 leger. Det er også bygd 5 flyplasser med regulær trafikk.
Referanser [rediger]
- ^ «Constitutional reform referendum defeated in St. Vincent & the Grenadines», The Antillean , 26. november 2009.
|
|||||
|
|||||
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||
|
||||||||||||||||||||||||||||||||
|
||||||||
|
|||||
|
|||||||||||||||||
Denne statrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. 
Denne Amerikarelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. 
