The Rolling Stones Rock and Roll Circus

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
The Rolling Stones
Rock and Roll Circus
Format Konsertalbum / DVD
Artist, band The Rolling Stones
Utgitt 14. oktober 1996
Innspilt 11.–12. desember 1968
Sjanger Rock
Lengde 59.05
Plateselskap ABKCO
Anmeldelse(r)
The Rolling Stoness kronologi
Singles Collection: The London Years
(1989)
The Rolling Stones
Rock and Roll Circus
Singles 1963-1965
(2004)

The Rolling Stones Rock and Roll Circus er en konsertfilm initiert og organisert av The Rolling Stones. Filmen ble til under to spillesesjoner den 11.-12. desember 1968.

I 1996 ble filmen utgitt for første gang, da på VHS og CD, og i 2004DVD.

Historie og bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Opptakene som filmen er satt sammen av ble gjort på en sirkusscene i Middlesex, London. Ved siden av The Rolling Stones selv, med støtte av Nicky Hopkins på piano, tok artister som The Who, Taj Mahal med Jesse Ed Davis, Marianne Faithfull, Jethro Tull og The Dirty Mac del i konserten.

Keith Richards. Karikatur ved Karl Meersman, 2006.

The Dirty Mac var en slags forløper for The Plastic Ono Band, men her hadde John Lennon (sang og gitar) for anledningen satt sammen en supergruppe, som var ment som en vittig sidekommentar til bluesgitarbandet Fleetwood Mac. Foruten John besto bandet av Eric Clapton (gitar), Mitch Mitchell (trommer) og Keith Richards (bass). De fremførte først «Yer Blues», og dernest «A Whole Lotta Yoko» sammen med Yoko Ono (sang/uling) og Ivry Gitlis (fiolin). I tillegg finnes som ekstrastoff på DVDen et firekameras parallellopptak av The Dirty Mac mens de leverer en prøve på «Yer Blues». (Se nedenfor). Bill Wyman har videre fortalt at John Lennon og Eric Clapton, under prøvene dagen før satte i gang en jamsession over gamle rockelåter, hvor Mick Jagger kom inn som vokalist.[1]

I tillegg til disse var også Johnny Cash invitert til å opptre, og Anita Pallenberg hadde lovet å stille som bebartet kvinne, men ingen av dem dukket opp. Heller ikke The Isley Brothers eller Traffic fikk anlednig til å komme.

Idé og utførelse[rediger | rediger kilde]

Ideen med sirkusteltet startet med at produsenten Michael Lindsay-Hogg tegnet en sirkel på et stykke papir.

Filmplanene var klekket ut av Mick Jagger, i et forsøk på å bryte ut av de konvensjonelle formene for studioinnspillinger og konsertopptak. Michael Lindsay-Hogg ble bedt om å bidra til at det ble laget en times TV show, og det var han kom på den tanke å kombinere sceneshowene med opptredener av sirkusartister. Det hele startet med at han tegnet en sirkel på et stykke papir og startet å assosiere ut fra dette. Sirkelen ble da til grunnplanen i et sirkustelt.

The Rolling Stones og gjesteartistene opptrådte dessuten i kostymer og med sirkuseffekter foran et spesielt invitert publikum. Opptredenene startet rundt klokken 14 11. desember 1968, men riggingen mellom hver opptreden tok lengre tid en forutsatt og kameraene sviktet stadig vekk, slik at The Rolling Stones selv gikk på klokken 1 natt til 12. desember, og stadig måtte gjøre nye opptak; tre versjoner av «Jumpin' Jack Flash», seks takninger av «Sympathy for the Devil», osv.. Dermed fant de siste opptakene først sted omkring klokken 5 om morgenen. Jagger selv var så irritert over alle vanskelighetene og samtidig skuffet over egen opptreden at han ikke ville høre mer om prosjektet. Derfor kansellerte han like godt planene om å overlevere filmrullene til BBC for visning.

Ryktene om showet lekket ut i Daily Mirror i november, og der ble det påstått at innspillingen var estimert til £20,000, men at showet ville innbringe £250,000. .[2] Senere ble estimatet høynet til £31,686, men det var fremdeles sett som god forretning. Det ble ikke noe av noen visning første nyttårsdag i 1969, og folk begynte å etterlyse tapene. Med forventningene og ryktene om showet, som så få hadde sett, og med et slikt stjernelag, oppfattet som en av populærmusikkens virkelige great lost. Dette var dessuten siste gang Brian Jones spilte offentlig. Imidlertid var det tydelig at han, som tidligere hadde vært den musikalske hjernen blant rullesteinene, ikke lenger var helt med på notene. Hans nydelige slidegitar på låta «No Expectations» var likevel utmerket spilt, og var både fokusert og presist levert.

Problematiske filmruller[rediger | rediger kilde]

The Rolling Stones Rock and Roll Circus utkom første gang på video i 1996. Grunnen til at det varte så lenge før filmen ble sluppet skal, som ovenfor nevnt, angivelig ha vært at hovedpersonene var så lite fornøyd med opptakene som ble gjort av dem selv. Den første opptredenen kom for tidlig på dagen, og den siste meget sent, og etter hele serier av tekniske problemer. De følte seg derfor etter sigende ganske uinspirert. I følge et ondsinnet rykte var det en vel så viktig grunn til at filmen ble skrinlagt, at The Who, som kom rett fra omfattende turnévirksomhet, var blitt så drivende samspilte og profesjonaliserte at de fullstendig overgikk The Rolling Stones i deres egen produksjon. The Rolling Stones hadde dessuten sine indre stridigheter å håndtere, i det Brian Jones var så labil at han rent ut var blitt en byrde for bandet. De hadde derfor ikke opptrådt sammen på svært lenge, og var ikke helt på høyden som live-band. Ingen kan likevel påstå at Stones ikke leverte varene med sterke låter og spennende instrumentering. Det finnes flere konsertopptak med bandet, både før og senere, som så langt fra kan måle seg med kvaliteten på denne konserten.

Derfor er det vanskelig å forstå at det kan være et sant ord i den påstanden at Stones-manageren Allen Klein i fullt alvor kunne ha foreslått å gjøre om konseptet og selge tapene til The Who som The Who's Rock and Roll Circus featuring The Rolling Stones. Uansett ble aldri noen slik idé realisert. Et mulig opphav til påstanden kan være det faktum at opptak fra The Whos opptreden var blitt inkludert i dokumentaren The Kids Are Alright (1979). Dette var det eneste klippet som var vist av filmen inntil utgivelsen på CD og video fant sted i 1996.[3]

Da Stones' road-manager/pianist Ian Stewart døde i desember 1985, sjekket hans enke Cynthia ut ting som var lagret på låven på bondegården de hadde bodd på. På flere kasser med filmruller stod det olling ones ock and oll ircus, dekket av høy.[4] Noen av opptakene syntes dessuten tapt inntil en i 1989, ved en ren tilfeldighet gjenfant filmrullene i en skrapkasse i en kjeller i London.

Konserten inneholder også det eneste opptaket som finnes av den senere Black Sabbath-gitaristen Tony Iommi som medlem av Jethro Tull, ettersom hans tid med bandet var begrenset til kun noen få uker på slutten av 1968. Mens Ian Anderson spilte fløyte og sang stilte imidlertid resten av bandet full playback fra studioalbumet, og lot bare som om de spilte på «Song for Jeffrey».

John Lennons introduksjon av The Rolling Stones ble innspilt under opptakene til filmen Let it Be i januar 1969, da de fant ut den manglet.

Flere alternative opptak[rediger | rediger kilde]

I 2004 kom en restituert versjon ut på DVD med nymikset DolbySurround-lyd. DVDen inneholder også flere trailere og ekstra stoff i form av tidligere "utelatte" opptredener og et intervju med Pete Townshend, hvor han røper at hensikten med sirkusprosjektet var at de skulle ha tatt hele ensemblet med sirkuset ut på en jernbane reise gjennom USA.

DVDen inneholder også som bonusmateriale et spesiell firekameras fokus på Dirty Macs mens de prøvespiller The Beatles' "Yer Blues". Det ene kameraet er forøvrig hele tiden zoomet inn på Yoko Ono, som kravler rundt på gulvet foran musikerne inne i en svart sekk.

I følge Bill Wymans erindringsbok Rolling With the Stones spilte The Rolling Stones også «Confessin’ the Blues», «Route 66», «Walkin' Blues», «Love In Vain»,[5] og en alternativ versjon av «Sympathy for the Devil» med Brian Jones alene på gitar.

Sporlister[rediger | rediger kilde]

Alle sanger er skrevet av Mick Jagger og Keith Richards og fremført av The Rolling Stones, med mindre noe annet er oppgitt.

CD sporliste[rediger | rediger kilde]

  1. Mick Jaggers introduksjon av Rock and Roll Circus (0:25)
  2. «Entry of the Gladiators» (Julius Fučík) – Orchester (0:54)
  3. Mick Jaggers introduksjon av Jethro Tull (0:11)
  4. «Song for Jeffrey» (Ian Anderson) – Jethro Tull (3:25)
  5. Keith Richards' introduksjon av The Who (0:07)
  6. «A Quick One While He's Away (Pete Townshend) – The Who (7:32)
  7. «Over the Waves» (Juventino Rosas) – Orchester (0:45)
  8. «Ain't That a Lot of Love» (Willia Dean Parker / Homer Banks) – Taj Mahal (3:48)
  9. Charlie Watts' introduksjon av Marianne Faithfull (0:05)
  10. «Something Better» (Barry Mann/Gerry Goffin) – Marianne Faithfull (2:31)
  11. Mick Jagger og John Lennons introduksjon av The Dirty Mac (1:05)
  12. «Yer Blues» (John Lennon/Paul McCartney) – The Dirty Mac (4:26)
  13. «Whole Lotta Yoko» (Yoko Ono)Yoko Ono, Ivry Gitlis, The Dirty Mac (4:48)
  14. John Lennons introduksjon av The Rolling Stones /
    «Jumpin' Jack Flash» (3:35)
  15. «Parachute Woman» (2:58)
  16. «No Expectations» (4:13)
  17. «You Can't Always Get What You Want» (4:24)
  18. «Sympathy for the Devil» (8:48)
  19. «Salt of the Earth» (4:57)

DVD sporliste[rediger | rediger kilde]

  1. David Daltons skrevne historiske introduksjon (0:33)
  2. «Entrance of the Gladiators» (Julius Fučík) - Orchester /
    The Rolling Stones Rock and Roll Circus Parade /
    Mick Jagger's introduction of Rock and Roll Circus (2:10)
  3. Mick Jaggers introduksjon av Jethro Tull /
    «Song for Jeffrey» (Ian Anderson) - Jethro Tull (3:43)
  4. Keith Richardss introduksjon av The Who /
    «A Quick One While He's Away (Pete Townshend) - The Who (7:40)
  5. «Sobre las Olas|Over the Waves» (Juventino Rosas) - Orchester (1:20)
  6. «Ain't That a Lot of Love» (Willia Dean Parker, Homer Banks) - Taj Mahal (3:52)
  7. Charlie Watts' introduksjon av Marianne Faithfull /
    «Something Better» (Barry Mann, Gerry Goffin) - Marianne Faithfull (2:37)
  8. Keith Richards' introduksjon av Danny Camara /
    «Fire Eater and Luna(Donyale Luna)» (1:28)
  9. Mick Jagger and John Lennon's introduction of The Dirty Mac (1:05)
  10. «Yer Blues» (John Lennon, Paul McCartney) - The Dirty Mac (4:26)
  11. «Whole Lotta Yoko» (Yoko Ono) - Yoko Ono, Ivry Gitlis, The Dirty Mac (5:03)
  12. John Lennons introduksjon av The Rolling Stones /
    «Jumpin' Jack Flash» (3:38)
  13. «Parachute Woman» (2:57)
  14. «No Expectations» (4:07)
  15. «You Can't Always Get What You Want» (4:27)
  16. «Sympathy for the Devil» (8:52)
  17. «Salt of the Earth» (4:56)
  18. Rulletekst, til lyden av «Salt of the Earth» (2:45)

Sideshows (DVD ektra)[6][rediger | rediger kilde]

  • Intervju - Pete Townshend (18:26)
  • «Checkin' Up on My Baby» (Sonny Boy Williamson) - Taj Mahal (5:39)
  • «Leavin Trunk» (Sleepy John Estes) - Taj Mahal (6:28)
  • «Corinna» (Taj Mahal, Jesse Ed Davis) - Taj Mahal (3:51)
  • Brian Jones' introduksjon av Julius Katchen /
    «Ritual Fire Dance» - Julius Katchen (4:21)
  • «Sonata in C 1st Movement» - Julius Katchen (2:11)
  • «Yer Blues» TK2 Quad Split - The Dirty Mac (4:35)
  • Bill Wymans introduksjon av The Clowns /
    «The Clowns» (2:01)
  • «Close, But No Cigar» - John Lennon og Mick Jagger (0:43)
  • «Sympathy for the Devil» (Fatboy Slim Remix Video) - The Rolling Stones (4:29)

Personell[rediger | rediger kilde]

The Rolling Stones
Øvrige medvirkende

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • The Rolling Stones Rock and Roll Circus CD (1996)
  • The Rolling Stones Rock and Roll Circus VHS Video (65 min) Abkco 634 590-3, (1996)
  • The Rolling Stones Rock and Roll Circus DVD (63 min + trailere ) Abkco 0602 4982 48997, (2004)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bill Wyman: Rolling With the Stones. A Dorling Kindesley Book. London 2002, p. 316.
  2. ^ Daily Mirror 13. november 1968.
  3. ^ Det ble tatt copyright på lyd og film i 1995.
  4. ^ Michael Lindsay-Hogg på kommentatorspor på The Rolling Stones Rock and Roll Circus DVD (etter 11 minutter)
  5. ^ Bill Wyman: Rolling With the Stones. A Dorling Kindesley Book. London 2002, p. 317.
  6. ^ DVD Ekstra på Amazon: Unseen Footage

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]