Beggars Banquet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Beggars Banquet
Format Studioalbum
Artist, band The Rolling Stones
Utgitt 6. desember 1968
Innspilt 17. mars - 25. juli 1968
Sjanger Rock
Lengde 39.47
Plateselskap Decca / ABKCO
Produsent(er) Jimmy Miller
Anmeldelse(r)
The Rolling Stoness kronologi
Their Satanic Majesties Request
(1967)
Beggars Banquet Through the Past, Darkly
(1969)

Beggars Banquet er et album av The Rolling Stones, utgitt i desember 1968.

Etter det eksperimentelle, psykedeliske og selvproduserte 1967-albumet Their Satanic Majesties Request, var det tilbake til røttene med ny produsent Jimmy Miller i 1968.

Som en forsmak på hva man kunne forvente seg kom «Jumpin' Jack Flash», som ble spilt inn samtidig som albumet, ut som singel i mai 1968, og ble en stor slager. Den er fortsatt en av de mest kjente Stones-låtene, og regnes som starten på en lang rekke av bandets aller beste singler og album.

Den mest kjente sangen er åpningsporet «Sympathy for the Devil». Innspillingen av sangen ble filmet av Jean-Luc Godard for hans film One Plus One sommeren 1968. Da Robert F. Kennedy ble drept 6. juni 1968, ble teksten «Who killed Kennedy?» forandret til «Who killed the Kennedys?»

Ikke siden Out of Our Heads i 1965 hadde Stones gjort en coverlåt, og denne gang var det en obskur blues fra 1929, opprinnelig utgitt av Robert Wilkins som «That Ain’t No Way to Get Along». Stones brukte den passende bibelske tittelen «Prodigal Son».

I USA ble «Street Fighting Man» utgitt som singel i august 1968, da også albumet var klart, men plateselskapet nektet å utgi albumet med en grafitti-dekket offentlig toalett vegg som omslag. Da Beggars Banquet endelig kom ut i desember var framsiden på omslaget forandret, og kunne se ut som en invitasjon med teksten Beggars Banquet R.S.V.P. («Répondez s'il vous plaît», en fransk frase som kan oversettes til «vær så snill og svar»). Da Beggars Banquet ble gjenutgitt på LP og CD på midten av 1980-tallet var det opprinelige toalett vegg-omslaget på plass.

Beggars Banquet ble møtt med positiv respons fra både kritikere og publikum, og nådde henholdsvis tredje- og femteplass på albumlistene i Storbritannia og De forente stater. I dag regnes albumet blant The Rolling Stones' beste.

I august 2002 ble Beggars Banquet gjenutgitt som remasteret LP og SACD/CD hybridplate.[1] Spilletiden på Beggars Banquet hadde blitt betydelig kortere. Denne utgivelsen korrigerte en stor feil som bestod i at sangene hadde blitt spilt av i feil hastighet helt siden 1968.

Sporliste[rediger | rediger kilde]

Alle sanger er skrevet av Mick Jagger og Keith Richards, med mindre noe annet er oppgitt.

Side én
  1. «Sympathy for the Devil» – 6.18
  2. «No Expectations» – 3.56
  3. «Dear Doctor» – 3.22
  4. «Parachute Woman» – 2.20
  5. «Jig-Saw Puzzle» – 6.06
Side to
  1. «Street Fighting Man» – 3.16
  2. «Prodigal Son» (Rev. Robert Wilkins) – 2.52
  3. «Stray Cat Blues» – 4.37
  4. «Factory Girl» – 2.09
  5. «Salt of the Earth» – 4.47

Personell[rediger | rediger kilde]

The Rolling Stones
Øvrige medvirkende
  • Nicky Hopkins – piano
  • Rocky Dijon – kongas
  • Rik Grech – fiolin
  • Dave Mason – gitar, shehani
  • Jimmy Miller – kor
  • Watts Street Gospel Choir – bakgrunnssang

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Beggars Banquet er rangert som nr. 58 på musikkmagasinet Rolling Stones liste over tidenes 500 beste album[2]. Av Stones' egne album, kom kun Exile on Main St. (1972) og Let It Bleed (1969) høyere på listen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Walsh, Christopher (24. august 2002). «Super audio CDs: The Rolling Stones Remastered». Billboard. s. 27. 
  2. ^ Rolling Stone – 500 Greatest Albums of All Time, 58: Beggars Banquet

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]