Black and Blue

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Black and Blue
Format Studioalbum
Artist, band The Rolling Stones
Utgitt 23. april 1976
Innspilt 7. desember 1974
- 4. april 1975
(overdub arbeid: [1]
oktober 1975–februar 1976)
Sjanger Rock
Lengde 41.20
Plateselskap Rolling Stones / Virgin
Produsent(er) The Glimmer Twins
Anmeldelse(r)
The Rolling Stoness kronologi
Made in the Shade
(1975)
Black and Blue
()
Love You Live
(1977)

Black and Blue er et album av The Rolling Stones, utgitt i april 1976.

Albumet huskes kanskje best for at det Ron Woods første, etter at Mick Taylor ga seg som gitarist like før innspillingen av Black and Blue i desember 1974. Men det er to andre gitarister som viser seg mer frem på albumet. Spesielt Wayne Perkins på «Hand of Fate». Han ble også nesten et medlem av bandet, helt til Keith kom på at The Rolling Stones skulle være et engelsk band.

Selv om albumet var en forholdsvis stor publikumssuksess, hevdet enkelte kritikere at gruppen var over toppen, men det skulle de motbevise allerede med sitt neste studioalbum, Some Girls, som kom i 1978.

Andre trekker gjerne frem albumet som et av gruppens mest undervurderte. Mye av grunnen til uenigheten, er at Black and Blue rent musikalsk er utypisk for The Rolling Stones, med elementer av funk («Hot Stuff», funk var stort i 1975) og reggae («Cherry Oh Baby», en coverlåt fra Jamaica 1971) så vel som jazz («Melody», sunget i duett med Billy Preston, som også turnerte med Stones i 1975 og 1976).

Sangene på Black and Blue har sjelden blitt fremført på konsert siden Europarturneen i 1976. «Memory Hotel» dukket opp på 90-tallet selv om den ikke ble spilt på turneer på 70-tallet. «Hand of Fate» har også blitt spilt en sjelden gang.

Black and Blue ble uansett en kommersiell suksess, og nådde henholdsvis andre- og førsteplass på hitlistene i Storbritannia[2] og De forente stater[3] i mai 1976. Singelen «Fool to Cry» nådde også høyt opp på listene verden over.

Sporliste[rediger | rediger kilde]

Alle sanger er skrevet av Mick Jagger og Keith Richards, med mindre noe annet er oppgitt.

Side én
  1. «Hot Stuff» – 5.22
  2. «Hand of Fate» – 4.28
  3. «Cherry Oh Baby» (Eric Donaldson) – 3.55
  4. «Memory Motel» – 7.09
Side to
  1. «Hey Negrita» (inspiration by Ron Wood) – 4.59
  2. «Melody» (inspiration by Billy Preston) – 5.49
  3. «Fool to Cry» – 5.04
  4. «Crazy Mama» – 4.34

Personell[rediger | rediger kilde]

The Rolling Stones
  • Mick Jagger – sang, piano på «Memory Motel» og «Fool to Cry», gitar på «Crazy Mama»
  • Keith Richards – akustisk og elektrisk gitar, kor, sang på «Memory Motel»
  • Ronnie Wood – akustisk og elektrisk gitar på «Cherry Oh Baby» og «Hey Negrita»
  • Charlie Watts – slagverk
  • Bill Wyman – bass, perkusjon
Øvrige medvirkende
  • Nicky Hopkinspiano og ARP String Ensemble på «Fool to Cry», orgel på «Cherry Oh Baby»
  • Billy Preston - piano, orgel, synthesizer, kor, harmonisang på «Melody»
  • Ian Stewart – perkusjon
  • Harvey Mandel - elektrisk gitar på «Hot Stuff» og «Memory Motel»
  • Wayne Perkins - elektrisk gitar på «Hand of Fate» og «Fool to Cry», akustisk gitar på «Memory Motel»

Referanser[rediger | rediger kilde]