Susiddhikārasūtraen
Susiddhikarasūtraen (sanskrit: susiddhikaramahātantrasādhanopāyikapaṭala, devanāgarī: सुसिद्धिकरमहातन्त्रसाधनोपायिकपटल) er en esoterisk tekst (Tantra) i vajrayana-tradisjonen. Den norske tittelen er «avsnittet om forsoningsritualer i den store tantraen, susiddhikara». Teksten er ikke bevart på sanskrit, men finnes både i en tibetansk og en kinesisk oversettelse.
Teksten begynner med en rekke spørsmål om å utnytte tantra effektivt. De resterende kapitlene tar opp disse spørsmålene, og gir klassifiseringer av tantriske ritualer og guddommer.
I den japanske buddhistiske skolen Tendai-shū blir teksten betraktet som en av tre primære tantraer. De to andre er mahavairocana Tantra og vajraśekharasūtraen.
Tittelen[rediger | rediger kilde]
,_Korea_1735.jpg)
Sādhanā (साधन) betyr «metode» eller «praksis» for å oppnå et spesifikt mål; det kan også bety «rituale». I tibetansk wylietranslitterasjon er dette gjengitt som las sgrub pa'i (ལས་སྒྲུབ་). Upāyika (उपायिक) betyr «kyndige midler» eller «pedagogikk»; på tibetansk er det gjengitt som thabs rim par (ཐབས་རིམ་པར). Ordet sādhanopāyika (ལས་སྒྲུབ་ཐབས་རིམ་པར, las sgrub pa'i thabs rim par) kan oversettes med «forsoningsritualer». Pāṭala (पाटला), på tibetansk phye ba (ཕྱ་བ), kan bety «kapittel», «seksjon» eller «avsnitt». Benevnelsen sādhanopāyikapaṭala kan derfor oversettes med «seksjon med forsoningsritualer», og dette er den forkortede benevnelsen i den tibetanske Kangyur (sgrub pa'i thabs rim par phye ba, སྒྲུབ་པའི་ཐབས་རིམ་པར་ཕྱེ་བ།).[1]
Mahātantra, tibetansk rgyud chen po (རྒྱུད་ཆེན་པོ), betyr «den store tantraen». Kāra (कार), tibetansk par byed (པར་བྱེད), er et affiks, som kan oversettes med «å handle» og «å utføre». Susiddhikara (सुसिद्धिकर), tibetansk legs par grub par byed pa'i (ལེགས་པར་གྲུབ་པར་བྱེད་པའི་) betyr «den komplette fullføringen av alle siddhier».[2]
Den fulle sanskrit-tittelen susiddhikaramahātantrasādhanopāyikapaṭala (सुसिद्धिकरमहातन्त्रसाधनोपायिकपटल), på tibetansk legs par grub par byed pa'i rgyud chen po las sgrub pa'i thabs rim par phye ba/ (ལེགས་པར་གྲུབ་པར་བྱེད་པའི་རྒྱུད་ཆེན་པོ་ལས་སྒྲུབ་པའི་ཐབས་རིམ་པར་ཕྱེ་བ།), kan derfor oversettes med «avsnittet om forsoningsritualer i den store tantraen, susiddhikara».[2]
På kinesisk er tittelen 蘇悉地羯羅經 (pinyin: sūxīdì jiéluó jīng), som er en ordrett oversettelse av susiddi (蘇悉地, sūxīdì), karā (羯羅, jiéluó) og sūtra (經, jīng).[2]
Innhold[rediger | rediger kilde]
Tantraen begynner brått ved at bodhisattva'en «vredfulle kuṇḍalinī» stiller Vajradhara en serie med spørsmål om prosedyrene for å gjenta mantra'ene «for å raskt å oppnå suksess» (kapittel 1). I resten av kapitlene (kapittel 2-40) presenterer Vajradhara svar på disse spørsmålene. «Suksess» er her en oversettelse av sanskrit-ordet siddhi (kinesisk: 成就, chéngjiù).[3]
Ordet kan også oversettes med «prestasjon», «oppnåelse» og «effektuering».[4] Reglene for de forskjellige ritualene omfatter alt fra veiledninger for å velge ens lærer eller disippel, og det rituelle stedet for detaljerte opplistinger av gaver og retningslinjer for å påkalle guddommene, utførelsen av homa («brennoffer»), konstruksjon av maņḍala'er og utførelsen av andre ritualer.[3]
Guddommene er inndelt i tre familier eller grupper (Buddha, Lotus og Vajra). Ritualene er på samme måte inndelt i śāntika (passivisering), paușțika (velstand) og ābhicāruka (undertrykkelse). Suksessen måles i henhold til tre grader (høyere, middels og lavere). Hver grad er igjen inndelt i tre undergrader.[4]
_Hindu_puja,_yajna,_yagna,_Havanam_in_progress.jpg)
- Kapittel 1 (første del av kapittel 1 i den tibetanske versjonen) innledes med at «vredfulle kuṇḍalinī» stiller Vajradhara en serie med spørsmål.[4]
- Kapittel 2 (andre del av kapittel 1 i den tibetanske versjonen): Vajradhara begynner sine svar til kuṇḍalinī's spørsmål ved å beskrive hovedegenskapene til tantraen. Deretter følger et mantra og en kort forklaring av det tertiære systemet som er nevnt ovenfor (mantraet til moren, vidyārāja og mahākrodha i hver familie). Det følger veiledninger for å bestemme hvilken familie et mantra tilhører, og diverse instruksjoner i bruken av mantraene.[4]
- Kapitlene 3–6 (kapitlene 2–5 i den tibetanske versjonen) beskriver egenskapene til en lærer eller ācārya, hans potensielle disipler eller mantrin, hans medarbeidere og hjelpere, og stedene som er egnet for utførelsen av ritualene.[5]
- Kapittel 7 (kapittel 6 i den tibetanske versjonen) skisserer de etiske retningslinjene som utøveren må holde seg til. Det er detaljerte instruksjoner om renselse. Det gis deretter korte beskrivelser av flere artikler som utøveren bør ha (vajra, perlesirkel, en ring av grasarten imperata cylindrica og et beskyttende belte rundt midjen). Kapittelet avsluttes med flere renselser.[5]
- Kapitlene 8–12 (kapitlene 7–11 i den tibetanske versjonen) beskriver blomstene, salvene, røkelsen, lampene og maten som tjener som de fem typer av offergaver.[5]
- Kapitlene 13–15 (kapittel 12 i den tibetanske versjonen) inneholder instruksjoner i å utføre ritualene śāntika, paușțika og ābhicāruka. Kapittel 15 gir også begrunnelser for å utføre ritualet ābhicāruka som kan synes å stride mot ånden i buddhismen.[5]
- Kapittel 16 (kapittel 13 i den tibetanske versjonen) beskriver forskjellige typer mantraer, og de tre grader av prestasjoner som oppnås.[5]
- Kapittel 17 (kapittel 14 i den tibetanske versjonen) forklarer hvordan man utfører ofringer for guden (argha) og gir instruksjoner i hvordan man påkaller sin egen og andres guder.[6]
- Kapittel 18 (kapitlene 15–17 i den tibetanske versjonen) er det lengste kapittelet. Det beskriver dyrkelsen av gudene som er påkalt, og gir informasjon om diverse emner, deriblant instruksjoner i å lage gaver, beskytte det rituelle stedet, beskytte seg selv og avvise gudene. Det gir instruksjoner i sitte-stedet til utøveren, vers for å hylle de tre juveler, Avalokiteśvara og Vajradhara, formlene for å tilstå ens synder, for å ta sin tilflukt i de tre juveler, generere sinnet av opplysning (bodhicitta), overføring av fortjenester og å inngå eder. Det gir instruksjoner i å lage og anvende bedekranser, regler for den samtidige messingen av mantraer, tegn på suksess i resitasjonen, og instruksjoner bruken av de fem produktene fra kyr (melk, ostemasse, ghi, møkk og urin).[6]
- Kapittel 19 (kapittel 18 i den tibetanske versjonen) hvordan man øker majesteten eller styrken til guder og mantraene som de presiderer over ved hjelp av ritualer som for eksempel homa.[6]
- Kapittel 20 (kapittel 19 i den tibetanske versjonen) beskriver innvielsen av guddommen. Duftende vann helles fra en dekorert flaske over en dukke av guddommen for å øke guddommens majestet.[6]
- Kapittel 21 (kapittel 20 i den tibetanske versjonen) beskriver typer av drømmer som indikerer suksess, og prosedyrene for å få slike drømmer.[6]
- Kapittel 22 (kapittel 21 i den tibetanske versjonen) forklarer prosedyrene når en lærer ønsker å overføre et mantra til sin disippel.[6]
- Kapittel 23 (kapittel 22 i den tibetanske versjonen) forklarer at utøveren kan mistenke at hans mantra ikke er effektivt. Dette kapittelet forklarer hvordan man håndterer en slik situasjon.[6]
- Kapittel 24 (kapittel 23 i den tibetanske versjonen) beskriver flere ritualer som øker kraften og majesteten til et mantra.[7]
- Kapittel 25 (kapittel 24 i den tibetanske versjonen) forklarer generelle regler for utførelse av homa.[7]
- Kapittel 26 (kapittel 25 i den tibetanske versjonen) opplister forskjellig tilbehør som er nødvendige for utførelsen av forskjellige ritualer.[7]
- Kapittel 27 (kapittel 26 i den tibetanske versjonen) beskriver egenskaper til tilbehør som kan bli gitt rituelle fullmakter eller effektuert for bruk i ritualer.[7]
- Kapitlene 28–29 (kapittel 27–28 i den tibetanske versjonen) forklarer fremgangsmåten ved å erverve og deretter vaske og rense gjenstandene som skal brukes i ritualene.[7]
- Kapittel 30 (kapittel 29 i den tibetanske versjonen) forklarer målingen og kvantitetene for å effektuere ulike typer tilbehør.[7]
- Kapittel 31 (kapittel 30 i den tibetanske versjonen) forklarer prosedyrene for å innvie en elev, deriblant konstruksjon av et maņḍala, utførelsen av homa og selve innvielsen.[7]
- Kapittel 32 (kapittel 31 i den tibetanske versjonen) gir flere metoder for bestråling av tilbehør som effektueres, eller får dem til å generere strålende energi eller magisk kraft (tejas).[7]
- Kapittel 33 (kapittel 32 i den tibetanske versjonen) forklarer de mest gunstige måneder i året, dager i måneden, og tider på dagen for utførelse av forskjellige ritualer.[7]
- Kapittel 34 (kapittel 33 i den tibetanske versjonen) gir tilleggsinstruksjoner for å bruke den beskyttende snoren rundt midjen og på forberedelsen av øyesalver for å lindre tretthet. Kapittelet beskriver deretter lovende tegn som indikerer suksess.[8]
- Kapittel 35 (kapittel 34 i den tibetanske versjonen) forklarer prosedyrene for påkallelse av gudene for å effektuere artiklene. Det dekker valget av sted, konstruksjonen av maņḍala,er og ritualer.[8]
- Kapittel 36 (kapitlene 35–38 i den tibetanske versjonen) beskriver noen enkle prosedyrer for å gjenopprette mangelfullheter i ritualene som kan ha inntruffet under ens praksis. Den beskriver tre maņḍala,er (for Buddha-, Lotus- og Vajrafamiliene), etterfulgt av et spesielt homa-rituale som kalles saṃpāta homa («kontakt homa»). Deretter følger tre maņḍala,er (for Buddha-, Lotus- og Vajrafamiliene), etterfulgt av et maņḍala som er felles for de tre familiene. Under utførelsen av ritualene, kan forskjellige hindringer oppstå, og metoder for å avspore disse forklares. Kapittelet avsluttes med instruksjoner for den fullkomne effektuering.[8]
- Kapittel 37 (kapitlene 39–40 i den tibetanske versjonen) beskriver et maņḍala og ledsagende ritualer som utføres hvis et tilbehør er stjålet. Det skal utføres umiddelbart etter tyveriet. Dette blir etterfulgt av et maņḍala med ledsagende ritualer som brukes hvis det har gått en tid. Når artikkelen er returnert, blir gjenstanden oppdelt. Dersom også dette mislykkes, blir flere ritualer utført.[8]
Den tibetanske versjonen[rediger | rediger kilde]
_(8697431158).jpg)
Den tibetanske versjonen bærer tittelen legs par grub par byed pa'i rgyud chen po las sgrub pa'i thabs rim par phye ba (ལེགས་པར་གྲུབ་པར་བྱེད་པའི་རྒྱུད་ཆེན་པོ་ལས་སྒྲུབ་པའི་ཐབས་རིམ་པར་ཕྱེ་བ). Den forkortede tittelen er sgrub pa'i thabs rim par phye ba (སྒྲུབ་པའི་ཐབས་རིམ་པར་ཕྱེ་བ།). Den originale tittelen på sanskrit var susiddhikaramahātantrasādhanopāyikapaṭala. Den norske tittelen er «avsnittet om forsoningsritualer i den store tantraen, susiddhikara».[1]
I Dergé Kangyur finnes den i seksjonen kriya-tantra (བྱ་བའི་རྒྱུད།, bya ba'i rgyud/) som tekst nr Toh. 807 / D. 813.[1]
Den tibetanske versjonen er skrevet i vers, mens den kinesiske versjonen for det meste er i prosa. Den tibetanske versjonen har 40 kapitler, og ligner mye på Koryǒ-versjonen (se nedenfor). Den inneholder tre kapitler som mangler i den japanske manuskriptversjonen og i utgaven fra det sørlige Sòng.[9] Kapittel 1 og 2 i Koryǒ-versjonen er slått sammen til kapittel 1 i den tibetanske og den japanske versjonen.[5] De tre kapitlene 13, 14 og 15 i Koryǒ-versjonen er kapittel 12 i den tibetanske.[5] Kapittel 18 i Koryǒ-versjonen er kapitlene 15–17 i den tibetanske.[6] Kapittel 36 i Koryǒ-versjonen er kapitlene 35–38 i den tibetanske.[8] Kapittel 37 i Koryǒ-versjonen er kapitlene 39–40 i den tibetanske.[10]
Padmakara Translation Group har påtatt seg arbeidet med å oversette den tibetanske versjonen til engelsk. Oversettelsen er basert på Dergè Kangyur, men tar også hensyn til varianter og alternative oversettelser i andre utgaver av Kangyur. Per 20. april 2024 er oversettelsen ennå ikke påbegynt.[1]
Verket The Yoga of Tibet (1981), av den 14. Dalai Lama Tenzin Gyatso, inneholder mange sitater fra den tibetanske utgaven av susiddhikarasūtraen.[11]
Den kinesiske versjonen[rediger | rediger kilde]
Susiddhikarasūtraen ble oversatt til kinesisk av Śubhakarasiṃha (善無畏, 683–727) i det 14. året av Kāiyuán (開元) i regjeringstiden til keiser Xuánzōng (唐玄宗), dvs. i året 726 e.Kr., under Tangdynastiet (唐, 618–907).[9][2]
Det er bevart tre forskjellige utgaver av teksten, som alle består av tre bokruller: Koryǒ-utgaven, en utgave fra dynastiet det sørlige Sòng (1126–1279) og en utgave basert på et japansk manuskript fra midten av det 8. århundre.[9]
Koryǒ-utgaven finnes i Taishō shinshū daizōkyō, seksjon 10 mikkyō-bu (密教部), bind 18 (一, del 1), som tekst nr 893. Den bærer tittelen sūxīdì jiéluó jīng (蘇悉地羯羅經), og den forkortede tittelen er sūxīdì jīng (蘇悉地經).[12][2]
En gjengivelse av det japanske manuskriptet i pseudoklassisk kanbun kundoku-stil ble utgitt i 1936 i Kokuyaku issaikyō del 5 (mikkyō buo).[3][13] Dateringen til midten av det 8. århundre er gitt av Ninkai Oyama (1982). Forholdet mellom de tre kinesiske versjonene er drøftet av Yorihito Takada (1996).[14][15]
Det er mindre forskjeller i ordlyd og mening i de tre utgavene. I tillegg finnes mer iøynefallende forskjeller. Rekkefølgen på den andre og tredje bokrull har blitt reversert i den japanske manuskriptversjonen. Kapitlene 13-15 i Koryǒ-utgaven mangler i de to andre utgavene. Kapitlene har også blitt delt forskjellig; resultatet er at Koryǒ-utgaven har 37 kapitler, utgaven fra det sørlige Sòng har 35 kapitler og den japanske manuskriptutgaven har 34 kapitler. Det er merkbare forskjeller i innhold mellom kapittel 2 og 7 i Koryǒ- og Sòng-utgavene på den ene siden og og de tilsvarende kapitlene i det japanske manuskriptet på den andre siden. På grunn av en utilsiktet reversering i rekkefølgen av to påfølgende folioer, har en del av kapittel 8 feilaktig blitt transponert til halvveis gjennom kapittel 9 i Sòng-utgaven.[9]
I 2000 gjenga Rolf Giebel en sanskrit-rekonstruksjon av 14 vers av teksten.[16] I 2006 publiserte Rolf Giebel en engelsk oversettelse av Koryǒ-utgaven.[17]
Nedenfor vises kapitlene i Koryǒ-utgaven, deres sidetall i Taishō shinshū daizōkyō, og den tibetanske kapittelinndelingen.[12][18]
| Bokrull | Kapittel | Tittel | Sidetall i Taishō | Tibetansk |
|---|---|---|---|---|
| 1 | 1 | 請問品 qǐng wèn pǐn Spørsmål |
603a – 603b | 1 |
| 2 | 真言相品 zhēn yán xiàng pǐn Karakteristikkene til mantraer |
603c – 604c | ||
| 3 | 分別阿闍\梨相品 fēnbié ā dū\lí xiàng pǐn Om å gjenkjenne karakteristikkene til en Ācārya |
604c – 605a | 2 | |
| 4 | 分別持誦真言相品 fēnbié chí sòng zhēn yán xiàng pǐn Om å gjenkjenne karakteristikkene til en som messer mantraer |
605a – 605b | 3 | |
| 5 | 分別同伴品 fēnbié tóng bàn pǐn Om å gjenkjenne en medarbeider |
605b – 605c | 4 | |
| 6 | 揀擇處所品 jiǎn zé chù suǒ pǐn Valget av sted |
606a | 5 | |
| 7 | 持戒品 chí jiè pǐn Om må følge forskriftene |
606b – 608a | 6 | |
| 8 | 供養花品 gōngyǎng huā pǐn Å tilby blomster |
608b – 609a | 7 | |
| 9 | 塗香藥品 tú xiāng yào pǐn Salver |
609b – 609c | 8 | |
| 10 | 分別燒香品 fēnbié shāo xiāng pǐn Om å skille mellom røkelser |
610a – 610b | 9 | |
| 11 | 分別然燈法品 fēnbié rán dēng fǎ pǐn Å gjenkjenne reglene for brennende lamper |
610b – 610c | 10 | |
| 12 | 獻食品 xiàn shí pǐn Å tilby mat |
610c – 612b | 11 | |
| 2 | 13 | 扇底迦法品 shāndǐ jiā fǎ pǐn Śāntika-ritualet |
612c | 12 |
| 14 | 補瑟徵迦法品 bǔsèzhēng jiā fǎ pǐn Paușțika-ritualet |
613a | ||
| 15 | 阿毘遮嚕迦品 āpízhēlū jiā pǐn Ābhicāruka-ritualet |
613b – 614a | ||
| 16 | 分別成就法品 fēnbié chéngjiù fǎ pǐn Å skille mellom ritualer av prestasjoner |
614b – 614c | 13 | |
| 17 | 奉請本尊品 fèng qǐng běn zūn pǐn Påkallelse av guddommen |
614c – 615b | 14 | |
| 18 | 供養次弟法品 gōngyǎng cì dì fǎ pǐn Regler for tilbedelsesprosedyrer |
615b – 619c | 15–17 | |
| 19 | 光顯法品 guāng xiǎn fǎ pǐn Ritualer for bestråling [av guddommen] |
620a | 18 | |
| 20 | 灌頂本尊法品 guàn dǐng běn zūn fǎ pǐn Ritualer for innvielse av guddommen |
620a | 19 | |
| 21 | 祈驗相單 qí yàn xiàng dān Kjennetegn på effekten av ens bønner |
620b – 620c | 20 | |
| 22 | 受真言法品 shòu zhēn yán fǎ pǐn Riter for å motta mantraer |
621a | 21 | |
| 23 | 滿足真言法喿 mǎn zú zhēn yán fǎ sào Riten for å gjøre mantraer komplett |
621b | 22 | |
| 24 | 增威品 zēng wēi pǐn Å øke [et mantra's] masjestet |
621b | 23 | |
| 25 | 護摩法則品 hùmó fǎ zé pǐn Regler for homa |
621c – 622a | 24 | |
| 26 | 備辨持誦支分品 bèi biàn chí sòng zhī fēn pǐn Å forberede resitasjonens tilbehør |
622b | 25 | |
| 27 | 成就諸物品 chéngjiù zhū wù pǐn Egenskaper ved artikler av effektuering |
622c – 623a | 26 | |
| 28 | 取成就物品 qǔ chéngjiù wù pǐn Å ta [i besittelse] artikler av effektuering |
623a | 27 | |
| 29 | 淨除諸物品 chēng chú zhū wù pǐn Rensing av artikler [for effektuering] |
623b | 28 | |
| 30 | 諸物量數品 zhū wù liáng shǔ pǐn Måling og mengder av artikler [for effektuering] |
623b | 29 | |
| 31 | 除一切障大濛灌頂曼茶羅法品 chú yí qiè zhàng dà méng guàn dǐng màn chá luó fǎ pǐn Riter i maņḍalaet av den store innvielse for å eliminere alle hindringer |
623c – 624b | 30 | |
| 32 | 光顯諸物品 guāng xiǎn zhū wù pǐn Bestråling av artikler for effektuering |
624c – 625b | 31 | |
| 3 | 33 | 分別悉地時分品 fēnbié xī de shí fēn pǐn Differensiering av tidene for siddhier |
625c – 626a | 32 |
| 34 | 圓儀成就品 yuán yí chéngjiù pǐn Fullføringen av forberedelsene for [riten av] prestasjoner |
626a – 626b | 33 | |
| 35 | 請尊加被成就 qǐng zūn jiā bèi chéngjiù Å invitere guddommer til å styrke [artikkelen] for effektuering |
626c – 627b | 34 | |
| 36 | 補闕少法品 bǔ quē shǎo fǎ pǐn Ritualer for å rette opp mangler |
627c – 631a | 35–38 | |
| 37 | 被偷成物卻徵法品 bèi tōu chéng wù què zhēng fǎ pǐn Ritualer for å hente en effektueringsartikkel som har blitt stjålet |
631b – 633b | 39–40 |
Japansk kommentar av Ennin (圓仁)[rediger | rediger kilde]
Den japanske buddhisten Ennin (圓仁, 793–864) skrev en kommentar til susiddhikārasūtraen i 7 bokruller.[2] Den befinner seg i Taishō shinshū daizōkyō, seksjon 25 (續經疏部, zokukyōsho-bu), bind 61 (六), tekst nr 2727. Den kinesiske tittelen er sūxī de jiéluó jīng lüè shū (蘇悉地羯羅經略疏); den japanske tittelen er soshitsujikara-kyō ryakuso.[19][2]
Ennin var en munk innenfor Tendai-shū. Han var født i provinsen Shimotsuke. 9 år gammel begynte han å studere under Kōchi (廣知), og 15 år gammel dro han til Hieifjellet og studerte læreboken i buddhistisk meditasjon, Maka shikan, under Saichō (最澄, 767–822). Ennin regnes som grunnleggeren av underskolen Sanmon (山門), som hadde sitt hovedkvarter i Enryaku-ji, på toppen av Hieifjellet.[20]
Ennin betraktet susiddhikārasūtraen som en av tre grunnleggende esoteriske sūtra'er (三部祕經, sanbu hikyō). De kalles også «de tre mantra-sūtra'er» (眞言三部, shingon sanbu), «de tre hemmelige sūtra'er» (祕密三部, himitsu sanbu) eller «de tre sūtra'er til mahāvairocana». Skolen shingon-shū opererer kun med «to store sūtra'er» (兩部大經), nemlig mahavairocana tantra og vajraśekharasūtraen. Ennin mente at susiddhikārasūtraen forente disse to.[21]
En ikonografisk tekst[rediger | rediger kilde]
Taishō shinshū daizōkyō inneholder enda en tekst [TZ.3164.8.1–27]. Den er strengt tatt ingen kommentar, men befinner seg i seksjon 32 圖像部 (zuzō-bu) eller «illustrasjoner». Den består av en bokrull og tittelen er 蘇悉地儀軌契印圖. På kinesisk blir dette sūxīdì yíguǐ qìyìn tú, og på japansk soshitsuji giki geiin zu. Den norske oversettelsen er «mudrāer for susiddhi-ritualenes prosedyre».[22]
Teksten består av en serie tegninger av mudrā'er (契印, qìyìn eller 印契, yìnqì). En mudrā er et kodet tegn eller en gest som lages med hendene og som indikerer et aspekt av læren. Det er gester som utføres under forskjellige påkallelsesriter i susiddhitantra.[22]
Teksten ble bragt til Japan av Enchin (圓珍, 814–891) og Shūei (衆叡). Enchin var en annen skikkelse ved Tendai-shū, som også studerte ved Hieifjellet. Han var en nevø av Kūkai (空海, 774–835), som grunnla Shingon-shū. I 853 reiste han til Kina og returnerte til Japan i 858. Enchin var grunnleggeren av underskolen Jimonha (寺門派) innenfor Tendai-shū.[23]
Susiddhikarasādhanasaṃgraha[rediger | rediger kilde]
Susiddhikarasūtraen var ment som en generell guide. Behovet for en manual som arrangerte materialet i et koherent rituale førte til en omfattende rituell manual.[24] Den består av tre bokruller, og på kinesisk er dens tittel sūxīdì jiéluó gōngyǎng fǎ (蘇悉地羯羅供養法), og den forkortede tittelen er sūxīdì gōngyǎng fǎ (蘇悉地供養法).[25] Gōngyǎng fǎ er den kinesiske oversettelsen av pūjavidhi (ritualer), og den rekonstruerte tittelen er derfor *Susiddhikara-pūjāvidhi.[26] Den gir fullstendige detaljer for utførelsen av guddomsdyrkelse. Det begynner med forberedelse av stedet, og fortsetter med beskrivelsen av rituelle handlinger og mudrāene som skal brukes. Dette mangler i susiddhikarasūtra.[24]
Orientalister har spekulert i om Śubhākarasiṃha var forfatteren.[24][26][3] Han var heller oversetteren; i den tibetanske kanon blir samme tekst tilskrevet Agrabodhi (དཔལ་ལྡན་བྱང་ཆུབ་མཆོག, dpal ldan byang chub mchog). Agrabodhi (ikke Varabodhi som noen har hevdet) skal ha levd i det 8. århundre.[24][3] Han var en indisk pandita som forfattet 5 tekster, som er bevart i Dergé Tengyur (fire i seksjonen Yoga Tantra og én i seksjonen Kriya Tantra).[27]
Den tibetanske tittelen er legs par grub par byed pa'i sgrub pa'i thabs bsdus pa (ལེགས་པར་གྲུབ་པར་བྱེད་པའི་སྒྲུབ་པའི་ཐབས་བསྡུས་པ།) som er en oversettelse av sanskrit-tittelen susiddhikarasādhanasaṃgraha eller «en oppsummering av sādhanā'er fra susiddhikaratantra».[28]
I 1977 publiserte Ninkaku Takada en japansk oversettelse av den kinesiske versjonen.[29]
Padmakara Translation Group har påtatt seg arbeidet med å oversette den tibetanske versjonen til engelsk. Oversettelsen er basert på Dergè Tengyur, men tar også hensyn til varianter og alternative oversettelser i andre utgaver av Tengyur. Per 20. april 2024 er oversettelsen ennå ikke påbegynt.[28]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d Padmakara, Toh.807
- ^ a b c d e f g Muller, 1997
- ^ a b c d e Giebel 2006, side 115
- ^ a b c d Giebel 2006, side 116
- ^ a b c d e f g Giebel 2006, side 117
- ^ a b c d e f g h Giebel 2006, side 118
- ^ a b c d e f g h i Giebel 2006, side 119
- ^ a b c d e Giebel 2006, side 120
- ^ a b c d Giebel 2006, side 114
- ^ Giebel 2006, side 120_121
- ^ Tsong-kha-pa 1981
- ^ a b Wittern, Taishō 893
- ^ Kokuyaku issaikyo, bind 5
- ^ Oyama, 1982
- ^ Takada 1996
- ^ Giebel 2000
- ^ Giebel 2006
- ^ Giebel 2006, side 111-112
- ^ Wittern, Taishō 2227
- ^ Muller, 2003
- ^ Muller, 2001
- ^ a b Muller, 2001
- ^ Muller, 2003
- ^ a b c d Giebel 2015, side 685
- ^ Wittern, Taishō 894
- ^ a b Muller, 1997
- ^ Padmakara, Agrabodhi
- ^ a b Padmakara, Toh.3066
- ^ Takada 1977
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Giebel, Rolf W. (2000). Soshitsujikara-kyd genten kenkyu shotan—kanji on’yaku bugon gange to no suitei kanbon o chushin ni. Tohogaku, No. 99, 2000.
- Giebel, Rolf W. (2006). Two Esoteric Sutras (BDK English Tripitaka): The Adamantine Pinnacle Sutra. The Susiddhikara Sutra. Translated from the Chinese. Berkeley: Numata Center for Buddhist Translation and Research, 31. mai 2006. ISBN 978-1886439153. ISBN 188643915X.
- Giebel, Rolf W. (2015). Tantric Ritual Manuals in East Asia. Brill's Encyclopedia of Buddhism, 2015.
- Yabuki, Keiki (矢吹慶輝) (1936). Kokuyaku issaikyo, Indo senjutsubu daishubu 5 (國譯一切経. 印度撰述部大集部 5). Tankobon Hardcover, Daito shuppansha (大東出版社), Tokyo, 1936. ISBN 4500000585. ISBN 978-4500000586 , OCL 843139876.
- Oyama, Ninkai (1982). Soshitsuji-kyo ni kansuru ichi kosatsu. Mikkyo Bunka, Vol. 140, 1982.
- Takada, Ninkaku (1977). Shobodai-zo Soshitsujikara jojuho shu no kenkyu—shosa tantora no shishi nenju shidai. Koyasan Daigaku Ronso, Vol. 12, 1977.
- Takada, Yorihito (1996). Soshitsujikara-kyd ‘Shomon-bon’ no kosatsu. Mikkyogaku kenkyū (The Journal of Esoteric Buddhist Study), No. 32, 1996.
- Tsong-kha-pa Blo-bzang-grags-pa (1357-1419); Hopkins, Jeffrey (oversetter) (1981). The Yoga of Tibet—The Great Exsposition of Secret Mantra: 2 og 3. London: George Allen & Unwin, 1981. ISBN 81-208-0374-4.
- Muller, Albert Charles (1997). 蘇悉地羯羅供養法 Basic Meaning: Suxidijieluo gongyang fa. www.acmuller.net, 15. september 1997, oppdatert 11. desember 2008.
- Muller, Albert Charles (1997). 蘇悉地羯羅經 Basic Meaning: Tantra for Wondrous Achievement [in All Endeavors]. www.acmuller.net, 15. september 1997, oppdatert 10. februar 2015.
- Muller, Albert Charles (2001). 三部祕經 Basic Meaning: three esoteric sutras. www.acmuller.net, 8. september 2001.
- Muller, Albert Charles (2001). 蘇悉地儀軌契印圖 Basic Meaning: Mudrās for the Susiddhi Ritual Procedure. www.acmuller.net, 8. september 2001.
- Muller, Albert Charles (2003). 圓仁 Basic Meaning: Ennin. www.acmuller.net, 10. juni 2003, oppdatert 10. juli 2014.
- Muller, Albert Charles (2003). 圓珍 Basic Meaning: Enchin. www.acmuller.net, 10. november 2003, oppdatert 15. august 2018.
- Wittern, Christian (2002). T18N0893 蘇悉地羯羅經 su1 xi1 di4 jie2 luo2 jing1 そしっじからきょう, Short title: 蘇悉地經 su1 xi1 di4 jing1. WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A, 2. desember 2002.
- Wittern, Christian (2002). T18N0894 蘇悉地羯羅供養法 su1 xi1 di4 jie2 luo2 gong1 yang3 fa3 そしっじからくようほう, 蘇悉地供養法 su1 xi1 di4 gong4 yang3 fa3. WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A, 2. desember 2002.
- Wittern, Christian (2002). T61N2227 蘇悉地羯羅經略疏 su1 xi1 di4 jie2 luo2 jing1 lüe4 shu4 そしっじからきょうりゃくしょ. WWW Database of Chinese Buddhist texts, versjon 2A, 2. desember 2002.
- Padmakara Translation Group (2024). The Section on Propitiation Rituals [in the Great Tantra, Susiddhikara], སྒྲུབ་པའི་ཐབས་རིམ་པར་ཕྱེ་བ།. Toh.807 / D.813, Degé Kangyur, Kriyātantra eller bya ba'i rgyud/ (བྱ་བའི་རྒྱུད།), bind 96 (ཝ, wa), tekst nr 56, folio 168a.1-222b.7, oversettelse ikke påbegynt pr 20. april 2024.
- Padmakara Translation Group (2024). A Summary of Sādhanas from the Susiddhikara Tantra, ལེགས་པར་གྲུབ་པར་བྱེད་པའི་སྒྲུབ་པའི་ཐབས་བསྡུས་པ། · legs par grub par byed pa'i sgrub pa'i thabs bsdus pa/ Susiddhikarasādhanasaṃgraha. Toh.3066, Degé Tengyur, Kriyātantra eller bya ba'i rgyud/ (བྱ་བའི་རྒྱུད།), oversettelse ikke påbegynt pr 20. april 2024.
- Padmakara Translation Group (2021). Agrabodhi. Publisert 2021, oppdatert 29. januar 2024.