Sursteik

Sursteik er et festmåltid som gjerne har blitt servert i konfirmasjon, bryllup, og som et festmåltid i Julen.

Hvor sursteik opprinnelig kommer fra er høyst usikkert. Noen sier Vestlandet, andre er mer spesifikke og sier Rogaland, Jæren, Stavanger, Haugesund, Bergen også videre, men den kan også ha sitt opphav utenfor Norge.

Sursteik er i utgangspunktet en helt vanlig steik av storfe, svin, småfe, elg, hjort, eller reinsdyr. Den kalles sursteik fordi den er syrnet, noe som var en vanlig måte å bevare kjøtt på før kjøleskap og fryseboks ble vanlig. Syrningsprosessen mørner også kjøttet, som derfor ikke trenger å være av beste kvalitet. Steiken kan for eksempel marineres i surmelk, som kulturmelk eller kefirmelk, i 7–10 dager i kjøleskap, før den tørkes av og brunes i smør og løk i jerngryte og deretter trekkes i melk over svak varme til kjernetemperaturen når cirka 70° C. Noen bruker også eddik- og ølmarinade for å syrne steiken, som da blir en god del syrligere på smak. Sjyen som blir etter koking brukt til å lage sausen. Sursteik serveres ofte med poteter, kokte gulrøtter, rosenkål og rørte tyttebær til.

Sursteik nevnes også ofte i forbindelse med nordmannen Jakob Sjølset (1877–1962) fra Øksendal i Møre og Romsdal. Han var to turer i Amerika, men vendte hjem for godt i 1914. Sjølset var kokk i mange brylluper og gravferder i bygda, helt fram til 1950-åra. Han brukte surost (surmelksbrunost) til å syrne kjøttet. Siden denne osten er vanskelig å få tak i nå for tiden, kan man i stedet bruke 5–6 skiver vanlig brunost og ei teskje 7 % eddik.