Rosenkål

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Rosenkål (Brassica oleracea, fra gruppen Gemmifera) i Brassicaceae-familien, er en gruppe kultivarer fra hagekål framdyrket til små grønne knopper med tettsittende blader, vanligvis 2,5-4 cm i diameter. De ligner på bittesmå kålhoder, og også rosenknopper, derav navnet.

Dyrking[rediger | rediger kilde]

Forløperne til rosenkålen ble etter alt å dømme dyrket fram i det gamle Rom. Dagens rosenkål ble muligens dyrket i dagens Belgia så tidlig som på 1200-tallet. Dette forklarer hvorfor den har fått navnet "Brussels sprout" på engelsk – Brüsselvekst. Den første skriftlige nedtegnelsen er datert til 1587. I løpet av 1500-tallet var kålen godt likt i det sørlige Nederland, og ble etterhvert også populær lenger nord.

Rosenkål dyrkes i 7-24°C, men best resultat fås ved 15-18°C. Plantene gror fram fra frø i frøkasser eller drivhus, og flyttes så til åkeren. Grønnsaken er klar for innhøsting 3-6 mnd. etter planting. De spiselige skuddene vokser som knopper, i spiraler bortover tykke stilker, ca. 1/2-1 m. høye. Her modnes de over flere uker, fra bunnen til toppen av stilkene. Rosenkålen kan plukkes for hånd i korger, da høstes gjerne 5-15 rosenkålskudd på én gang. Da kutter man av hele stilken. Man kan også bruke maskin til innhøstingen. Høstemåten avgjøres av typen rosenkål. Hver stilk kan gi opptil 1,4 kg, men en typisk kommersiell drift vil gi omtrent 0,9 kg.

Rosenkål er i samme botaniske familie som hagekål, grønnkål, brokkoli og kålrabi. den inneholder forholdsvis store mengder vitamin A, vitamin C, folsyre og kostfiber. I tillegg tror en del at den beskytter mot tykktarmskreft, fordi den inneholder sinigrin.

Bruk i matlaging[rediger | rediger kilde]

Den vanlige måten å bearbeide rosenkål på er først å kutte av hele stilken, helt inn til bladene. Deretter fjerner man løse blader. Når kålen skal kokes, evt. dampkokes, pleier noen kokker å skjære et kryss i på undersiden av stilken for at kålen lettere skal bli gjennomkokt. Rosenkål kan også bli varmet i mikrobølgeovn, woket, ristet eller kokt suppe på.

Hvis man koker rosenkålen for lenge, begynner den å lukte svovel, noe mange synes er ubehagelig. Hvis man koker den passe, unngås dette, og man oppnår en smak med hint av nøtter. Rosenkålplantens store blader er spiselige og næringsrike, og kan erstatte spinat i oppskrifter. De kan dampes eller tilsettes i supper. Hvis man tilsetter vann kan man bake eller woke dem. blancherte blader kan fryses for senere bruk.[trenger referanse]

I Storbritannia og Sentral-Europa er rosenkål tradisjonelt en vintergrønnsak, og spises ofte kokt til stek, spesielt i julen.

Bilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Brassica oleracea – bilder, video eller lyd