Stor torvlibelle

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Stor torvlibelle
Hannen.  Foto: G. Švitra
Hannen.
Vitenskapelig(e)
navn
:
Leucorrhinia pectoralis
(Carpentier, 1825)
Norsk(e) navn: Stor torvlibelle
Hører til: libeller,
øyenstikkere og libeller,
øyenstikkere
Nasjonal rødliste (Norge): [1]
Regionalt utryddet Regionalt utryddet i vill tilstand Kritisk truet Sterkt truet Sårbar Nær truet LivskraftigStatus iucn3.1 reg-NT-no.svg

NT — Nær truet

Habitat: i tilknytning til ferskvann
Utbredelse: østlige Europa
sørøstlige Norge langs kysten til Vest-Agder
Hunnen.

Stor torvlibelle er en libelle som tilhører familiegruppen libeller (Libellulidae). Stor torvlibelle er fredet i Norge.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Stor torvlibelle er utbredt i det østlige Europa. Finnes i og det syd-østlige Danmark, Sverige og Finland. I sørøstlige Norge langs kysten til Vest-Agder.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Kjønnene er noe ulike. Hunnens bakkropp er mørk brun-svart med gule flekker. Hanner har mørk bakkropp med røde-brune flekker. Analvedhenget, bakerst på bakkroppen, er mørkt. Hos begge kjønn er flekken på det 7. ende leddet på bakkroppens overside gult. Pannen (frons) er hvit.

Vingene holdes i en rett vinkel ut fra kroppen i hvile. Vingemerket (pterostigma) er mørkt. Vingespennet er mellom 65 og 70 millimeter.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Nymfenlever på bunnen, langs bredden av innsjøer og mindre vann, i lavlandet. Arten foretrekker steder som er rikt soleksponerte og har rik vegetasjon med torvmose.

Eggene legges i vann. Utviklingen tar 2-3 år. Nymfen overvintrer på bunnen, blant vegetasjonen. De voksne (imago) øyenstikkerne finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe.

Flygetiden er juli til august.

Stor torvlibelle har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.

Fredet i Norge[rediger | rediger kilde]

Stor torvlibelle er en av tre norske arter av libeller som er fredet.[2] Dette fordi de har hatt stor tilbakegang, grunnet at leveområdene (habitatene) har forsvunnet. Noen arter krever helt spesielle livsbetingelser.

Grunnet bestand av stor torvlibelle ble utbyggingen av R39 Svegatjørn-Rådal, mellom Bergen og Os, utsatt i 2013. Det ble besluttet å bygge bro over habitatet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kjærstad, Andersen, Olsvik og Brittain. 2010. Norsk rødliste for arter 2010.
  2. ^ Forskrift av 21. desember 2001 om fredning av truede arter.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Kjærstad, Gaute; Andersen, Trond; Olsvik, Hans A. og Brittain, John E. 2010. Døgnfluer, øyenstikkere, steinfluer og vårfluer. Ephemeroptera, Odonata, Plecoptera, Trichoptera. i Norsk rødliste for arter 2010. Artsdatabanken. Side 227-234.
  • Holmen, M. & H. Pedersen. 1995. Odonata i Danmark, foreløbig status 1995. Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 4
  • Olsvik, Hans. & Dolmen, Dag. 1992. Distribution, habitat, and conservation status of threatened Odonata in Norway. Fauna norv. B. 39. Side 1-21.
  • Stenløkk, Jan. 2001. Revidert og utvidet fredning av norske insekter. Norsk entomologisk forening. Insekt-Nytt 26 (3-4), s. 6-10
  • Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]