Øyenstikkere og libeller

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Øyenstikkere og libeller
en av mosaikøyenstikkerne
en av mosaikøyenstikkerne
Vitenskapelig(e)
navn
:
Anisoptera
, 1854
Norsk(e) navn: Øyenstikkere og libeller
Hører til: øyenstikkere,
vingede insekter,
insekter
Antall arter: 3000 i verden
31 i Norge
Habitat: i tilknytning til ferskvann
Utbredelse: alle verdensdeler unntatt Antarktis
Delgrupper:

Øyenstikkere og libeller (Anisoptera) er en delgruppe av øyenstikkere, (Odonata).

Øyenstikkere og libeller er utbredt i hele verden unntatt i Antarktis. De fleste arter finnes i varmere strøk.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Øyenstikkere og libeller er vanligvis større enn vannymfene, selv om størrelsen varierer mellom de ulike artene.

Alle de fire vingene er også her omtrent like av utseende men de foldes ikke bakover under hvile, de holdes i en rett vinkel ut fra kroppen i hvile. Vingespennet er mellom 50 og 100 millimeter.

Øyenstikkere og libeller er en gruppe der det kan være vanskelig å skille artene fra hverandre. Ofte er det bare små forskjeller i utseendet. Kjønnene er også ofte noe ulike.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Øyenstikkere og libeller er dyktige flygere. Noen arter kan fly langt bort fra der de «vokste opp». Eggene legges i vann, eller på vannplanter. Ofte patruljerer de den samme strekningen på jakt etter mat. Hannene jager konkurrenter eller kurtiserer hunnene.

Øyenstikkere og libeller har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.

Tre av de norske artene er fredet[1] Dette fordi de har hatt stor tilbakegang, grunnet at leveområdene (habitatene) har forsvunnet. Noen arter krever helt spesielle livsbetingelser.

Systematisk inndeling med norske arter[rediger | rediger kilde]

De store fasettøynene hos øyenstikkere og libeller støter helt eller delvis sammen, i motsetning til vannymfene, der øynene er langt fra hverandre.
Vinge hos øyenstikkere og libeller
Øyenstikkere er gode flygere.
Anax imperator. Hunnen legger egg på vannplanter, i vannet.

Nyere forskning[2] viser at de «moderne» artene (Anisoptera) er en søstergruppe til de «antikke» (Anisozygoptera) og at begge disse er nå plassert i en ny felles delgruppe eller underorden, Epiprocta, som igjen er søstergruppe til vannymfene (Zygenoptera). Skrevet på hierarkisk skrivemåte blir slektskapet mellom delgruppene slik: (Du kan lese mer om hierarkisk skrivemåte her : System (biologi) og Gruppe (biologi).)

  • «vannymfene» ZygopteraVannymfer
  • «alle øyenstikkere og libeller» Epiprocta
    • «moderne øyenstikkere» AnisopteraØyenstikkere og libeller
    • «antikke øyenstikkere» Anisozygoptera
      • [ukjent navn] – fossile, utdødde arter
      • Epiophlebioptera – de to nålevende artene

Tradisjonell inndeling[rediger | rediger kilde]

I den tradisjonelle måten å systematisere delgruppene, var de «moderne øyenstikkerene» (Anisoptera), plassert som en søstergruppe til både de «antikke øyenstikkerne» (Anisozygoptera) og vannymfene (Zygenoptera). Nomenklaturen følger Askew (1988)[3], gjengir bare aktuelle delgrupper for Norge.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Forskrift av 21. desember 2001 om fredning av truede arter.
  2. ^ Lohmann, H. 1996.
  3. ^ Askew R. 1988.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Askew, R. 1988. The Dragonflies of Europa. Harley Books, Colchester, 291 sider.
  • Lohmann, H. 1996. Das phylogenetische System der Anisoptera (Odonata). Deutsche Entomologische Zeitschrift 106(9): side 209-266.
  • Olsvik, Hans. 1993. Forslag til norske navn på øyenstikkere (Odonata). Norsk entomologisk forening. Insekt-Nytt 18 (3-4), s. 23-25
  • Stenløkk, Jan. 2001. Revidert og utvidet fredning av norske insekter. Norsk entomologisk forening. Insekt-Nytt 26 (3-4), s. 6-10
  • Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]