Libeller

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Øyenstikkere og libeller»)
Se også Libelle, innretning for å kontrollere at en flate er vannrett.
Libeller
Nomenklatur
Anisoptera
Selys, 1854
Populærnavn
Libeller[1]
(Øyenstikkere og libeller)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenØyenstikkere
UnderordenLibeller
Økologi
Antall arter: 3000 i verden
33 i Norge
Habitat: i tilknytning til ferskvann
Utbredelse: alle verdensdeler unntatt Antarktis
Inndelt i

Libeller (Anisoptera) er en delgruppe av øyenstikkere, (Odonata).

Libeller er utbredt i hele verden unntatt i Antarktis. De fleste arter finnes i varmere strøk.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Libeller er vanligvis større enn vannymfene, selv om størrelsen varierer mellom de ulike artene.

Alle de fire vingene er også her omtrent like av utseende, men de foldes ikke bakover under hvile, de holdes i en rett vinkel ut fra kroppen i hvile. Vingespennet er mellom 50 og 100 millimeter.

Libeller er en gruppe der det kan være vanskelig å skille artene fra hverandre. Ofte er det bare små forskjeller i utseendet. Kjønnene er også ofte noe ulike.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Libeller er dyktige flygere. Noen arter kan fly langt bort fra der de «vokste opp». Eggene legges i vann, eller på vannplanter. Ofte patruljerer de den samme strekningen på jakt etter mat. Hannene jager konkurrenter eller kurtiserer hunnene.

Libeller har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.

Tre av de norske artene er fredet[2] Dette fordi de har hatt stor tilbakegang, grunnet at leveområdene (habitatene) har forsvunnet. Noen arter krever helt spesielle livsbetingelser.

De store fasettøynene hos libeller støter helt eller delvis sammen, i motsetning til vannymfene, der øynene er langt fra hverandre.
Vinge hos libeller
Øyenstikkere er gode flygere.
Anax imperator. Hunnen legger egg på vannplanter, i vannet.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Det er registrert 33 arter i Norge. Normerte navn og slektskap oppdatert fra Artsdatabanken august 2020.[3] Søk på eldre navn vil føre til riktig artikkel. Slektskapet mellom delgruppene skrevet i hierarkisk skrivemåte. Du kan lese mer om dette her : System (biologi) og Gruppe (biologi).

Treliste

Eldre inndeling[rediger | rediger kilde]

Forskning fra 1996 [4] viser at de «moderne» artene (Anisoptera) er en søstergruppe til de «antikke» (Anisozygoptera) og at begge disse er nå plassert i en ny felles delgruppe eller underorden, Epiprocta, som igjen er søstergruppe til vannymfene (Zygenoptera). Skrevet på hierarkisk skrivemåte blir slektskapet mellom delgruppene slik: (Du kan lese mer om hierarkisk skrivemåte her : System (biologi) og Gruppe (biologi).)

  • «vannymfene» ZygopteraVannymfer
  • «alle øyenstikkere og libeller» Epiprocta
    • «moderne øyenstikkere» Anisoptera – libeller
    • «antikke øyenstikkere» Anisozygoptera
      • [ukjent navn] – fossile, utdødde arter
      • Epiophlebioptera – de to nålevende artene

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 26. august 2020. Besøkt 26. august 2020. 
  2. ^ Forskrift av 21. desember 2001 om fredning av truede arter.
  3. ^ «Artsdatabankens navneliste for arter». Artsdatabanken. 28. juli 2020. Besøkt 28. juli 2020. 
  4. ^ Lohmann, H. 1996.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Askew, R. 1988. The Dragonflies of Europa. Harley Books, Colchester, 291 sider.
  • Lohmann, H. 1996. Das phylogenetische System der Anisoptera (Odonata). Deutsche Entomologische Zeitschrift 106(9): side 209-266.
  • Olsvik, Hans. 1993. Forslag til norske navn på øyenstikkere (Odonata). Norsk entomologisk forening. Insekt-Nytt 18 (3-4), s. 23-25
  • Stenløkk, Jan. 2001. Revidert og utvidet fredning av norske insekter. Norsk entomologisk forening. Insekt-Nytt 26 (3-4), s. 6-10
  • Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]