Kystvannymfe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kystvannymfe
 Foto: Luc Viatour
Vitenskapelig(e)
navn
:
Ischnura elegans
(Vander Linden, 1820)
Norsk(e) navn: Kystvannymfe
Hører til: blåvannymfer,
Vannymfer,
Øyenstikkere
Habitat: i tilknytning til ferskvann
Utbredelse: Europa, Midtøsten og Asia.
i det sørlige Norge langs kysten til Hordaland., samt i Midt-Norge.
Hannen. Oversiden av kroppen er mørk, på hodet er det to lyse, runde flekker.

Kystvannymfe er en vannymfe som tilhører familiegruppen blåvannymfer (Coenagrionidae).

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Kystvannymfe er utbredt i Europa, Midtøsten, gjennom Asia til Japan. Finnes i Danmark, og det syd-østlige Sverige og Finland. I lavlandet i det sørlige Norge, langs kysten til Hordaland. Finnes på egnede lokaliteter i Midt-Norge.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Hodet har, på oversiden, to runde lyse blå flekker på på mørk bunn. Kroppen er mørk.

Vingene holdes taklagt bak på kroppen i hvile. Vingespennet er mellom 28 og 40  millimeter.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Nymfene lever i ulike typer vann eller langtsomflytende elver med godt utviklet vegetasjon langs bredden. Finnes i lavlandet, ved kysten. Mangler inne i fjordene og i innlandet.

Eggene legges på vannplanter, vanligvis over vannlinjen. Utviklingen tar 1-2 år. Nymfen overvintrer på vegetasjonen eller ved røttene. De voksne (imago) vannymfene finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe.

Flygetiden er fra slutten av mai til ut august.

Kystvannymfe har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte vannymfen blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Olsvik, Hans. 1996. Øyenstikkere i Møre & Romsdal, VestNorge, status for atlasprosjektet pr. 1995 Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 16
  • Holmen, M. & H. Pedersen. 1995. Odonata i Danmark, foreløbig status 1995. Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 4
  • Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]