Stokkebåt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk

Stokkebåt er en båt laget av en uthult trestamme. Denne konstruksjonsmetoden er kjent over hele verden. I Norden er stokkebåtene de tidligst kjente, vannbårne farkostene. I Danmark er det funnet en rekke stokkebåter fra steinalderen. De eldste av disse er over 6000 år gamle, mens de yngste kan være under 100 år.

Innhold

[rediger] Stokkebåten

Indianernes havgående kano
Stokkebåt i Senegal

En stokkebåt er grunnleggende sett en uthult trestamme tatt i bruk som et flytende fremkomstmiddel. Det har eksistert i tusener av år frem til våre dager. Stokkebåten er definert som selve «urfarkosten» nesten over hele verden og har dermed vært den enkleste transportløsning over vann, elver og rolig sjø. Den er avhengig av tilgjengelighet på store trær.

Både i Afrika, Amerika og Sørøst-Asia er stokkebåter fremdeles i bruk. På disse kanter er emnene mye større enn i Europa og stokkebåter på 30 meters lengde er ikke ukjent. I Europa er den største lengden omtrent 15 meter og stokkebåter større enn 10 meter er sjelden.

Stokkebåten var et fortrefflig transportmiddel over mindre vann, elver og innsjøer. Den gav mulighet til å skysse over med sitt gods og mennesker. Derfor finnes stokkebåten i forskjellige varianter i henhold til lokal båttradisjonen i svært mange land. Strømlinjede og tynnhuggede, dype og slanke båter eksisterte som eksotiske farkoster under fjerne himmelstrøk. Noen av disse hadde dessuten et vakkert spring og var grundig bearbeidet slik at de fremstår som ganske raffinerte i sammenligning med de europeiske eksemplarer. Andre steder, som på nordvestlige Stillehavskysten i Amerika, er stokkebåten blitt videreutviklet til havgående kanoer.

I Europa er de fleste stokkebåtene til sammenligning ganske grove med et primitivt utseende og i liten størrelse. De er selve forbildet på enkelhet i valg av teknisk løsning. Men det betyr ikke at stokkebåten ikke har gjennomgått en utvikling. Båtbyggere har i mange generasjoner utformet stokkebåter for spesifikke formål, slik at det fantes både primitive og avanserte varianter side om side.

De fleste stokkebåter var ranke med liten bredde i forhold til lengde. Mange fikke derfor utliggere festet til båtsiden. Et stort antall funn rundt om i Europa beviste bruk av utrigger. Denne var som oftest bare en mindre stokk eller en flat planke festet med vidjer eller trenagler gjennom båtsiden. Den kom sannsynligvis sent til Skandinavia ettersom det er ikke gjort funn av mange stokkebåter med utliggere.

Andre stokkebåter ble spent ut med spanter eller tofter som forvandret stokken til en bred båt. Denne teknikken ble tatt i bruk allerede i steinalderen. Treet ble omhyggelig bearbeidet til en tynn uthult stamme som ble spent ut med tverrstokker. Deretter ble en støttekonstruksjon kalt spant satt på innsiden av stokkebåten for å bevare utformingen og gi båtsidene indre støtte. For å surre fast spantene ble en rekke fremvekster på innsiden latt i fred og deretter gjennomboret. Denne type konstruksjon eksistert også i plankebygde båter helt fra bronsealderen.

Stokkebåten har gitt opphav til en rekke båttyper helt inn i den moderne tid. Det er ikke uten grunn at man har benyttet begrepet urfarkost om en slik tidsløs konstruksjon som har hatt en rekke varianter med nyanser som har ledet til ulike båttyper som eiken, prammen, kanoen og mange flere andre.

[rediger] Stokkebåten i Europa

Over mesteparten av kontinentet Europa hadde stokkebåten vært benyttet med en rekke ulike navn og betegnelser. De vesteuropeiske arkeologene tok i bruk en egen betegnelse om de eldre stokkebåtene man hadde funnet - monoxylon. Monoxylon (pl:monoxyla) er gresk- mono (enslig) og xylon (tre) som betyr enslig tre. I Tyskland het da også stokkebåten Einbaum (ett tre). I Frankrike het stokkebåten pirogue.

Arkeologiske funn understøttes av nedskrevne opplysninger fra antikken som omtalte fartøyer laget av én eneste stamme hos gallere, germanerne og andre folkestammer som hadde kontakt med romerne. Store stokkebåter som kunne ta opptil 30-40 mann var omtalt av historikeren Plinius, men det fantes ikke arkeologiske bevis for så store stokkebåter for 2000 år siden. I Frankrike ble en meget anseelig og forseggjort båt funnet i Lac de Chalain på 9,5 meter lengde. Stevnen er vakkert buet med form av en spore med bakoverbøyd akterstevn og trolig har den hatt en slags mast for seil. Den største av stokkebåt-funnene i Sveits var fra Bieler-See på 15 meter lengde. Dette er en båt som trolig har hatt rorbenker.

Funnene av stokkebåter ute i Europa er ikke så ensartet som i Skandinavia. De var knyttet til innsjøer og elver i bestemte områder. Frem til for bare 100 år siden ble stokkebåtene fremdeles laget i mange europeiske land deriblant Danmark, Sverige og Norge.

[rediger] Stokkebåten i Norge

De fleste stokkebåtene som er funnet i Norge er ca. 3-5 m lange og laget av furu. Enkelte kan ha stabiliserende utriggere. De fleste av båtene er fra mellom 1600- og 1900-tallet. Her i landet er det i de store skogområdene rundt Glomma det oftest er gjort funn av stokkebåter, men det har også vært funnet stokkebåter fra Trøndelag og sørover helt ned til Vest-Agder.

Den største tettheten av funn er i de vide skogområdene øst for Glomma der stokkebåten var benyttet helt inn på 1900-tallet. Det har sammenheng med innvandringen fra Finland fra tidlig 1600-tall. Finnskogene langs riksgrensen mot Sverige, ble befolket av de finske innvandrere som tok med seg sin kunnskap innen jordbruk, jakt og fiske til de lite berørte skogsområdene. Over 150 stokkebåter kan knyttes til finnebosetningen i østlige Norge. Det er tatt fotografiske bilder av stokkebåter i bruk. Den særpregende finske innvandrerkulturen har nå blitt assimilert.

Stokkebåt er dessuten ikke en «ny» opprinnelse i Norge for det var gjort mange funn i Østfold, Oppland, Buskerud, Telemark, Vest- og Aust-Agder samt Akershus fra gammelt av uten forbindelse med finnebosetningen. De finskinspirerte stokkebåtene er alle laget av furu, omkring 3 til 6 m lange og en halv til tre kvart meter brede. De norske stokkebåtene tilhørte en eldre båtbyggingstradisjon med røtter tilbake til steinalderen. De ble brukt til transport, jakt, religiøse seremonier og selv krigstokter. I andre land hadde stokkebåter vært brukt som gravgjemme, men det er bare hittil funnet rester etter en stokkebåt på Gulli i Gulli III gravhaugen, Vestfold fra vikingtiden.

Som transportmiddel har stokkebåten blitt brukt på de mange ferdselsårer gjennom vannrike områder med lange og store vassdrag eller et innland med et mylder av store vann og mindre tjern, elver og bekker. I Aust-Agder alene er over 23 stokkebåter funnet, men de ble erstattet med de nye båttypene eike og flatbotning fra 1500-tallet. Disse båttypene var lettere å tilvirke da skårne bord ble tilgjengelige fra de nye sagbrukene.

Utviklingen har ikke stoppet opp i de siste tusen år. De eldste stokkebåtene var rundbunnet og trauformet, men ble slankere og flatere slik at den måtte ha utriggere som kom sent til Norge. De yngste stokkebåtene som Haukom III fra ca 1460-1640 e.Kr hadde hull boret gjennom båtsiden der treplugger ble brukt som feste for utriggere. Stokkebåten var blitt til en utriggerkano som altså var det neste skrittet mot de nyere båttypene som overtok stokkebåtens plass som transportmiddel i det norske innlandet.

Det har vært meget få funn utenom de nevnte fra Finnskogene i Norge fra de siste 500-400 år.

Den mest kjente stokkebåten i Norge er Sørumbåten fra Sørumsand i Akershus som er datert til 200-100 f.Kr. altså jernalderen. Sørumbåten er Norges eldste daterte båt.

[rediger] Daterte stokkebåter

[rediger] Norske stokkebåter

  • Sørumbåten, Sørum, Akershus 200-100 f.Kr
  • Siljanbåten, Siljan, Telemark 170-310 e.Kr
  • Øynavatnet I, Froland, Aust-Agder 650-980 e.Kr
  • Øynavatnet II, Froland, Aust-Agder 650-1010 e.Kr
  • Grevsjøen, Oppland 690-1020 e.Kr
  • Topsæ, Aust-Agder 700-1030 e.kr
  • Gjerstad, Aust-Agder 710-850 e.Kr
  • Haukasmyra, Stange, Hedmark 730-890 e.Kr
  • Tunhovdfjorden, Nore og Uvdal, Buskerud 780-1040 e.Kr
  • Lytingsvatnet, Nissedal, Telemark 890-1140 e.Kr
  • Haukomvatnet I, Birkenes, Aust-Agder 900-1160 e.Kr
  • Ulvemyrtjernet, Sande, Vestfold 1000-1100
  • Mjålandsvatnet I, Froland, Aust-Agder 1020-1180
  • Buvatn, Nes, Buskerud 1030-1180
  • Mjålandsvatnet II, Froland, Aust-Agder 1030-1390
  • Skiftastjønn, Telemark 1030-1420
  • Søndre Myrvatn, Rogaland 1040-1250
  • Stora Myrvatn, Rogaland 1130-1400
  • Gjersjøen, Oppegård, Akershus 1160-1290
  • Røyrås, Songdalen, Vest-Agder 1280-1430
  • Steinsvatn, Aust-Agder 1270-1400
  • Olandsheiene, Aust-Agder 1270-1450
  • Skrøvlingen, Kongsvinger, Hedmark 1280-1440
  • Vannen, Hemsedal, Buskerud 1280-1610
  • Haukomvatnet II, Aust-Agder 1300-1430
  • Sætertjern, Aremark, Østfold 1330-1620
  • Heggland, Tvedestrand, Aust-Agder 1410-1660
  • Lille Ulevann, Rødenes, Østfold 1440-1640
  • Haukomvatnet III, Aust-Agder 1440-1670
  • Igletjern, Aremark, Østfold 1440-1950
  • Kilen, Aremark, Østfold 1450-1950
  • Sandungen, Hurum, Buskerud 1490-1950
  • Rakkestad, Østfold 1490-1950
  • Kroktjern, Aremark, Østfold 1640-1950
  • Saurdalsvatnet, Froland, Aust-Agder 1640-1950

[rediger] Danske stokkebåter

[rediger] Svenske stokkebåter

  • Tappnäs i Södermanland ca. 1500-500 f.Kr
  • Frösundabåten i indre Sverige, ca. 1300 f.Kr
  • Fiskebybåten utenfor Hudiksvall 800-500 f.Kr
  • Låssbybåten på Hisingen ved Gøteborg 500 f.Kr
  • Björkebåten 100-300 e.Kr
  • Skinnskatteberg, indre Sverige 700-800 e.Kr
  • Stockbåten ur djupet utenfor Öland 1000-1250 e.Kr

[rediger] Britiske stokkebåter

  • St. Albans stokkebåt, St Albans, Herts, England ca. 4000 f.Kr
  • Turriff-båten, Skottland 1770-1670 f.Kr
  • Chetwynd-båten, River Meese, Shropshire, England ca. 1275 f. Kr
  • Shardlowbåten, Derbyshire, England 1300-1200 f.Kr
  • Briggbåten (ødelagt i 1942 under flyangrep, var 14,8 m langt) 1000 f.Kr
  • Lough Lene-båten år 1 f.Kr til 1 e.Kr

[rediger] Europeiske stokkebåter

  • Pessebåten, Nederland 6300-7000 f.Kr
  • Dümmerlohhausen, Tyskland
  • Hardinxveld-Giessendambåten, Nederland 5000 f.Kr
  • Sozopol, Bulgaria 4000 f.Kr
  • Lac de Chalairn-båten, Jura, Frankrike ca. 3000 f.Kr
  • Bercy, Frankrike
  • Nogen-sur-Seine, Frankrike
  • Twann
  • Erlach, Sveits (nylig funn) 1553 f.Kr
  • Lecker Au-båten i Lecker Creek, Schleswig-Holstein, Tyskland 116-204 e.Kr
  • Federsee i Württemberg, Tyskland
  • Robenhausen, Sveits
  • Cudrefin, Sveits

[rediger] Båttyper som kom fra stokkebåten

[rediger] Litteratur

  • Torstein Arisholm og Pål Nymoen: Stokkebåter- Nytt om Sørumbåten og andre sørnorske stokkebåtfunn 2005 ISBN 82-90089-67-8

[rediger] Ekstern lenker

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Stokkeb%C3%A5t»
Personlige verktøy
Opprett en bok