Skott

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Skott er en betegnelse for vertikale skillevegger ombord i skip. Skott som går i skipets lengderetning omtales langskipsskott, mens de som står på tvers omtales tverrskipsskott. Små rom under for- og akterdekk i båter kan også kalles skott. Skottene forsterker skroget og tar opp tverr- og langskipspåkjenniner samt torsjonskrefter.

For å sikre at vann ikke trenger inn i et skip eller for å sikre at vann ikke får flomme uhindret fra rom til rom inne i et skadet skip bygger man vanntette skott. De vanntette, innvendige skottene er en oppfinnelse som kineserne gjorde mange hundre år før de kom i vanlig bruk i europeiske skip. Det forulykkede skipet RMS «Titanic» var konstruert og bygget med delvis vanntette skott, men de gikk ikke høyt nok. Dermed kunne vann renne over toppen av de vanntette skottene og over i neste rom så snart skipet fikk slagside.

Vanntette skott brukes i dagligtalen når det ikke er kommunikasjon eller annen forbindelse mellom folk, grupper eller ting.

Ordet kommer fra nederlandsk sammen med en rekke andre skipsuttrykk som ble tatt opp i norsk språk mens Nederland var en dominerende handels- og sjøfartsnasjon på 1600-tallet.