Skrog (skip)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Sideprofilene på noen av verdens største skip viser ulike skrogformer på lasteskip, passasjerskip og hangarskip:
* Knock Nevis, det største skipet som er blitt bygd * Emma Mærsk, det største skipet i bruk * RMS Queen Mary 2 * MS Berge Stahl * USS Enterprise
*Denne artikkelen omhandler skipsskrog. For andre betydninger av ordet se: Skrog

Sammendrag[rediger | rediger kilde]

Skrogskip og båter er den flytende delen av skipet. Ulike typer skip har ulike skrog former alt etter hvilket behov de har. Behovet stilles av ønsket hastighet, ønsket lasteevne, ønsket sjødyktighet. Skroget på et skip omfatter kjøl, spanter (innvendige ribber), kledning (hud), dekk og fast innredning, men ikke rigg, maskineri og ror. Skip og båter kan ha en, to eller flere skrog. En toskrogsbåt kalles katamaran, treskrogs trimaran. Tidlige tankskip hadde enkelt skrog (single hull), mens det nå er vanlig å bygge tankskipene med dobbelt skrog (double hull.)

For å minimere motstand brukes ofte en tilnærmet kule-, pære- eller dråpeform i fronten både i fly- og skipsskrog. På fly er formen modifisert for å gi piloten det nødvendige synsfelt. På skip kalles dette bulbbaug.

Mål og dimensjoner på skrog[1][rediger | rediger kilde]

Notasjoner[rediger | rediger kilde]

  • KVL – konstruksjonsvannlinjen. Dette er vannlinjen skipet skal flyte på ved den lastmengden den konstrueres for.
  • AP – aktre perpendikulær. Den vertikale linje gjennom rorstammens senterlinje.
  • FP – forre perpendikulær. Den vertikale linjen som går igjennom skjæringspunktet mellom skroget og konstruksjonsvannlinjen (KVL)

Hoveddimensjoner i lengderetning[rediger | rediger kilde]

  • Loa (eng. Loa)
Den totale største lengde av skroget.
  • Lvl (eng. Lwl)
Lengde i vannlinjen. Beskriver lengden til skroget i vannlinjen.
  • Lpp (eng. Lbp)
Dette er lengde mellom perpendikulærene. Angir lengden mellom aktre og forre perpendikulær.
  • Midtspantet
Dette er den vertikale linjen gjennom det punktet som ligger mellom AP og FP. Kan også kalles nullkryss. Dette er ofte det spantet med størst spanteareal.

Hoveddimensjoner for bredde og dybde[rediger | rediger kilde]

  • Bsp (eng. Bm)
Bredde på spant. (eng. breadth moulded) Angir skrogets bredde innvending fram til huden for stål og aluminiumsskip og bredde inkl. huden for tre- og plast skrog.
  • B (eng. B)
Største bredde. Bredde til ytterside av hudplatene. Den største bredden er ofte midtspantet.
  • Dr (eng. Dm)
Dybde i riss (eng. depth moulded) Dette er avstanden fra underkant av dekk i borde til overkant av kjøleplate. Målet avhenger av om fartøyet har stangkjøl eller ikke.
  • T (eng. d)
Dybgang (eng. draft/draugth). Angir avstanden fra vannlinjen (VL) til underkant av kjølplate på midtspantet. Denne dypgangen er altså skipets dypeste punkt, og kan dermed variere med ulike lastkondisjoner. Det helt vesentlig at kapteinen / fører av skipet kan avlese dette på broen. Dybgangsmerker (eng. draft marks) er merket foran på skroget.
  • F (eng. F)
Fribord: Angir avstanden fra overkant av dekksplate i borde til vannlinjen. Det er altså hvor høyt dekk ligger over vannflaten. Det stilles krav til fribord basert på årstid, skrogform og farvann. Ut ifra kravene males et fribordsmerke (eng. plimsoll) på skipssiden. Skipet får ikke lov å seile om ikke fribordsmerket ligger over vann. Dette skal altså sikre at skipet har stor nok margin til å kunne tåle uværet og bølge for farvannet og årstiden.
  • Td
Konstruksjonsdybgang. Dette er avstanden fra overkant av kjølplate til konstruksjonsvannlinjen.
  • Spring (eng. spring)
Betegner høydeforskjellen mellom dekk i borde ved perpendikulærene og dekk i borde midskips (nullkrysset) . Å ha spring vil dermed bety økt fribord ved skipets ender.
  • Bjelkebukt (eng. camber)
Bjelkebukten er høydeforskjellen mellom dekk i skipets senterlinje ( rett over kjøl) og dekket i borde. Det vil si at vann vil naturlig renne vekk ned fra skipet for dekket heller ut nedover på begge sider av senterlinjen. Den typiske verdien for bjelkebuktet er en 50-del av bredden (B/50)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Fuglerud, Geir; Jørgen Amdahl, Anders Endal, Knut Minsaas, Magnus Rasmussen, Bjørn Sillerud, Bjørn Sortland, Harald Valland (august 2005). TMR4100 - Marin Teknikk Intro TMR 4105 - Marin Teknikk 1. Marin Teknisk Senter, NTNU. 

Se også[rediger | rediger kilde]