Langskip

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Osebergskipet er et eksempel på en karv med lavt fribord og drakelignende krøllhaler i stavnene

Langskip er et samlebegrep for skip som i hovedsak er rodd (roskip) og som er lange og smale med en grunn kjøl. Denne typen skip har vært benyttet av flere ulike folkeslag.

Noen typer langskip[rediger | rediger kilde]

Norrøne langskip[rediger | rediger kilde]

De norrøne langskipene var under vikingtiden store åpne båter med klinkbygde skrog, som regel av eik, kraftig grunn kjøl, ofte høye stavner (særlig foran), mange årepar, sideror i bakstavnen, mast midtskips og rektangulært råseil, og faste tofter over dekk. Dette var typisk skip som gikk lett i sjøen og hadde lange, smekre linjer.

  • Busser, krigsskip med stor lastekapasitet og mannskapsstyrke ombord. Typisk 2 mann per åre eller mer. «Ormen Lange», skipet til Olav Tryggvason var av denne typen.
  • Skeider, krigsskip med mindre fribord enn busser, men mye slankere og hurtigere. Typisk 1-2 mann per åre.
  • Snekker, krigsskip brukt i strid og på reiser, trolig en mellomting av busse og skeid. «Tranen» til Olav Tryggvason var en snekke.
  • Karver, helst benyttet som private farkoster i kystsnære farvann, men også på elver, innlandsfjorder og åpent hav. Osebergskipet og Gokstadskipet er eksempler på slike skip.
  • Draker var langskip som hadde dyrelignende hoder i stavnene, vanligvis et dragelignende hode.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]