Rhodes’ festningsverker

Rhodes’ festningsverker
UNESCOs verdensarv
Deler av festningsverkene rundt Rhodos' gamleby
Land		Hellas
Sted		Rhodos
Innskrevet		1988
Kriterium		II, IV, V
Se også		Verdensarvsteder i Europa
Referanse		UNESCO nr. 493
Rhodes’ festningsverker (Hellas)

Rhodes’ festningsverker henviser til forsvarsanlegget på byen Rhodos på øya Rhodes. De er formet som defensiv halvmåne rundt middelalderbyen og består som ved moderne festningsverk av en stor mur langs forsvarvoll innstøpt i stein, utstyrt med stormgrav (brått skråning), bastioner, vollgrav, kontreskarpe (ytre vollgravside), og skanseskråning. Den delen av festningsverket som var vendt mot havnen er isteden gjort med en krenelert mur. På molen er det også tårn og forsvarsanlegg. Festningsverkene og Rhodos’ gamleby fra middelalderen ble listet av UNESCO som en del av verdensarven i 1988.

Plankart over festningverkene i Rhodos' by.

Festningsverkene ble bygget av Johanitterordenen (senere kjent som Malteserordenen) ved å forbedre de eksisterende bysantinske murene som ble bygget fra 1309, det året de tok besittelse av øya etter en kamp over tre år. Som de forsvarmurer ble de bygget med teknikk kalt natursteinmur eller råkoppmur som gjorde det mulig for en stor masse å stå imot kanonskudd sammen med glatt ytre stein som forhindret at muren kunne klatres over.

Forsvaret av de ulike delene av festningsverkene ble utpekt til ulike langue (tunger), det vil si de ulike språk som johanitterridderne snakket. I nord var det ledet av ordenens stormester, deretter mot vest og sør ble posisjonen holdt av franske og de fra provinsen Auvergne, spanske langue (spanjoler og portugisere), tysk langue (engelskmenn og tyskere), og italienske langue (italienere). Bastionene og terreplein ble fortsatt holdt i navnet til de langue som var involvert, det vil sin den italienske bastion og spanske terreplein. Sistnevnte er et fransk begrep for en flat plattform på toppen av en festningsvoll med kanoner, beskyttet av parapet.

Historie

Kanonene som beskytter palasset til stormesteren.

Grunnet dens geografiske posisjon som en port til Egeerhavet hadde Rhodos alltid en fordelaktig posisjon for handelsrutene mellom Vesten og Østen, og har vært et betydningsfullt stoppested takket være sin god beskyttede havner for skip som søkte trygghet mot storm og uvær. Byen Rhhodos var en av de fremste handelsbyene i Middelhavet etter Alexandria i oldtidens Egypt. Om skattene som byen mottok fra havneavgifter var handelen som gikk gjennom byen enorm. Under den hellenistiske tiden på slutten av 300-tallet f.Kr. hadde allerede byen Rhodos forsvarsmurer som gjorde det mulig å stå imot beleiringen til Demetrios I Poliorketes, konge av Makedonia, i 305 f.Kr. Den berømte kolossen på Rhodos ble bygget i takknemlighet til gudene for seieren mot Demetrios etter å ha holdt en beleiring i over et år. Kolossen var en enorm bronse statue for Helios, solguden og byens beskytter, ved inngangen til havnen. Med en høyde på tretti meter ble den betraktet som en av verdens syv underverker, men under et jordskjelv i 226 brakk den ved knærne og falt overende.

Filon fra Byzantion, forfatter av avhendlingen Parasceuastica (παρασκευαστικά), om forberedelsene for beleiring og forsvarsverker, oppholdt seg på Rhodos på 200-tallet f.Kr. og uttrykte sin beundring for byens forsvarsmurer. Jordskjelvet i 227 f.Kr., som veltet kolossen, gjorde store skader også på byens forsvarsanlegg, men de ble snart utbedret. Bysantinerne bygde senere en festning på det høyeste punktet i byen.

Chemin de ronde på de sørlige murene.

Da Johanitterordenen erobret øya i tiden1306–1310, var byen fortsatt rik og velstående, men i nedgang. Rhodos fikk en økonomisk vekst takket være de rikdommer ridderne brakte med seg fra Det hellige land og til arven til ordenens formue som var til johanitterne etter at Tempelridderordenen ble undertrykt i 1312 ved forordning av kong Filip IV av Frankrike. Rhodos’ rikdom tiltrakk seg oppmerksomheten til de muslimske osmanerne ved kysten av Tyrkia, som lå kun 18 km unna og som kunne bli sett fra Rhodos. Johanitterordenen begynte strakt vedvarende arbeid på å befeste byen, både for å omfatte de nye landsbyene i sør for den historiske bysantinske byen og for å oppdatere festningsverkene til de siste militære forsvarsteknikkene etter at artilleri var begynt å bli benyttet for å bryte gjennom beleiringer.

Johanitterridderne hadde en lang erfaring i å bygge festninger og forsvarsverker gjennom bortimot tre århundrer under deres opphold i Det hellige land. Selve referansemodellen for konstruksjon av befestninger var de theodosiske murer i Konstantinopel som gjennom århundrer hadde bevist at de kunne stå imot beleiringer.

Utvidelsen av murene ble ledet av stormester Antonio Fluvian de Riviere som tillot at middelalderbyen Rhodos nådde det nåværende arealet på rundt 42 hektar. Den ytre muren ble ferdig mellom 1457 og 1465. De bysantinske befestningene ble revet og etterlot kun en andel av den gamle festningen som på denne tiden var kjent som Kollakhion (gresk: Κολλάκιον). Allerede i 1440 forsøkte mamelukksultanen av Egypt å erobre byen ved en beleiring som varte i førti dager før han ga opp.

I 1480 ble Rhodos beleiret av troppene til den islamske herskeren Mehmet II, men den mektige hæren på 100 000 soldater og 170 skip ble slått tilbake av johanitterridderne og de sterke forsvarsverkene sto imot tallrike angrep. I 1481 ble øya rammet av et heftig jordskjelv som førte til stor skader på hus og festningsverker, foruten opp til kanskje 30 000 døde. Byen kunne ikke stå imot en ny osmansk beleiring, og ridderne benyttet seg av sine store finansielle ressurser og på kort tid ble de viktigste palassene i byen og forsvarsverkene gjenoppbygd. I påfølgende årene beordret stormestrene Pierre d'Aubusson, Emery d'Amboise, Fabrizio del Carretto og Philippe Villiers de l’Isle Adam stadige ombygninger av festningsverkene for å stå imot beskytning fra kanoner. For dette ble det tilkalt de beste italienske arkitekter. Blant dem var Matteo Gioeni, Basilio della Scuola, Gerolamo Bartolucci og Gabriele Tadino da Martinengo. De siste to var fortsatt tilstede på Rhodos under den siste beleiringen i 1522.

Den italienske bastion, som osmanerne klarte å åpne en sprekk i 1480, ble ombygd med en mektig chemin de ronde, en opphøyd og beskyttet gangvei bak krenelering, den øvre delen av en forsvarsmur. Med denne ble det skutt tilbake med egne kanoner. Bastionen fikk navnet «Bastion Del Carretto» etter stormesteren. Sankt Johannesporten ble stengt og femkantet bastion med samme navn ble bygd på den vestlige siden av murene for å beskytte porten d'Amboise. Etter at osmanerne erobret Rhodos i 1522, rev de ikke ned murene, men reparerte dem og vedlikeholdt dem under de fire århundrene øya var under deres styre.

Festningsverkene på Rhodos har blitt hovedsakelig uendret i utformingen siden 1522 slik Rhodos er en av få europeiske befestede byer som fortsatt kan vise fram overgangen fra middelalderbefestningen og til moderne forsvarsverk. Festningverkene går fortsatt i dag som et belte rundt middelalderbyen og adskiller således den fra den nye byen. Den ble restaurert under den italienske administrasjonen av øya og er fortsatt på 2010-tallet studert, restaurert og vedlikeholdt.

Etter at Johanitterordenen ble tvunget vekk fra Rhodos, forflyttet de seg i 1530 videre vestover til øya Malta, liggende sentralt i Middelhavet. De bosatte seg i byen Birgu, og de første forsvaranleggene som de bygde innenfor byen var tilsvarende i stil som de på Rhodos. Etter Malta ble ridderne kjent som Malteserordenen.

Portene til gamlebyen Rhodos

Det er 11 porter som gir tilgang til gamlebyen. En del av dem er antikke, og andre er moderne. Den eldste er Sankt Georgs port, som ble stengt av stormester d'Aubusson etter beleiringen i 1480 og ble ombygget til en bastion. Ved å begynne ved palasset til stormesteren og gå fra nordvest mot sør er portene som følgende:

Port d’Amboise

Port d’Amboise

Port d’Amboise (gresk: Πύλη ντ’Αμπουάζ) er en storstilt port rett nedenfor stormesterens palass. Den har et tredelt forsvarsbelte med chemins de ronde, to runde tårn og en tildekket ankomst. Levninger av antikkens beslåtte tredører er fortsatt synlige. Sant Georgs bastion, femkantet i utformingen, dekker ankomsten med sine kanoner.

Port Sankt Athanasios

Port Sankt Athanasios

Port Sankt Athanasios (Πύλη Αγίου Αθανασίου) ble bygget mellom 1441 og 1442. Det er også kjent lokalt som Sankt Frans-porten ettersom kirken til sankt Frans av Assisi, bygget av italienere, er rett utenfor porten. Det runde tårnet dedikert sankt Maria som kontrollerer ankomsten til porten ble bygget i 1441 av stormester Jean de Lastic.

I henhold til tyrkisk tradisjon, troppene til sultan Suleiman kom inn i byen Rhodos via denne porten. Porten ble stengt av sultanen da ingen annen erobrer skulle gjenta dette. Antagelig ble døren stengt av johanitterne av sikkerhetsgrunner. Porten ble gjenåpnet av italienerne i 1922 under 400-årsdagen for den osmanske erobringen.

Port Sankt Johannes

Port Sankt Johannes

Port Sankt Johannes (Πύλη Αγίου Ιωάννου) er til vanlig kjent som Koshkinou eller Porta Kokkini (Πόρτα Κόκκινη, «den røde dør»). I henhold til tradisjonen var det under beleiringen av 1522 så¨mange falne menn foran denne porten at steinene var farget røde. Den ytre befestningen av porten var bygget av stormester d'Aubusson for å beskytte de tidligere befestningene som ble bygget av stormestrene Fluvian, Jacques de Milly og Pedro Raimundo Zacosta.

I 1912 ankom italienske tropper byen gjennom denne porten. En ramme, som nå er tom, hadde tidligere en minneplate.

Port Akandia

Port Akandia (Πύλη Ακαντιάς) ble åpnet av den italienske administrasjonen i 1935 i segementen av befestningene i nordøst for Del Carretto-bastionen for å knytte den kommersielle haven med den øsrøstlige delen av byen bortenfor middelalderbyen. For denne anledningen ble det opprettet en ny vei (via Del Carretto, i dag hetende Alhadeffveien) for å knytte Port Akandia til Jomfruens port.

Port Sankt Katrine

Port Sankt Katrine (Πύλη της Αγίας Αικατερίνης) er også kjent som Vindmølleporten ettersom den gir tilgang til kornmøllene ved havnemoloen fra den kommersielle delen av byen.

Jomfruens port

Jomfruens port sett fra kirken til Jomfruen av Burgh.

Jomfruens port (Πύλη Παναγίας) er en moderne port, planlagt av den italienske administrasjonen for tilrettelegge sykkeltrafikk, men åpnet før i 1955 av den greske administrasjonen. Navnet kommer fra nabokirken til Jomfruen til Burgh (Khora), og henviser til hovedbyen hvor Burgh er lingvistisk beslektet med borger, «byboer», de som bodde innenfor borgen (i motsetningen til johannesridderne) som bodde i denne delen av byen. Av kirken er det kun tre apsider som står igjen. Den var antagelig den første kirken som johannesridderne bygde da de kom til øya.

Maritime port

Den maritime port eller Havporten (Πύλη Θαλασσινή) var hovedankomsten til byen fra havnen. Dens forsvarstårn hadde en representativ oppgave utover dens forsvar grunnet til den reduserte plassen mellom vannkanten og murene slik at ingen hær kunne forsøke å angripe denne delen av befestningene. Under den andre verdenskrig førte alliert bombing til den øvre delen av nordtårnet ble ødelagt. I 1951 ble porten restaurert av den greske administrasjonen sammen Port Sankt Paulus.

Port Arnaldo

Port Arnaldo

Port Sankt Paulus

Frihetsporten

Port Arnaldo (Πύλη Αρνάλδου) er en liten port som gir tilgang til Det nye hospitalet til sankt Johannes, som i dag er Rhodos’ arkeologiske museum.

Porten til arsenalet

Porten til arsenalet (Πύλη Ταρσανά) ble bygget på 1300-tallet av storemester Juan Fernandez de Heredia og det er hans våpenskjold som står over porten. I 1908 rev den osmanske administrasjonen ned sidetårnene for gjøre ankomsten bredere til Kolonahavnen. I dag, takket være direkte forbindelse med Frihetsporten, gir den fast flyt av biler og andre kjøretøyer mellom Kolonahavnen og den nye bydelen.

Port Sankt Paulus

Porten til sankt Paulus (Πύλη Αγίου Παύλου) ble bygget på andre halvdel av 1400-tallet for å gi tilgang til den befestede byen fra Kolonahavnen. Porten ble bortimot fullstendig ødelagt under den andre verdenskrig og ble restaurert sammen med Den martime porten i 1951.

Frihetsporten

Frihetsporten (Πύλη Ελευθερίας) ble åpnet av italienerne i 1924, som framstilte seg selv som befriere fra den osmanske undertrykkelsen. Porten er hovedankomsten til Kolonahavnen og Mandrakihavnen. Selv om den er en moderne port er den bygd med respekt for den arkitektoniske stilen til middelalderens porter. Veien som går gjennom den fortsetter gjennom Porten til arsenalet.

Bastioner og tårn

Sankt Georgs bastion

Sankt Georgs bastion har en femkantet form og representerer det ene eksempelet på en port ombygd til en bastion via de senere endringene som ble utført som skjedde fram til den siste beleiringen i 1522. Med tillegget av en mektig terreplein til Spania som ble modell for påfølgende moderne festninger. Den siste endringen ble formgitt av den italienske arkitekten Basilio della Scuola og bar våpenskjoldet til den siste stormester på Rhodos, Philippe Villiers de l’Isle Adam.

Den italienske bastion

Den italienske bastion eller Del Carretto Bastion.

Den italienske bastion eller Del Carretto Bastion var det stedet hvor de osmanske troppene til Mehmed II trengte gjennom murene under beleiringen i 1481. Stormester Fabrizio del Carretto hadde bevæpnet den med en chemin de ronde for holde kanonstillingene.

Naillictårnet

Naillactårnet, tegning fra slutten av 1700-tallet.

Naillictårnet ble bygget mellom 1396 og 4121 av stormester Philibert de Naillac før utviklingen av kanoner på molen øst for Sank Paulus-porten som stengte den kommersielle havnen. Tårnet hadde et kvadratisk form som mange andre tårn i middelalderen og var 46 meter høyt. Det var endelsen av murbeltet som sto mot havnen og ble benyttet som et vakttårn. Det ble hardt skadet av jordskjelvene på 1800-tallet og ble revet av den osmanske administrasjonen.

Vindmølletårnet

Albergo di Francia, de franske riddernes kvarterer.

Vindmølletårnet var også kjent som Det franske tårnet eller Anglenes tårn. Det var et av to tårn som beskyttet den kommersielle havnen. Det ble bygd på en naturlig molo øst for havnen av stormester d'Aubusson og hadde det franske våpenskjold plassert på tårnet, derav dets ene navn. På moloen var det opprinnelig hele 13 vindmøller, men i dag er det kun en igjen.

Sant Nikolas’ tårn og borg

Sant Nikolas’ tårn og borg som voktet Mandrakihavnen.

Spanske terreplein.

Albergo d'Inghilterra, de engelske riddernes kvarterer.

Havnen Mandraki (Μανδράκι) som var en militær havn og voktet av et tårn bygd mellom 1464 og 1467 av stormester Zacosta ved enden av en naturlig molo. Etter beleiringen av Rhodos i 1480 la stormester d'Aubusson til en bastion i rundt tårnet og således omformet den til bevæpnet borg på havet.

Spanske terreplein

Den spanske terreplein eller festningsvoll ble bygget midt på festningsvollen sammen med to andre etter beleiringen i 1480. Den unngikk at kanoner kunne ha fri retning mot murene og i tilfelle av angrep som var rettet mot vollen kunne den ble nådd via en underjordisk gang som kunne bli sprengt i tilfelle av tilbaketrekning. I 1522 forsøkte osmanerne å underminere festningsvollen ved grave tunneler under vollen.

Den spanske terreplein er plassert på den sørvestlige delen av murene på siden til Sankt Athanasios-porten og ble voktet av ridderne av langue til Spania.

Engelske terreplein

Engelske terreplein var plassert på sørsiden av murene mellom Sankt Athanasios-porten og Sankt Johannes-porten som ble voktet av ridderne fra langue til England.

Italienske terreplein

Italienske terreplein var plassert i den sørøstlige delen av muren, rett nord for den italienske bastion og ble voktet av ridderne fra langue til Italia. Det ble delvis revet og delt i tre deler av den senere italiensk administrasjonen for å åpne opp Akandia-porten.

Middelalderbyen Rhodos

Rhodos by, ca. 1490.

Omgitt av de omfattende festningsverkene var Rhodos den største aktive middelalderbyen i Europa med rundt 6 000 innbyggere. Middelalderbyen (Παλαιά Πόλη), foruten å være en del av UNESCOs liste av verdensarven, er også et betydelig mål for turisme. Middelalderbyen har en rekke steder og severdigheter, inkludert klokketårnet, Sokrates’ plass, det jødiske kvartal, det gamle Haman, Suleiman-moskéen, riddernes gate, og palasset til stormesteren av johannesridderne på Rhodos.

Riddernes avenue.

Grunnet middelalderbyens lange historie inneholder den et antall ulike arkitektoniske stiler. Byen ble mest utviklet under johannesridderne, noe som er preget av en dominerende gotisk arkitektur. Imidlertid etter den andre beleiringen av Rhodos ble middelalderbyen også preget av den osmanske tiden. Nye bygninger ble reist, inkludert moskéer, offentlige bad og herskapshus for de nye herskerne. Hva som er arkitektonisk betydningsfullt på Rhodos er sammenfattet av UNESCO: «med dens frankiske og osmanske bygninger er gamlebyen Rhodos et viktig samspill av tradisjonell menneskelig bosetning, karakterisert av etterfølgende og kompleks fenomen av akkulturasjon. Kontakt med tradisjonene til Dodekanesene endret formene til gotisk arkitektur, og bygninger etter 1523 kombinert med stedegne former resulterte fra møtet mellom to verdener med dekorative former av osmansk opprinnelse. Alle bebygde, sammensatte elementer datert før 1912 har blitt verdifulle grunnet utviklingen i boforholdene og de må bli beskyttet like mye som de store religiøse, sivile og militære monumentene, kirkene, klostrene, moskéne, badene, palassene, festningverkene, portene og festningsvollene.»

Det har vært en rekke innspillinger av filmer som har benyttet seg gamlebyen Rhodos som lokalisering, blant annet Kanonene på Navarone (1961).

Litteratur

• Nicolle, David (2008): Knights of Jerusalem: the crusading order of Hospitallers 1100-1565, Osprey Publishing,
• Manicone, Gino (1992): Rodi sposa del sole, Casamari, La Monastica.
• Ministry of Culture – Works supervision committee for the monuments of the medieval town of Rhodes (2001): Medieval Town of Rhodes - Restoration Works (1985-2000) - Part One, Rhodos,
• Ministry of Culture – Works supervision committee for the monuments of the medieval town of Rhodes (2001): Medieval Town of Rhodes - Restoration Works (1985-2000) - Part Two, Rhodos.

Eksterne lenker

(en) Medieval Fortifications of the Old Town at Rhodes – kategori av bilder, video eller lyd på Commons