Demetrios I Poliorketes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Demetrios Poliorketes
Konge av Makedonia
Demetrios I Poliorketes
Navn: Δημήτριος Πολιορκητής
Regjeringstid: 294–288 f.Kr.
Født: ca. 337 f.Kr.
Død: 283 f.Kr. (54 år)
Foreldre: Antigonos I Monofthalmos
Stratonike
Ektefelle: 1) Fila
2) Eurydike
3) Deidamia
4) Lanassa
5) Ptolemais
Barn: Stratonike
Antigonos II Gonatas
Aleksander
Demetrios Kalos
Fila?

Demetrios Poliorketes (gresk: Δημήτριος Πολιορκητής, «Demetrios beleireren»; født ca. 337, død 283 f.Kr.), sønn av Antigonos I Monofthalmos og Stratonike, var en konge av Makedonia (294–288 f.Kr.). Han tilhørte antigoniddynastiet.

Biografi[rediger | rediger kilde]

I en alder av 22 år ble han overlatt av sin far til å forsvare Syria mot Ptolemaios I Soter. Han ble beseiret i slaget ved Gaza i 312 f.Kr., men klart delvis å overkomme tapet med en seier i nabolaget av Myus, ikke langt fra Miletos, ved kysten av Lilleasia. Våren 310 ble han selv solid beseiret da han forsøkte å forvise Selevkos I Nikator fra Babylon. Hans far ble beseiret om høsten. Som et resultat av krigen i Babylon tapte Antigonos bortimot totredjedeler av sitt rike: alle de østlige satrapier tilhørte fra da av Selevkos.

Etter flere kriger mot Ptolemaios langs kysten av Kilikia og Kypros, seilte Demetrios med en flåte på rundt 250 skip til Athen. Han befridde byen fra herredømmet til Kassandros og Ptolemaios, forviste den militære garnisonen som var stasjonert her under Demetrios fra Faleron, og deretter beleiret og erobret Munykia (en bratt høyde ved Pireus, Athens havneby) i 307 f.Kr. Etter disse seirene ble han dyrket og smigret av athenerne som en titulær guddom under tittelen Soter (σωτήρ) («Frelseren/Beskytteren»).

I et krigstokt i 306 f.Kr. mot Ptolemaios beseiret han hærføreren Menelaos, bror av Ptolemaios, i sjøslaget ved Kypros utenfor den kypriotiske byen Salamis og hvor han fullstendig ødela Egypts marine. Han erobret Kypros i 306 f.Kr., og tok der til fange en av Ptolemaios' sønner.[1] Som en følge av denne seieren tok Antigonos tittelen konge og ga den samme tittelen til sin sønn. I 305 f.Kr. fulgte han opp med å straffe befolkningen på Rhodos for ikke å ha støttet hans sak. Hans kløkt i å finne opp nye beleiringsmaskiner i sitt ellers ikke vellykkete forsøke på ødelegge hovedstaden skaffet ham tilnavnet «Poliorketes», «beleireren». Blant hans oppfinnelser var en rambukk som var 55 meter lang, krevde 1000 menn til å operere den. Et annet våpen var et beleiringstårn på hjul som ble kalt for «Helepolis» («Den som tar byer»/«Bytakeren) som var 38 meter høy og 18 meter bred, og veide 360 000 pund.[2][3]

Demetrios I Poliorketes avbildet på tetradrakme.

I 302 f.Kr. kom han tilbake til Hellas for andre gang som frigjører og gjenopprettet det korintiske forbund. Men hans tøylesløshet og seksuelle overdrivelser fikk athenerne til å lengte tilbake til styret under Kassandros. Blant hans krenkelser var hans beiling av en ung gutt ved navn Demokles. Ungdommen avslo hans tilnærmelser, men ble en dag trengt opp i et hjørne i det offentlige badet. Uten noen veg ut og ute av stand til fysisk å stå imot, hoppet han opp i stor gryte med kokende vann. Hans død ble sett på som ærefullt for ham selv og hans land.[4] Et annet tilfelle var at han ga en bot på 50 talenter på en borger i bytte for mannens sønn, i henhold til Plutark. [5] Han søkte også oppmerksomheten til Lamia fra Athen, en gresk hetære han hadde et langvarig forhold til. Han krevde 250 talenter fra athenerne, og som han deretter ga til Lamia og andre elskerinner for å kjøpe såpe og kosmetikk. [5]

Han skaffet seg også sjalusien til Aleksanders diadoker: Selevkos I Nikator, Kassandros, og Lysimakhos som gikk sammen for å ødelegge ham og hans far. Fiendtlige hærer møttes ved Ipsos i Frygia i 301 f.Kr. hvor Antigonos ble drept, og Demetrios trakk seg tilbake til Efesos etter store tap. Dette tapet av framgang fikk flere fiender til å vende seg mot ham. Athenerne nektet å slippe ham inn byen. Men snart etterpå herjet han landområdet til Lysimakhos og klarte å få til en forsoning med Selevkos som forseglet pakten med å gi ham sin datter Stratonike av Syria i ekteskap. Athen var på denne tiden undertrykt av tyranniet til Lakhares, en populær leder som hadde gjort seg til tyrann av Athen i 296 f.Kr., men Demetrios skaffet seg i 294 f.Kr. ny kontroll over byen etter en blokade. Han tilga innbyggerne for deres dårlige behandling av ham i 301 f.Kr.

Det samme året etablerte han seg på Makedonias trone ved å drepe Aleksander V, sønn av Kassandros. I 291 f.Kr. giftet han seg med Lanassa, tidligere hustru av Pyrrhos. I sin nye posisjon som hersker av Makedonia ble han hele tiden truet av Pyrrhos som dro fordel av hans tidvise fravær ved å herje de forsvarløse delen av kongedømme.[6] Med de kombinerte styrkene til Pyrrhos, Ptolemaios I Soter og Lysimakhos, støttet av misfornøyde blant hans egne undersåtter, ble han tvunget til forlate Makedonia i 288 f.Kr.

Han dro inn i Anatolia og angrep en del av provinsene til Lysimakhos med blandet suksess. Sult og sykdom (som pest) reduserte store deler av hæren. Før han nådde Syria brøt det ut nye stridigheter, og etter at han fått en form for overtak over sin svigersønn, ble Demetrios forlatt av sine egne krigstrette soldater på slagmarken da de overga seg til Selevkos.

Hans sønn Antigonos II Gonatas tilbød alle besittelsene hans, og selv sin egen person som gissel, for å sikre sin fars frihet, men alle forhandlingene viste seg å være resultatløse, og Demetrios døde i 283 f.Kr. etter et fangenskap på tre år. Hans etterlatenskaper ble gitt til Antigonos II, og selv ble han beæret med en strålende begravelse i Korint. Hans etterkommere beholdt den makedonske tronen fram til Perseus av Makedonias tid da landet ble erobret av romerne i 168 f.Kr.

Ekteskap[rediger | rediger kilde]

Mynt med Demetrios I (337-283 f.Kr.). Gresk inskripsjon: ΒΑΣΙΛΕΩΣ ΔΗΜΗΤΡΙΟΥ ([mynt]av King Demetrios)

Demetrios ble gift hele fem ganger. Hans første hustru var Fila, datter av regenten Antipatros, og som han fikk to barn med: Stratonike av Syria og Antigonos II Gonatas. Hans andre hustru var Eurydike fra Athen, som muligens fødte ham en sønn, og deretter med hans tredje hustru, Deidamia, en søster av Pyrrhos av Epirus. Deidameia fødte ham en sønn som ble kalt for Aleksander og som Plutark hevdet tilbrakte sin tid i Egypt, antagelig et ærefullt fangenskap som gissel. Hans fjerde hustru var Lanassa, en tidligere hustru av Pyrrhos. Hans femte hustru var Ptolemais, en datter av Ptolemaios I Soter med Eurydike (datter av Antipatros). Med Ptolemais fikk han en sønn som ble kalt for Demetrios Kalos («Demetrios den kjekke») og som ble en mindre konge av bystaten Kyrene i hva som i dag er Libya.

Han hadde mange andre forhold, blant annet til den kjente hetæren Lamia fra Athen, og som det ble sagt at han fikk en datter med som kanskje ble kalt for Fila, men det er ikke bekreftet.[7]

Litterære beskrivelser[rediger | rediger kilde]

Plutarks fortelling om Demetrios' reise fra Makedonia i 288 f.Kr. inspirerte den greske lyriker Konstantinos P. Kavafis til skrive Kong Demetrios (ὁ βασιλεὺς Δημήτριος) i 1906, et av hans tidligste bevarte dikt over et historisk tema.

Demetrios opptrer også i Lyon Sprague de Camps historiske roman Bronseguden på Rhodos (1960) som hovedsakelig handler om Demetrios' beleiring av Rhodos.

Alfred Duggans roman Elephants and Castles (amerikansk tittel Besieger of Cities; 1963) er livlig fiktiv redegjørelse av hans liv.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ellis, Walter M. (1994): Ptolemy of Egypt, Routledge, London, s. 15.
  2. ^ Diodorus Siculus, Bok 20. 48
  3. ^ Helepolis hos LacusCurtius
  4. ^ Rutledge, Leigh W.: The Gay Book of Lists (PDF), s.18-19
  5. ^ a b Plutark: Life of Demetrius
  6. ^ Plutark: Pyrrhos, 7 if.
  7. ^ Plutark: Demetrios 53, 8.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Antikke kilder[rediger | rediger kilde]

Moderne kilder[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Antigonos I Monofthalmos 
Konge av Makedonia
Antigoniddynastiet

Etterfølger:
 Antigonos II Gonatas