Auvergne (provins)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Et stykke Auvergne (Montcombroux les Mines i Allier).

Auvergne (Oksitansk Auvèrnhe/Auvèrnha) var en historisk provins i midten av sørlige Frankrike. Området var opprinnelige et føydalt len til grevene av Auvergne. Det er nå det geografiske og kulturelle området som tilsvarer den tidligere provinsen. Den tradisjonelle hovedstaden for provinsen Auvergne var Riom.

I dag er hele provinsen Auvergne administrert innenfor den administrative regionen Auvergne, en region som også omfatter provinser og områder som historisk sett ikke tilhørte Auvergne. Hovedstaden for regionen Auvergne er Clermont-Ferrand.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Auvergnes våpenskjold
Festningen Château de Murol i Murol, Puy-de-Dôme.

Auvergne er et sparsommelig befolket område som ligger på et vulkansk platå og store daler. Det ligger i hjertet av fjellregionen Sentralmassivet som er et ulendt og kupert platå av forhistorisk granitt og herdet lava. Området som har stor naturskjønnhet og dramatisk landskap ligger midtveis mellom Paris og Middelhavet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Auvergne var en provins i Frankrike som har fått sitt navn fra Arverni, arvernere, en gallisk stamme som tidligere var bosatt i området. I år 475 e.Kr. ble området tatt av vestgotere imot ønskene til de som da var bosatt der, i henhold til Sidonius Apollinaris. I år 507 e.Kr. ble det erobret av frankerne, igjen med en del motstand i henhold til nedtegnelser fra Gregorius av Tours.

I år 1095 ble det historiske kirkemøtet i Clermont holdt her for å fremme støtte for det første korstog.

I løpet av middelalderen ble Auvergne delt i fire føydale len: fylket Auvergne (dannet rundt 980); bispedømme Clermont (dannet rundt 980 som en form for motmakt); dauphinate Auvergne (dannet rundt 1155 etter et kupp, men ikke formelt opprettet før 1302); og hertugdømmet Auvergne (dannet fra den kongelige besittelsen Auvergne i 1360).

Under hundreårskrigen var det flere hærtokt og opprør i regionen.

I 1424 ble hertugdømmet underlagt Huset Bourbon.

I år 1790 ble den historiske ble den historiske provinsen delt i dagens departementene Puy-de-Dôme, Cantal, Haute-Loire, og Allier, skjønt Haute-Loire og Allier omfatter også en del landområder fra de historiske provinsene Bourbonnais, Lyonnais, og Languedoc.

Økonomi[rediger | rediger kilde]

Plassering

Regionen er berømt for sin charcuterie, pølse laget av kokt kjøtt, og som er feiret i festivalen «La Mangona» i mange landsbyer i Auvergne. Også for sin ost, som Saint Nectaire, Bleu d'Auvergne, Murol, og Fourme d'Ambert, og for sitt mineralvann, Volvic og andre. Gummihjulfabrikanten Michelin har produksjon her. Auvergne har også flere vannkraftprosjekter, hovedsakelig lokalisert ved elvene Dordogne, Cère, og Truyère.

Kultur[rediger | rediger kilde]

Auvergnat, en dialekt under oksitansk, ble historisk talt i Auvergne, og har til dels fortsatt en del innflytelse lokalt.

En sjelden rase krøtter, aubracokse, blir oppdrettet i Aurbrac-fjellene.[1]

Komponisten Joseph Canteloube baserte sine såkalte regionale sanger, Sanger fra Auvergne (19231955), hans kjente stykke for stemmer og orkester, basert på folkemusikk fra Auvergne. I 1925 dannet han gruppen La Bourrée i Paris med flere unge musikere fra Auvergne. Han utga også samlinger med religiøs musikk fra regionen, Chants religieux d'Auvergne.

Visesangeren Georges Brassens (19211981) skrev Chanson pour l'Auvergnat.

Kjente beboere[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gayot, Andre: «In the Heart of France». Gayot. 2. juli 2008
  2. ^ Who Was Who in America, Historical Volume, 1607-1896. Chicago: Marquis Who's Who. 1963.