Sutsilvan
Sutsilvan er en dialekt av det romanske språket retoromansk som brukes i dalføret Sutselva i kantonen Graubünden i Sveits. Det uttales med trykk på endelsen -van og lang a. Siden bokstaven u blir uttalt som o i det norske ordet «ost», blir da riktig uttale av ordet sutsilvan på denne dialekten : "sotsilván". Området skal dermed uttales med betoning slik : Sotsélva. ( Når norske adjektivregler tas i bruk, kan sutsilvan kalles sutselvisk, evt. sutsilvansk ). Gjennom dalføret Sutselva renner elva Hinterrhein, en av Rhinens bielver.
Sutsilvan er den dialekten med færrest brukere innen sveitsisk retoromansk. Teller man med utflyttere fra Sutselva som nå bor andre steder i Sveits, er antallet personer som kan snakke, lese og skrive sutsilvan kanskje oppe i 4000. De fleste snakker også tysk.
Sutsilvan er, som dens geografiske nabo i vest sursilvan, også en dialekt som står langt unna det man kan kalle for italienske dialektgrupper.
Sutsilvan har noen trekk felles med sursilvan i vest, men oppviser nok litt flere trekk som er felles med nabodialekten i øst, nemlig surmiran. I tillegg til å dele trekk med dialektene rett vest og øst, oppviser sutsilvan variasjoner som kun finnes i sutsilvan. Dermed vil man i første omgang kunne gjenkjenne trekk fra 3 dialekter hos en person som taler sutsilvan, nemlig sursilvan, sutsilvan og surmiran. Men siden både sursilvan og surmiran gjensidig utelukker hverandre, vil en lytter med trenet øre straks kunne plassere en sutsilvantalende person til Sutselva, og ikke feilplassere ham/henne innenfor surmirandialekten.
Innhold |
Sutsilvan som skriftspråk, før og nå [rediger]
Sutsilvan er den av de 5 retoromanske dialektene som fikk skapt sitt egne moderne skriftspråk sist. Dette skjedde først rundt 1950, og skriftspråket baserte seg på uttalen i Val Schons (Schamserberg) i syd. Dette skriftspråket var i utgangspunktet bare planlagt å bli anvendt i Val Schons. Dog gjennom små ortografiske forandringer og tillegg ble dette skriftspråket også gjort anvendelig i Tumleastga (Domleschg) og Mantogna (Heinzenberg) litt nord for Val Schons. Det ble ikke foretatt tilpasninger til uttalen i området il Plaun (Imboden) helt nord i Sutselva, siden det her fra gammelt av er blitt brukt sursilvan som skriftspråk, med små justeringer i skolebøker til de regionale særpreg.
Den eldste kjente trykte teksten som er skrevet på et sutsilvanpreget språk kom ut i bokform i 1601 av læreren Daniel Bonifazi (1574-1639) i Farschno : Curt mussameint dels principals punctgs della Christianevla Religiun. Boka var en katekisme som i første rekke var tiltenkt skolebruk. I 1611 utgav Gion Antoni Calvenzano fra Lombardia i Italia Curt Mossament et Introvidament De Quellas Causas, las qualas scadin fidevel Christan è culpantz da saver. Språket er vesentlig sutsilvanpreget, men fullt av italianismer i det ortografiske og det morfologiske skriftbildet.
Denne påbegynte skrifttradisjonen i Sutselva kom så til å forsvinne nesten helt i de påfølgende århundrene. I denne perioden ble det skrevet på enten et sursilvanpreget språk eller tysk. Det sursilvanpregede språket oppviste da få sutsilvanske trekk, dog oppviste det bortfall av den for sursilvan karakteristiske predikativ-s, som ikke er vanlig i sutsilvan. Grunnen for at man valgte å skrive på et sursilvanpreget språk skyldtes nok den større kulturelle prestisjen som Surselva med sentrene Mustér og Glion hadde.
Dette skulle altså vedvare fram til omtrent på midten av 1900-tallet da det ble utarbeidet et moderne sutsilvansk skriftspråk.
Sentral-retoromansk [rediger]
Da sutsilvan og surmiran har mye felles, er det vanlig å sammenfatte dem under betegnelsen "sentralretoromansk" ( mittelbündnerisch på tysk ). Den geografiske regionen for disse to dialektene refereres ofte til som "Grischun central" i media (selv om man med "Grischun central ofte kun mener Surmeir). En tilsvarende betegnelse på rumantsch for disse 2 dialektene á la "rumantsch central" finnes nok ikke. Derimot er det vanlig å si "sutsilvan" om den ene, og "rumantsch surmiran" om den andre ( jmf. parallell i vårt språk : nord-norsk, vest-norsk, nynorsk osv ).
Uttale [rediger]
I likhet med sursilvan uttales sutsilvan nesten slik som det skrives. Men også her må man vite om noen bokstavkombinasjoner på forhånd. Det som gjør at sutsilvan og surmiran havner i samme kategori, og dermed at sutsilvan skiller seg fra sursilvan i vest, er en uttale av visse ord som ikke kommer til syne i skriftspråket. Dette gjelder ord som bl.a. soluziùn, naziùn, persùn, Grischùn, pàn, carstgàn ( løsning, nasjon, person, Graubünden, brød, menneske ). Alle slike får slengt på en "g" i slutten av ordet når ordet uttales. Uttalen blir derfor sålozjong, nazjong, persong, Grischong, pang, karsjtjang.
Et trekk som sutsilvan er nokså alene om å benytte både skriftlig og muntlig, er bokstavkombinasjonen "ea". Denne er avslørende, og skiller sutsilvan fra surmiran. Dette gjelder ord som "easser" for "esser" ( å være ), "biagear" ( å bygge ), "seas" ( sine ), "gea" / "ea" (ja), beal / beala (fin, hankjønn/hunkjønn). Dog heter "ja" på surmiran "ea".
Siden sutsilvan har færrest brukere, er det sjeldent å høre på radio og TV, men det hender av og til at man hører reportasjer fra Sutselva.
- Et lengre intervju med en person fra Andeer i Val Schons i søndre Sutselva kan man imidlertid høre her.
- En reportasje fra Veulden helt nord i Tumliastga / Domleschg som igjen ligger nord i Sutselva, kan man høre her. Sutsilvan er å høre når tidsviseren viser følgende tidspunkt : Mellom 7.08 og 12.20, og mellom 18.48 og 30.22 !
- Fra Veulden er også et lengre intervju blitt laget. Intervjuer Rita Uffer taler surmiran.
- Fra Preaz i Mantogna ( Heinzenberg ) finnes følgende reportasje med personer som taler sutsilvan.
- Fra Donat og Ziraun / Ziran i Val Schons finnes følgende reportasje.
- Fra Donat i Val Schons er det laget følgende reportasje. Reporter her, Anna Caprez, taler putèr fra Øvre Engadin.
- Fra Lohn i Val Schons er det laget et intervju med Rebecca Clopath som snakker sutsilvan.
- Fra Domat er det laget et intervju med en person som har dialekt herfra.
- Fra Domat er det laget et intervju med Ludwig Locher. Intervjuer Prisca Bigliel har sursilvandialekt fra Mustér.
Undervarianter [rediger]
Innen sutsilvan finnes noen undergrupperinger som baserer seg mest på uttale og i vesentlig mindre grad på ordvalg. Tar man utgangspunkt i geografien fra nederst til øverst i Sutselva, det vil si fra nord til sør, er disse undervariantene som følger
( jamfør detaljert kart ) :
| Område | Områdets tyske navn | Steder |
|---|---|---|
| il Plaun | Imboden | Trin, Trin-Digg, Trin-Mulin, Tumein/Tamins, Reichenau, Domat/Ems, Panaduz/Bonaduz, Razén/Rhäzüns med en del innbyrdes forskjeller. |
| Mantogna | Der Heinzenberg | Preaz/Prez/Präz, Dalin, Sarn, Purtagn/Portein, Tartar, Cazas/Tgazas/Cazis, Masagn/Masein, Flearda/Flerden, Urmagn/Urmein. |
| Tumleastga | Das Domleschg | Veulden/Feldis, Sched/Scheid, Giuvaulta/Rothenbrunnen, Tumegl/Tomils, Traun/Trans, Pasqual/Paspels, Roten/Rodels, Almen/Almens, Pratval, Farschno/Fürstenau, Scharons/Scharans, Seglias/Sils. |
| Tusaun | Thusis | Stedet skrives Tusàn på sutsilvan. Geografisk en del av Mantogna. |
| Val Schons | Das Schams | Runtgaglia/Runtgiaglia/Runcáglia/Rongellen, Lon/Lohn, Reschen/Reischen, Ziraun/Ziràn/Zillis, Donat/Donath, Maton/Mathon, Pazen-Farden/Patzen-Fardün, Casti-Vargistagn/Casti-Wergenstein, Clugen/Clugin, Andeer, Pignia, Bärensburg. |
| Val Ferrera | Das Ferreratal | Farera/Feraila/Ausserferrera, Cresta, Calantgil/Innerferrera. |
Dialektene i området il Plaun [rediger]
Stedene i området il Plaun helt nord i Sutselva har noen innbyrdes uttaleforskjeller. Som eksempel kan områdenavnet Plaun brukes :
| Steder | Plaun uttales : |
|---|---|
| Trin og Domat | Plång |
| Panaduz | Pleun |
| Razén | Pleum |
Dialekten i Mantogna [rediger]
I dette området, spesielt rundt Preaz, har trykksterk "a" i noen ord fått en ø-farget uttale :
| Norsk | Standard skriftlig sutsilvan | Mantogna |
|---|---|---|
| Retoromansk | Rumàntsch | romøntsch |
| Et tre / en plante | plànta | plønta |
| Brød | pàn | pøng |
Tidligere variant av sutsilvan i dalen Scanvetg / Das Schanfigg [rediger]
Øst for kantonshovedstaden Cuera / Cuira / Chur ligger den langstrakte dalen Scanvetg / Das Schanfigg. Dalen strekker seg fra Cuira / Chur til Arosa. Innbyggerne i denne dalen er etnisk retoromanske som opprinnelig mest sannsynlig snakket en sutselvisk dialekt. Mange retoromanske stedsnavn her tyder på dette. På slutten av det 13. og ved begynnelsen av det 14. århundre begynte valsertyskspråklige fra kanton Wallis å bosette seg i kanton Graubünden. Dette førte noen steder til at retoromanske innbyggere litt etter litt oppgav sitt språk til fordel for valsertysk. På midten av det 15. århundre vekslet også kantonshovedstaden Cuira / Chur definitivt til tysk. En liknende utvikling fant også sted i nabodalen Partenz / Purtenza / Das Prättigau nord for Scanvetg, se putèr. Rundt år 1500 ble det snakket tysk i hele Scanvetg, bortsett fra de tre stedene Lüen, Castiel og Calfreisen. Disse tre stedene var ennå tospråklige rundt år 1570. Først i 1650 var det retoromanske språk forsvunnet for godt i hele Scanvetg.
Elven Plessur renner gjennom Scanvetg, og munner ut i Rhinen ved Cuira / Chur.
Skarre-R [rediger]
Skarre-R i sutsilvan er et sjeldent fenomen å høre. Dog har noen i Domat skarre-R. Et eksempel på dette er damen som er konferansier i disse 2 reportasjene.
Sutsilvan på internett [rediger]
Hvis man følger RTR sine sendinger på radio og TV via internett, kan det være lærerikt og nyttig å vite på forhånd at følgende ansatte snakker sutsilvan :
| Sutsilvan |
|---|
| Casper Nicca |
| Maria Victoria Haas |
| Ursin Cadisch |
| Martina Caprez |
| Johann Clopath |
| Gian Marco Beeli |
| Christian Joos |
Melodier på sutsilvan [rediger]
- Melodien "plievgia tgòlda", tekst og intervju med solisten fra Donat i Val Schons sør i Sutselva. Hun som intervjuer, snakker Falera-sursilvan.
Eksterne lenker [rediger]
- Kurs i sutsilvan fra språkorganisasjonen Lia Rumantscha.
- Interaktiv ordbok engelsk - alle 5 retoromanske skriftnormer og RG ( Rumantsch Grischun )
- Kursserien "En Lingia Directa, 1 og 2" ( ELD 1 og ELD 2) med tekstene fra kursets CD-plater.
- Svar på øvingsoppgaver fra kursserien "En Lingia Directa, 1 og 2" sine arbeidshefter.
- Hefte med tall og fakta om retoromansk, utgitt av sveitsiske myndigheter på engelsk.
- Wikipediaartikkel om Val Schons på sutsilvan.
- Artikkel om sutsilvan i Lexicon Istoric Retic.
- Detaljert kart over kanton Graubünden.
- Retoromansk internettradio.
- Ferieportal med mulighet for bestilling av brosjyrer om Graubünden. "Wander-Karte, Graubünden : Weit wandern" er kart over kanton Graubünden.
- "Die Entstehung der romanischen Idiome Graubündens". Tysk dokument om de 5 retoromanske dialektene i Sveits.
