Surmiransk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Igls uriunds territoris linguistics digl cantun Grischun

Surmiran er en dialekt av det romanske språket retoromansk (rumantsch) som brukes i området Surmeir i de midtre deler av kantonen Graubünden/Grischun i Sveits. Det uttales med trykk på endelsen -ran og lang a. Siden bokstaven u blir uttalt som o i det norske ordet «ost», blir da riktig uttale av ordet surmiran på denne dialekten : «sormirán». Området skal dermed uttales med betoning slik : Sorméir. (Når norske adjektivregler tas i bruk, kan surmiran kalles surmeirisk, evt. surmiransk). Av og til treffer man på betegnelsen «rumantsch surmiran» om surmiran. Teller man med utflyttere behersker anslagsvis 6000 personer surmiran i Sveits.

Surmiran tales fra Valbella i nord til Beiva i sør, og fra Alvaschagn i vest til Bravuogn i øst.
Sursilvan og sutsilvan, dialektene vest for Surmeir, står langt fra det norditalienske målføret. Fra Surmeir og østover mot Engadin begynner norditalienske ord å opptre i det retoromanske språk, og da i noe høyere grad i de to engadinske dialektene putèr og vallader. I surmiran er norditalienske innslag litt til stede, men i mindre grad. Surmiran benytter, i likhet med sursilvan og sutsilvan, verken y ( ü ) eller ø ( ö ).

Surmeir består av områdene Planoiras, Val d´Alvra og Sursés.

Geografisk inndeling av Surmeir[rediger | rediger kilde]

Surmeir er en del av kantonens midtre områder. På retoromansk brukes av og til betegnelsen "Grischun central", på tysk betegnelsen "Mittelbünden" om disse områdene. Surmeir, hvor surmiran tales, kan inndeles i :

1. Høysletta Lenzerheide, på retoromansk Planoiras / Planoiras da Lantsch / Planira da Lontsch, nord i Surmeir.
2. Nedre Albula-dal ( Val d´Alvra på retoromansk ) sør for Planoiras.
3. Sursés ( Oberhalbstein på tysk ), sør for Nedre Albula-dal.
4. Øvre Albula-dal ( Val d´Alvra ) øst før Sursés.
  • Planoiras / Lenzerheide og Val d´Alvra / Albuladalen kalles noen ganger for Sutsés.
  • En sursilvantalende fra Surselva kaller området Surmeir for Surmir.

Skriftnorm og lydlige særegenheter[rediger | rediger kilde]

Skriftnormen i surmiran baserer seg på uttalen i landsbyene Stierva og Mon, som ligger ovenfor Casti / Tiefencastel, der de 3 områdene Planoiras / Lenzerheide, Val d´Alvra / Albuladalen og Sursés / Oberhalbstein så og si møtes. Uttaleforskjellene innad i surmiran kan være noe forskjellige mellom Planoiras, Val d´Alvra og Sursés. Dog er det imidlertid meget lett å identifisere surmirandialekten når man hører den. Uttalen i Stierva og Mon har flere trekk felles med nordre del av Sursés enn de mer fargerike og til dels særegne uttalevariantene man finner i Planoiras og Val d´Alvra. Disse uttalevariantene fikk ikke gjenklang i skriftspråket da man skulle skape et enhetlig skriftlig surmiran. Her bør 4 lydlige særegenheter nevnes :

1. I sørlige og østlige randområder, det vil si i landsbyene Murmarera / Marmorera og Beiva / Bivio i det sørlige Sursés, og i landsbyene Filisour / Filisur og Bravuogn / Bergün i øvre Val d´Alvra finner man tydelige innslag av nabodialekten putèr i Øvre Engadin øst for Surmeir.
2. I Planoiras / Lenzerheide blir diftongen -ei ofte uttalt -åi. Her vil også noen ha uttalt "union" som "uniaon", "situaziun" som "situazénn" og "situazéeun", og "persunas" som "persaøunas".
3. Et annet lydlig trekk som faktisk gjelder nesten hele Surmeir ( og også sutsilvan i Sutselva ) som heller ikke er med i skriftspråket, er at ord som ender på -an, -un og -ziun vil, med stedvise unntak i Planoiras, bli uttalt med en -g på slutten. Dermed vil ord som "pan, bun, persun, situaziun, talian og Grischun" bli uttalt som "pang, bóng, persóng, situaziung, taliang, Grischóng".
4. Et lydlig fenomen som er nokså utbredt i Sursés og Bravuogn / Bergün er den karakteristiske "diftongherdinga" ( Diphtongverhärtung på tysk ). Her blir diftongen -ei monoftongert til -e med en etterfølgende -k, og diftongen -ou monoftongert til -o med en etterfølgende -k. Dermed blir ord som "crousch, meir, eir, landsbynavnet Salouf, plascheir, veir, neiv, louf, nous, vous" uttalt som "kråkksch, mekkr, ekkr, Salókkf, plaschekkr, vekkr, nekkf, lókf, nóks, vóks".
  • Der Bravuogn og Sursés har diftongherding, treffer man på diftonger i nedre Val d´Alvra og Planoiras.

Fenomenet "diftongherding"[rediger | rediger kilde]

Med diftongherding menes utviklinga av diftongene -ei og -ou til en enkel vokal + en etterfølgende "k". I retoromansk gjelder dette kun i uttalen, og kommer ikke til uttrykk i skriftspråket. Fenomenet begrenser seg til Bravuogn, Sursés og deler av Øvre Engadin (putèr).

Dette fenomenet var mer utbredt før i nabodialekten putèr i Øvre Engadin, men er her gått veldig tilbake de siste årtier, mest trolig på grunn av påvirkning fra nabodialekten vallader i Nedre Engadin og innflytelse fra standardisert skriftspråk der diftongherding ikke forekommer. Fenomenet med "diftongherding" er også kjent i enkelte franko-provençalske ( arpitanske ) dialekter. På fransk går dette fenomenet under navnet "k parasite".

Fellestrekk med sutsilvan[rediger | rediger kilde]

Da surmiran og sutsilvan har en del felles i uttalen, sammenfattes disse gjerne under betegnelsen "mittelbündnerisch" på tysk, altså sentralretoromansk. Normalt mener man kun Surmeir når man sier Grischun central, vanligvis regnes ikke Sutselva med i denne betegnelsen.

Repartiziun digls idioms rumantschs aint igl Grischun central :
 Sutsilvan
 Surmiran











Undervarianter[rediger | rediger kilde]

Kart over Surmeir

På grunnlag av dialektal fargerikhet og lydlige særegenheter i hele Surmeir-området kan surmirandialekten få følgende underinndelinger ( jamfør detaljert kart ) :

Område Områdets tyske navn Steder
Planoiras Die Lenzerheide Valbella, Lai / Lenzerheide, Sporz, Vaz / Obervaz og Lantsch / Lontsch / Lenz,

med noen innbyrdes forskjeller.

Nedre Val d ´ Alvra Das Albulatal Alvaschagn / Alvaschein, Casti / Tiefencastel, Brinzauls / Brienz, Surava og Alvagni / Alvaneu, med noen innbyrdes forskjeller.
Øvre Val d ´ Alvra Das Albulatal Bravuogn / Bergün, Stugl, Latsch, Naz, Preda og Filisour / Filisur.

Her er påvirkninga fra nabodialekten putèr tydelig, og her benyttes putèr som skriftspråk. Utrydningstruet dialektvariant.

Nordre og midtre (nedre) Sursés Das Oberhalbstein Stierva, Mon, Salouf, Riom, Parsonz, Cunter, Suagnign / Savognin, Tinizong, Rona, Mulegns og Sur, med noen innbyrdes forskjeller, blant annet varierende grad av fenomenet "diftongherding". Salouf blir ofte uttalt "Salókkf".
Søndre (øvre) Sursés Das Oberhalbstein Murmarera / Marmorera og Beiva / Bivio.

Her har surmiran fått påvirkning fra putèr i Øvre Engadin.

Dialekten i Bravuogn / Bergün (bargunsegner, bargunzeñar)[rediger | rediger kilde]

I Bravuogn i Øvre Val d´Alvra finner man tydelige innslag fra putèr-dialekten i Øvre Engadin øst for Surmeir. Dette skyldes at Bravuogn ble reformert med utgangspunkt i Øvre Engadin. Resten av Surmeir forble overveiende katolsk. Bravuogn orienterte seg etter dette mer mot det protestantiske Engadin. Som skriftspråk har Bravuogn derfor benyttet putèr-normen, til tross for sitt opphav i surmiran-dialekten. Fenomenet diftongherding finner man særlig her. Navnet på den lokale surmirandialekten i Bravuogn er bargunsegner / bargunzeñar. Navnet på landsbyen Bravuogn skrives "Brauégn" og blir uttalt "Braoéng" og "Braoénj" på den lokale bargunsegner-dialekten. Noen benytter skarre-r i Bravuogn.

  • En kort reportasje fra Bravuogn kan sees her, og bargunsegner-målet kommer til uttrykk når tidsviseren er mellom 20.48 og 23.40.

Dialekten i Lantsch / Lontsch / Lenz[rediger | rediger kilde]

I Lantsch hører man særegne diftonger der resten av Surmeir bruker andre diftonger eller kunne ha brukt diftongherding.

  • Et intervju med Alex Simeon fra Lantsch kan høres her. Intervjuer Niculin Bezzola benytter putèr-dialekt fra Øvre Engadin.
  • En reportasje fra Lantsch er tilgjengelig her.
  • Et intervju med Mirko Baselgia fra Lantsch kan sees her. Intervjuer Rico Valär har putèr-dialekt.

Dialekten i midtre Sursés[rediger | rediger kilde]

  • Et intervju med Adolf Poltera fra Mulegns er tilgjengelig her. Intervjuer Rita Uffer har dialekt fra Suagnign / Savognin.

Skarre-R[rediger | rediger kilde]

Skarre-r i surmiran er relativt sjelden å høre. Dog har noen i Bravuogn skarre-r.

Språklig "bro" mellom vest og øst[rediger | rediger kilde]

Da surmiran ligger midt mellom de 2 "rhinske" dialektene (sursilvan og sutsilvan) i vest og de 2 engadinske dialektene (putèr og vallader) i øst, fungerer enkelte fonetiske og grammatikalske former i surmiran som en bro mellom øst og vest. Innen sursilvan er det snakk om målføret i Tujetsch og Val Medel. Her finner man karakteristiske trekk som opptrer både i surmiran og de 2 engadinske dialektene.

Sutsilvan i vest og surmiran sammenfattes ofte som "mittelbündnerisch", altså sentralretoromansk, som skyldes noen fonetiske, leksikalske og grammatikalske likheter.

Surmiran har også noen fonetiske, leksikalske og grammatikalske likheter med de 2 engadinske dialektene putèr og vallader.

Kuriositeter[rediger | rediger kilde]

Som en kuriositet kan nevnes at landsbyen Beiva / Bivio helt sør, og dermed øverst i dalen Sursés / Oberhalbstein, er den eneste trespråklige kommunen i Sveits. Her er retoromansk ( rumantsch surmiran ), tysk og italiensk ( dialekten bargajot fra nabodalen Val Bregaglia sør for Beiva / Bivio ) representert. I Beiva / Bivio kalles den bargajot-baserte dialekten for bivianer.

Surmiran er for øvrig den eneste av de 5 retoromanske hoveddialektene ( sursilvan, sutsilvan, surmiran, putèr, vallader ) i Sveits som har bevart dobbelt nektelse av verb, slik som i fransk "ne......pas". På surmiran opptrer nektelse av verb som "na.....betg".

Avisa "La pagina da Surmeir" kommer ut ukentlig på surmiran. Den ble grunnlagt i 1946, og redaksjonen befinner seg i Suagnign / Savognin.

Bielver til Rhinen gjennom Surmeir[rediger | rediger kilde]

Bielvene til Rhinen, nemlig Alvra / Albula og Gelgia / Julia, renner gjennom henholdsvis Val d´Alvra / Albuladalen og Sursés / Oberhalbstein. I tillegg treffer elva "Landwasser", som kommer fra Davosområdet lenger øst, elva Albula mellom stedene Alvagni / Alvaneu og Filisur. Elva Albula renner så videre vestover til Casti / Tiefencastel der den forénes med elva Gelgia / Julia fra Sursés / Oberhalbstein. Fra Casti renner elva inn i Sutselva og treffer Rhinen ( Rein Posteriur / Hinterrhein ). Elva Hinterrhein renner så nordover gjennom Sutselva, og forénes med Vorderrhein ( Rein anteriur ) fra Surselva, ved landsbyen Reichenau nord i Sutselva. Herfra renner "den totale" Rhinen ut i Nordsjøen.

Navnet Surmeir[rediger | rediger kilde]

Øst for Tusaun / Thusis og Tumliastga / Domleschg i Sutselva er det ei fjellkløft med en fjellformasjon som kalles "igl Meir" ( igl Moir i landsbyene Vaz og Lantsch ). Surmeir er altså landskapet "sur igl Meir", det vil si "ovenfor" fjellformasjonen "Meir". Surmeir / Surmir brukes på retoromansk, mens tyskspråklige gjerne foretrekker betegnelsen Mittelbünden. Videre foretrekker den retoromanske befolkninga å kalle dette området Surmeir / Surmir heller enn Grischun central.

Navnene Sursés og Sutsés[rediger | rediger kilde]

Navnet Sursés kommer fra det latinske Suprasaxo, supra = over, saxa = stein. Navnet betyr altså "ovenfor steinen", slik som det tyske "Oberhalbstein" antyder. Steinen, eller fjellformasjonen, er ved dalens inngang mellom Casti / Tiefencastel og Cunter / Conters. Sutsés er da området "nedenfor steinen", altså Val d´Alvra og Planoiras.

Surmiran på internett[rediger | rediger kilde]

Hvis man følger RTR sine sendinger på radio og TV via internett, kan det være lærerikt og nyttig å vite på forhånd at følgende ansatte snakker surmiran :

Surmiran
Sergio Guetg
Toni Poltera
Pia Plaz
Benedetto Vigne
Rafael Müller
Maurus Dosch
Rita Uffer
Andrin Willi
Federico Belotti
Olivia Spinatsch
Patric Collet

Melodi på surmiran[rediger | rediger kilde]

Linker[rediger | rediger kilde]