Pi
Den matematiske konstanten π er definert som forholdet mellom omkretsen og diameteren til en sirkel: Omkrets = π × diameter. Ofte brukes 3,14 eller brøken 22/7 som en rimelig tilnærming til pi for hverdagens bruk, for eksempel i skolen. Den nøyaktige verdien har uendelig mange desimaler som er ikke-sykliske, dermed er pi et irrasjonalt tall eller mer spesifikt et transcendentalt tall. Den foreløpig mest nøyaktige beregningen av pi ble utført av Fabrice Bellard i 2009, som kalkulerte π som 3 etterfulgt av 2,7 billioner (2 699 999 990 000) desimaler [1][2].
Man bruker tallet pi, som forklart over, når man skal regne omkrets og areal av sirkler eller ellipser. Pi brukes også når man skal finne volum- og overflateverdi av kjegler, sylindre og kuler. Også i trigonometrien er pi en grunnleggende konstant.
Innhold |
[rediger] Historie
Pi har gjennom historien blitt beregnet på ulikt vis:
| Babylonerne | ca. 2000 f. Kr. | 3,125 |
| Egypterne | ca. 2000 f. Kr. | 3,160 45 |
| Salomon | ca. 950 f. Kr. | 3,141 4 |
| Arkimedes | ca. 250 f. Kr. | 3,141 8 (223/71 < π < 22/7) |
| Liu Xin | 5 | 3.125 (25/8) |
| Zu Chongzhi | ca. 480 e. Kr. | 3,141 592 920 (355/113) |
| Otho | 1573 | 3,141 592 9 |
| Viete | 1593 | 3,141 592 653 6 |
| Ludolph van Ceulen | ca 1600 | 3,141 592 653 589 793 238 462 643 383 279 502 88 - 35 desimaler med lignende metoder som Arkimedes |
| William Shanks | 1873 | Han brukte 707 desimalplasser, men han gjorde en feil ved den 528. desimalplassen slik at resten ble feil. |
| John von Neumann m.fl. | 1949 | 2037 desimaler, brukte den tidlige datamaskinen ENIAC, kjøringen tok 70 timer |
| Guilloud og Bouyer | 1973 | 1 001 250 desimaler |
| Kanada og Tamura | 1989 | 1 073 741 799 desimaler |
| Yasumasa Kanada | 2004 | 1 241 100 000 000 desimaler ved hjelp av en PC |
| Fabrice Bellard | 2009 | 2 699 999 990 000 desimaler |
Den tysk-nederlandske matematikkprofessoren Ludolph van Ceulen brukte store deler av sitt liv på å kalkulere 35 desimaler. De ble inngravert på hans gravstein i Leiden i Nederland i 1610.
[rediger] Beregning
Det finnes flere måter å beregne en tilnærming til konstanten. En metode som ikke konvergerer særlig raskt og som ofte er kalt Leibniz' formel er
Eller som en tilnærming
I det ovenstående er pi angitt til 72 desimaler.
I begynnelsen av 1900-tallet fant den unge matematikeren Srinivasa Ramanujan fra India mange nye formler for π. Noen var forbløffende korte og elegante, dype og raskt konvergerende etter få trinn. [3] Spesielt denne er berømt:
Der k! er fakultet av k. Dvs 0! = 1, 1! = 1, 2! = 2*1, 3! = 3*2*1, 4! = 4*3*2*1 osv.
Første iterasjon med k=0 gir 6 desimalers nøyaktighet, andre gir 14 desimaler, tredje gir 22 desimaler...
[rediger] Pi på avveier
I 1897 var kongressen i delstaten Indiana i ferd med å vedta en lov som bla. kunne tolkes som en avrunding av pi til 4 i stedet for 3,14. Kongressen ble dog stoppet av en professor som tilfeldigvis var tilstede før det endelige vedtaket. Med pi omgjort til 4 ville ingen broer bli stående, og klokker konstruert ut fra denne formelen ville saktne ca et kvarter for hver hele time. [4]
Nordmannen Andreas Dahl Uthaug utga i 1916 en bok om et eget norsk pi, som var nøyaktig 3.125.[5]
[rediger] Referanser
- ^ Bellard, Francis: Pi Computation Record, 31. desember 2009
- ^ Palmer, Jason: Pi calculated to 'record number' of digits, BBC News 6. januar 2010
- ^ The constant π: Ramanujan type formulas. Besøkt 4. november 2007.
- ^ Peter Englund: Brev fra nullpunktet, Universitetsforlaget, Oslo 1997, ISBN 82-00-22840-1
- ^ Forskning.no
[rediger] Diverse
- David Blatner: The Joy of Pi, Walker & Company (1997), ISBN 0-8027-1332-7.
- I 1998 debuterte Darren Arnofsky med en film med navnet pi som handlet om en matematiker som arbeidet med nettopp tallet pi.
[rediger] Eksterne lenker
- (no) Norsk side om Pi
- (en) Pi med fire millioner desimaler
- (en) Pi-memory


