Pasvikelva

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Pasvikelva
Paatsjoki / Паз – Paz
Pasvikelva
Harefossen i Pasvikelva, noen kilometer sør for Boris Gleb. Bildet er tatt mot nordøst og Russland ligger på motsatt side av elva.
Land Norge, Finland, Russland
Lengde 387 km
Nedbørfelt 18 297 km²
Middelvannføring 167 /s
Start Enaresjøen
  – Høyde 118 moh.
  – Koord. 68°53′08″N 28°17′35″Ø
Munning Bøkfjorden ved Kirkenes
  – Koord. 69°42′28″N 30°06′04″Ø

Pasvikelva renner ut i Bøkfjorden ved Elvenes bru.
Kartet viser viktige vannskiller i Europa. Høyere ordens vannskiller (mellom ulike bihav til Atlanteren) er vist i rødt; lavere ordens vannskiller (mellom ulike elver som drenerer til samme bihav) i grått. De respektive tilsigsfeltene er vist i lysegrått. (I hvite områder er elvene og tilsigsfeltene for små for kartets målestokk.)

Pasvikelva (finsk: Paatsjoki, russisk: Паз – Paz eller Патсойоки – Patsojoki, nordsamisk: Báhčeveaijohka) er ei elv i Finnmark. Den renner fra innsjøen Enaresjøen i Finland og munner ut i Bøkfjorden. Elva er 387 km lang, og 112 km av elva danner riksgrensen mellom Norge og Russland. Elva drenerer et nedbørsfelt på 18 297 km². Vassdraget regnes som det nest største i Norge etter Glomma, selv om storparten av nedbørsfeltet ligger i Finland.

I elva finnes det sik, abbor, gjedde, harr og ørret. Tidligere var Pasvikelva ei god lakseelv, men det ble på 1960- og 1970-tallet bygget hele syv vannkraftverk i elva, og laksen er nå forsvunnet. En rekke fossefall i elva forsvant i forbindelse med reguleringen. Ett av disse er Harefossen.

Ettersom Pasvikelva er ei grenseelv mellom Norge og Russland, gjelder spesielle regler for ferdsel på elva. Grensen går der djupålen i elva er.

Tømmer[rediger | rediger kilde]

Pasvikdalen er rik på furu av god kvalitet, Det ble drevet med tømmerfløting på elva i mellomkrigstiden. Pasvik-Timber hadde sagbruk på Jakobsnes ved utløpet av Pasvikelva. Der var det sysselsatt på det meste 250 mann. Dette sagbruket ble bombet av tyske bombefly i 1940, og ble aldri bygget opp igjen.

Vannkraftverk[rediger | rediger kilde]

Det produseres 1,4 TWh vannkraft i vassdraget, nok til hele 55 000 husholdninger. Av dette utgjør den norske andelen 387 GWh, tilsvarende 15 000 husholdninger.

Kraftverk Byggeår Effekt Middel-
produksjon
Turbiner Land
Kaitakoski 1959 11 MW 69 GWh 2 Russland
Jäniskoski 1951 31 MW 208 GWh 3 Russland
Rajakoski 1956 43 MW 228 GWh 3 Russland
Hestefoss 1970 47 MW 215 GWh 2 Russland
Skogfoss 1964 60 MW 258 GWh 2 Norge
Melkefoss 1978 26 MW 129 GWh 1 Norge
Boris Gleb 1963 56 MW 272 GWh 2 Russland

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Paatsjoki – bilder, video eller lyd

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Barth, Jacob Bøckmann (1857): Forstmester Jacob Bøckmann Barths reise opover Pasvikelven 1857. Opptrykt i: Wessel, A. B. (1978): Småskrifter om Sør-Varanger av forskjellige forfattere. Kirkenes.