Pasvikelva

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Pasvikelva
Harefossen i Pasvikelva, noen kilometer sør for Boris Gleb. Bildet er tatt mot nordøst og Russland ligger på motsatt side av elva.
Lengde		145 km
Fall  – Samlet:		118 m
Middelvannføring		180 m3/s
Nedslagsfelt		18 404 km2
Kilde		Enare
Utløp		Bøkfjorden
Renner gjennom		Sør-Varanger kommune, Finland, Russland

Pasvikelva (finsk Paatsjoki, russisk Патсойоки, Patsojoki, eller Паз, Paz, samisk Báhčeveaijohka) er ei elv i Finnmark. Den renner fra innsjøen Enaresjøen i Finland og munner ut i Bøkfjorden. Elva er 145 km lang, og 112 km av elva danner riksgrensen mellom Norge og Russland. Elva drenerer et nedbørsfelt på 18 404 km². Vassdraget regnes som det nest største i Norge etter Glomma, selv om storparten av nedbørsfeltet ligger i Finland.

I elva finnes det sik, abbor, gjedde, harr og ørret. Tidligere var Pasvikelva ei god lakseelv, men det ble på 1960- og 1970-tallet bygget hele 7 vannkraftverk i elva, og laksen er nå forsvunnet. En rekke fossefall i elva forsvant i forbindelse med reguleringen. Ett av disse er Harefossen.

Ettersom Pasvikelva er ei grenseelv mellom Norge og Russland, gjelder spesielle regler for ferdsel på elva. Grensen går der djupålen i elva er.

[rediger] Tømmer

Pasvikdalen er rik på furu av god kvalitet, Det ble drevet med tømmerfløting på elva i mellomkrigstiden. Pasvik-Timber hadde sagbruk på Jakobsnes ved utløpet av Pasvikelva. Der var det sysselsatt på det meste 250 mann. Dette sagbruket ble bombet av tyske bombefly i 1940, og ble aldri bygget opp igjen.

[rediger] Vannkraftverk

Det produseres 1,4 TWh vannkraft i vassdraget, nok til hele 55 000 husholdninger. Av dette utgjør den norske andelen 387 GWh, tilsvarende 15 000 husholdninger.

Vannkraftverk	Byggeår	Middelproduksjon	Land
Kaitakoski	1959	69 GWh	Russland
Jäniskoski	1951	208 GWh	Russland
Rajakoski	1956	228 GWh	Russland
Hestefoss	1970	215 GWh	Russland
Skogfoss	1964	258 GWh	Norge
Melkefoss	1978	129 GWh	Norge
Boris Gleb	1963	272 GWh	Russland