Ivalojoki

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ivalojoki
Ivalojoki
Kutturabrua over Ivalojoki nær Enare
Land Finland Finland
Landskap Lappland
Lengde 180 km
Nedbørfelt 3 884 km²
Start Korsafjellene
Munning Enaresjøen ved Ivalo
  – Høyde 119 moh.
Sideelver Repojoki, Tolosjoki, Sotajoki, Tyläjoki

Ivalojoki i Ivalo
Snøscooterkaravane på den frosne Ivalojoki

Ivalojoki (nordsamisk: Avviljohka, enaresamisk: Avveeljuuhâ) er ei elv i Lappland i Finland. Elva er 180 km lang, og munner ut i Enaresjøen ved Ivalo.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Ivalojoki har utspring i Korsafjellene lengst øst i Enontekis kommune, som danner hovedvannskillet mellom Tana i nord, Torneälven i sør og vest og Enaresjøen og Pasvikelva i øst. Derfra renner elva mot øst og inn i Lemmenjoki nasjonalpark og Enare kommune. Elva renner først gjennom et myrpreget viddelandskap, senere gjennom et landskap med åser og lave fjell. Storparten av Ivalojokis nedbørfelt er ubebodd, men like før munningen renner den gjennom byen Ivalo. Den deler seg deretter i tre hovedarmer og munner ut i Enaresjøen gjennom et elvedelta.

De største sideelvene er Repojoki, Tolosjoki, Sotajoki og Tyläjoki.

Under snøsmeltingen om våren blir det seg ofte isgang i elva, og ved bruene i Ivalo dannes isdemninger som kan forårsake omfattende oversvømmelser. Bykjernen i Ivalo blir ofte rammet, i likhet med bosetningene langs Europavei 75, hovedveien til byen, som delvis går parallelt med Ivalojoki.

Gullgraving[rediger | rediger kilde]

På 1870-tallet fant det sted et «gullrush» ved Ivalojoki og naboelva Lemmenjoki, etter at to erfarne gullgravere i 1869 vasket to kilo gull ved elva. For å betjene gullgraverne ble i 1870 byen Kultala bygget opp. Innen 1880 var imidlertid gullrushet ved Ivalojoki over og hovedbygningen i Kultala ble deretter brukt til nordlysforskning. Livet i Kultala under gullrushet ble i 1999 skildret av den finske regissøren Åke Lindman i filmen Lapin kullan kimallus («Glimmeret av lappisk gull»).

Ennå i dag letes det etter gull langs elva. Nærmere 100 gullgravere innehar mutingrettigheter hvor de leter etter gull i sommerhalvåret. Om vinteren, som varer fra oktober/november til april/mai, er elva frosset til og gullvasking umulig.

Turisme[rediger | rediger kilde]

Ivalojoki er ei populær elv for kanoturisme, og spesielt har den 60 km lange strykpregete elvestrekningen fra Kuttura til Tolonen vært et tradisjonelt mål. Elva har de siste år også blitt mye brukt til rafting.

Fotturister kan vandre langs merkede stier inn til områder hvor gullgraving foregikk, og ennå foregår. Ei enkel hengebru krysser Ivalojoki ved den tidligere gullgraverbyen Kultala, som i dag er vernet og drives som museum.

Sportsfiske er utbredt, og i både hovedelva og sideelvene finnes mye ørret. Det fiskes også etter harr, gjedde og sik.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Ivalojoki – bilder, video eller lyd