Ohrid erkebispedømme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Охридска архиепископија
Ohrid erkebispedømme
Охридска архиепископија
Sofiakatedralen i Ohrid fra 1000-tallet
Hovedgren Den (serbisk-)ortodokse kirke
Grunnlagt 1018, 1967
Utgått fra Den bulgarsk-ortodokse kirke
Leder Erkebiskopen av Ohrid og Makedonia (to konkurrerende innehavere av tittelen)
Antall medlemmer 1,4 millioner (totalt)
Hvor Makedonia

Ohrid erkebispedømme er et ortodokst erkebispedømmeBalkan. Erkebispedømmet med sin kirkeprovins dekker i dag Republikken Makedonia, der to konkurrerende kirker gjør krav på tittelen. Historisk hadde erkebispedømmet en mye større utstrekning. Erkebispedømmet var autokefalt, dvs. utgjorde en fullt selvstendig ortodoks kirke, fra 1018 til 1767, da det ble oppløst. 1958 ble det gjenoppretta som en del av den serbisk-ortodokse kirke, men ble på nytt erklært autokefal i 1967. Siden 2002 er kirka delt i to grener med hver sin erkebiskop: Én gren kaller seg den makedonsk-ortodokse kirke (makedonsk Македонска Православна Црква) og opprettholder sin autokefali, som imidlertid ikke anerkjennes av noen andre ortodokse kirker. Den andre grenen har gjenoppretta forbindelsen til den serbisk-ortodokse kirke og utgjør nå en autonom delkirke av denne, men anerkjennes ikke av de makedonske myndighetene.

65 % av den makedonske befolkninga er ortodokse, hvorav de fleste sannsynligvis er tilhengere av det autokefale erkebispedømmet. Det foreligger imidlertid ikke pålitelige medlemstall på de to konkurrerende kirker, ikke minst fordi det autonome erkebispedømmet har blitt nekta offisielt anerkjennelse som trossamfunn.

De to kirkene ledes av hver sin erkebiskop av Ohrid og Makedonia: den autokefale av Stefan Veljanovski, den autonome av Jovan Vraniškovski. Begge fungerer samtidig som biskop av Skopje. Det er Skopje – og ikke lenger Ohrid – som er sete for erkebispedømmet.

Struktur[rediger | rediger kilde]

Bispedømmene i Makedonia, som tilsammen utgjør Ohrid erkebispedømme

Ohrid erkebispedømme omfatter sju bispedømmer, inkludert erkebiskopen(e)s eget bispedømme med sete i Skopje. Bispedømmenes avgrensninger er de samme i hver gren av kirka, som har utnevnt hver sine biskoper til hvert av de sju bispesetene. I det autonome erkebispedømmet er imidlertid for tiden fire av bispesetene vakante (per 2012).

Det autokefale erkebispedømmet har i tillegg tre suffraganbispedømmer i utlandet:

  • Amerika og Canada bispedømme  USA  Canada
  • Australia og New Zealand bispedømme  Australia  New Zealand
  • Europa bispedømme (sete i Malmö)  Sverige  Tyskland  Danmark  Sveits  Italia  Kroatia

Historie[rediger | rediger kilde]

Den første biskopen av dagens Ohrid (den gang Lychnidos) er dokumentert fra 343, men byen var antakelig bispesete før den tid. Byen falt til Østromerriket (Bysants) ved riksdelingen i 395 og ble innlemmet i det første bulgarske riket rundt 840. Da det bulgarske rike antok kristendommen i 863, ble Ohrid rikets kirkelige og åndelige sentrum med både bispesete og betydelige kirker, klostre og læresteder (skolen i Ohrid).

Rundt 970 flytta den bulgarske tsaren og den bulgarsk-ortodokse patriarken sine residenser fra Preslav til Ohrid. I noen tiår var patriarken av Bulgaria dermed samtidig erkebiskop av Ohrid. Den bysantinske keiseren Basileios II oppheva imidlertid det bulgarske patriarkatet i 1018, men gjorde samtidig Ohrid og hele Bulgaria erkebispedømme til en autokefal kirke, bare underlagt keiseren. Erkebispedømmets kirkeprovins omfatta på dette tidspunktet 31 suffraganbispedømmer i (deler av) dagens Albania, Bulgaria, Hellas, Kosovo, Makedonia, Romania og Serbia.

Middelalder[rediger | rediger kilde]

Ohrid erkebispedømmet mista etter hvert flere bispedømmer blant annet til den nygrunnlagte bulgarsk-ortodokse kirke, det serbisk-ortodokse erkebispedømmet Peć og det økumeniske patriarkat. På slutten av 1200-tallet omfatta Ohrids kirkeprovins bare elleve bispedømmer. Erkebispedømmets status som autokefal kirke ble derimot bevart både under bulgarsk (fra 1198), serbisk (fra 1334) og osmansk styre (fra ca. 1400).

Som straff for støtte av fienden under tyrkerkrigene ble Ohrid erkebispedømmet oppheva av de osmanske herskerne i 1767. Den autokefale kirka slutta å eksistere, dens bispedømmer ble lagt til det økumeniske patriarkat, og Ohrid ble avvikla som bispesete og istedenfor lagt under Prespa bispedømme.

Nygrunnleggelse[rediger | rediger kilde]

Makedonias ortodokse hørte fra 1870 til det bulgarske eksarkat og fra 1920 til det serbiske patriarkat. Fra 1940-tallet fantes det bestrebelser etter å gjenopprette Ohrid erkebispedømme. Patriark German av Serbia oppfylte ønsket i 1959 ved å oppnevne Dositej Stojkovski til erkebiskop av Ohrid og å utstyre erkebispedømmet med autonomi (selvstyre).

På kirkas tredje synode i 1967 erklærte den seg selv for autokefal, dvs. løste seg ensidig fra den serbisk-ortodokse kirke. Den serbiske synoden fordømte dette skrittet som skismatisk, dvs. som en urettmessig splittelse. Følgelig ble autokefaliet heller ikke anerkjent av de andre ortodokse kirkene.

Splittelse[rediger | rediger kilde]

Samtaler mellom den makedonske og den serbiske ortodokse kirke resulterte i 2002 i en avtale, som bl.a. ville ha garantert Ohrid erkebispedømme full autonomi innenfor den serbiske kirka. Selv om biskopene i den makedonske delegasjonen hadde akseptert avtalen, ble den senere forkasta av den makedonske synoden og regjeringen.

Biskop Jovan av Vardar og prestene i hans bispedømme følte seg imidlertid forplikta til avtalen. Etter at den serbisk-ortodokse kirke hadde ordinert ytterligere to biskoper, ble Jovan i 2005 bekrefta som serbisk-ortodoks, men autonom metropolitt av Skopje og erkebiskop av Ohrid. Dermed var Ohrid erkebispedømme splitta i to konkurrerende fløyer.

Tilhengerne av det autonome erkebispedømmet ble umiddelbart forfulgt av de makedonske myndighetene. 2002 ble biskop Jovan uten rettskraftig dom kasta ut av katedralen hans av politiet. Mellom 2002 og 2005 ble flere klostre ødelagt, prester, munker og nonner kasta ut, trakassert og/eller banka opp av politi resp. maskerte, bevæpna menn. Erkebiskop Jovan ble i 2005 dømt til 18 måneders fengsel for å ha opphissa til religiøst hat og i 2006 til 24 måneders fengsel for underslag. Etter kraftige internasjonale reaksjoner ble han sluppet ut av fengsel i 2007.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]