Interregnum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Interregnum (latin) er tidsrommet fra en herskers død eller avgang til den nye herskeren har tatt over.

I de siste århundrene har det i Norge vært vanlig at en ny konge overtar i samme øyeblikk som den forrige dør, men i middelalderen forekom interregnum meget ofte, også i Norge (14811483).

I Danmark var «den kongeløse tid» 13321340 og tiden 15331534.

I valgmonarkier som f.eks. i Vatikanstaten har man en form for interregnum mellom pavevalgene; dog kalles den bare dette dersom den trekker ut i tid. Dersom valgprosessen finner sted innen rimelig tid kalles perioden bare sede vacante, «ledig sete». I en slik periode bortfaller de fleste ordinære styrefunksjoner, og bare et minimalt forvaltningsapparat er i funksjon. Under et virkelig interregnum vil man innføre midlertidige løsninger for å få i gang visse basisfunksjoner. I en mer vid forstand brukes begrepet også om ledige bispeseter; dersom en person utnevnes av paven til å administrere et ledig bispesete blir han apostolisk administrator sede vacante.