Ekornfamilien

Ekornfamilien
	Ekorn (Sciurus vulgaris)
	Nomenklatur
	Sciuridae; Fischer von Waldheim, 1817
	Populærnavn
	ekorn,; ekorner,; ekornfamilien
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Ryggstrengdyr
Klasse	Pattedyr
Orden	Gnagere
Underorden	Ekorngruppen
	Økologi
Antall arter:	ca. 250
Habitat:	skog, sletter
Utbredelse:	overalt, unntatt Australia
	Inndelt i
	Callosciurinae; Ratufinae; Sciurillinae; Sciurinae; Xerinae;

Ekorn (fra norrønt: íkorni) er det vanlige navnet til enkelttannede gnagere av familien Sciuridae.^[a]

Arter[rediger | rediger kilde]

Familien omfatter rundt 200 arter i omkring femti slekter. De dyrene man først og fremst tenker på som ekorn i nordlige deler av verden, er de trelevende artene. Men også flere andre arter, som præriehunder og murmeldyr, tilhører ekornfamilien.

Ekorn har en hale med stritt hår. De har fire frie tær på forbena og fem på bakbena. Tærne har ganske kraftige klør. Hodet kan ha noe forskjellig form. Bakbena er kraftige, og ekornene går ofte oppreist på to ben og bruker forføttene som «hender».

Liste over arter (utvalg)[rediger | rediger kilde]

amerikansk rødekorn (Tamiasciurus hudsonicus)
alpemurmeldyr (Marmota marmota)
berberjordekorn (Atlantoxerus getulus)
californisk jordekorn (Otospermophilus beecheyi)
dvergsisel (Spermophilus pygmaeus)
ekorn (Sciurus vulgaris)
eurasisk flygeekorn (Pteromys volans)
flekket kjempeflygeekorn (Petaurista elegans)
østamerikansk gråekorn (Sciurus carolinensis)
gulsisel (Spermophilus fulvus)
hvitstripepraktekorn (Calloscirius prevostii)
indiakjempeekorn (Ratufa indika)
persiaekorn (Sciurus anomalus)
perlesisel (Spermophilus suslicus)
reveekorn (Sciurus niger)
rødsisel (Spermophilus major)
sibirstripeekorn (Tamias sibiricus)
sisel (Spermophilus citellus)
skogmurmeldyr (Marmota monax)
steppemurmeldyr (Marmota bobak)
vestlig gråekorn (Sciurus griseus)

Trelevende ekorn[rediger | rediger kilde]

De trelevende artene har en hale som med sin store pels er nesten like stor som resten av kroppen. Mange av dem har spisse dusker på ørene.

De kan bevege seg veldig raskt, både på bakken og opp i trærne. De er dyktige klatrere som gjør bruk av den store halen til å holde balansen. De kan også holde halen over seg når det regner, eller sno den om seg når det er kaldt.

De er ofte selskapelige og ganske uredd mennesker og de oppsøker ofte fuglebrett. Man kan oppnå kontakt med dem og mate dem. De spiser frø og nøtter og gnager ofte på kongler. De spiser også annet plantemateriale og dessuten insekter, egg og fugleunger.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Ekorn påtreffes i store deler av Europa og Asia, men ikke i Australia.

Utbredelse i Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge finnes arten ekorn som hovedsakelig holder til i barskog, også så langt nord som i Finnmark, og i bjørkeskog på fjellet. Antallet ekorn varierer fra år til år, de år hvor man har spesielt mange ekorn, benevnes gjerne ekornår.