Vancouver Island

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vancouver Island
Geografi
PlasseringStillehavet
Areal 31 285 km²[1]
Lengde 460 kilometer
Bredde 100 kilometer
Høyeste punktGolden Hinde (2 195 moh.)
Administrasjon
LandCanadas flagg Canada
ProvinsBritisk Columbias flagg Britisk Columbia
Største bosetningVictoria
Demografi
Befolkning759 366 (2011)
Befolkningstetthet24,27 innb./km²
Posisjon
Kart
Vancouver Island
49°30′N 125°30′V

Kart over Vancouver Island

Vancouver Island er ei canadisk øy på 31 285 km². Vancouver Island ligger vest for Britisk Columbias fastlandskyst i Stillehavet. Befolkningstallet på øya er ca. 750 000 (2002). Av dette bor ca. 326 000 i Victoria, som er provinsens hovedstad. Øya er kjent for sine tempererte regnskoger. Økonomien har tradisjonelt vært basert på skogbruk.

Vancouver Island har vært bebodd siden ca. år 6000 f.Kr. av forskjellige indianske urbefolkningsgrupper. I 1700 var de største stammene Nuu-chah-nulth (Nootka) på vestkysten, Salish mot sør og øst og Kwakiutl mot nord. På slutten av 1700-tallet kom det flere og flere europeiske oppdagelsesreisende til øya. De fleste var spanske eller britiske – Juan José Pérez Hernández var den første. Flere av småøyene mellom øya og fastlandet bærer spanske navn. James Cook gjorde krav på øya som britisk land i 1778. Den første britiske bebyggelse på øya kom imidlertid ikke før i 1843.

Det største byene er Victoria, Nanaimo, Port Alberni, Parksville, Courtenay og Campbell River. Øya har fastlandssamband via flere ferjeruter drevet av BC Ferries.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]