Milton Keynes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Milton Keynes
Land Storbritannia Storbritannia
Konst. land England England
Distrikt: Milton Keynes
Admin. grevskap: Enhetlig myndighet
Seremon. grevskap: Buckinghamshire
Status By (town)
Areal 89 km²
Befolkning 195 687 (2008)
Postkode: MK1–15

Milton Keynes er en by i Buckinghamshire, England, omkring 80 km nord for London. Det er en av de nye byene som ble grunnlagt i 1960-årene for å legge til rette for ekspansjon i Sørøst-England. Den kalles ofte for New City eller MK. Byen hadde 177 500 innbyggere i 2001, og er i sterk vekst.[trenger referanse] I 1997 ble den løsrevet fra Buckinghamshire i politisk sammenheng, og ble sentrum i en enhetlig myndighet som også heter Milton Keynes. Lokalt er det et ønske om at byen skal få status som city, men befolkningstallet må antagelig vokse noe mer før dette blir aktuelt.

Meningene om byen er delte; engelske byer er kjent for å være stolte av sin historie, og Milton Keynes har lite å konkurrere med i så måte. På plussiden kommer at trafikksystemet er moderne og kan håndtere dagens biltrafikk, og at boligpriser er svært mye lavere enn i London, samtidig som det er mulig å pendle både til hovedstaden og til andre byer i nærheten.

Historie[rediger | rediger kilde]

Grunnleggelsen av byen startet i 1960-årene, med et parlamentsvedtak som bekreftet planene den 23. januar 1967.[1] Først i 1974 hadde man kommet så langt et det ble en selvstendig enhet med egen borgermester. På stedet som ble valgt lå det allerede flere landsbyer, med det som i dag kalles Middleton i sentrum. Man bestemte derfor at den nye byen skulle få sitt navn derfra. Stedet er nevnt i Domesday Book (1086) under navnet Mideltone (moderne engelsk Middletown). I et dokument fra 1422 er navnet Kaynes lagt til, etter den lokale adelsslekten Cahaignes. På kart fra det 18. århundre brukes fortsatt navnet Middleton Kaynes, men da byen skulle grunnlegges hadde det endret seg til dagens form. I 1991 fikk den gamle bydelen navnet Middleton for å unngå sammenblanding. På en del av skiltene som viser veien til denne bydelen står det fortsatt Milton Keynes Village i parentes.

Under utviklingen av byen har det blitt foretatt en rekke arkeologiske utgravninger. De eldste funnene er det omkring 150 millioner år gamle fossilet av en iktyosaur ved Caldecotte Lake, og funn fra flintknakking fra omkring 6000 f.Kr. i samme område.

Den eldste kjente permanente bosetning i området er funnet ved Heelands, og er fra omkring 2000 f.Kr., mens en noe yngre boplass er funnet ved Stacey Bushes. Det er gjort mange enkeltfunn av redskaper fra yngre steinalder og bronsealder, blant annet i Olney, Chicheley, Newport Pagnell og Bradwell. Man har også funnet gravsteder fra bronsealderen ved Ravenstone, Wolverton og Middleton, samt at flyfoto viser et slikt gravsted ved Tyringham rett utenfor selve byen. Rester av et tømmerhus fra omkring 1000 f.Kr. er funnet ved Bancroft.

Fra omkring 500 f.Kr. begynte jernalderboplasser å springe frem i området. Et av de mest omfattende funnstedene er ved Danesborough like ved Bow Brickhill, hvor man finner en større boplass med en forsvarsvoll.

En større romersk villa er identifisert ved Bancroft Park. Like ved er det rester etter et mausoleum fra samme periode, konstruert på en eldre gravplass. Det er også funnet rester av andre romersk bygninger.

Watling Street går fortsatt under sitt gamle navn i Milton Keynes

Litt sør for Fenny Stratford lå den lille romerske byen Magiovinum ved Watling Street. Denne viktige romerske veien går gjennom Milton Keynes, og fikk beholde sitt navn. Det gikk en avstikker fra Watling Street til byen Orchestra nær Wellingborough, og denne veien passerte også en større romersk boplass rett nord for Olney.

De første saksiske bosetningene i området var ved Pineland, Middleton, Great Linford og Bancroft. Disse er datert til 6. og 7. århundre. Innen 9. og 10. århundre var en rekke sogn opprettet.

Bystatus[rediger | rediger kilde]

I Storbritannia opereres det med to forskjellige nivåer for bystatus, city og town. For å få status som city må det et kongelig charter til, og slike gis sjelden; det er primært eldre katedralbyer som har status som city. Milton Keynes var planlagt som en city, men har ennå ikke fått slik status, og er derfor formelt en town.

Lokalt brukes allikevel alltid city som beskrivelse på hele byen, mens town er forbeholdt de eldre byene som er innlemmet i den. På skiltene som ønsker velkommen til byen står det Borough and New City of Milton Keynes.

Geografi og befolkning[rediger | rediger kilde]

Byen ble bevisst anlagt omtrent midtveis mellom London, Birmingham, Leicester, Oxford og Cambridge, slik at den kunne ta av for befolkningsoverskuddet i området og samtidig være langt nok fra de andre byene til å utvikle seg som et regionssenter. Det ble anlagt flere slike «nye byer» i 1960-årene, og Milton Keynes er den største av dem.

Byplanleggingen ble overlatt til Milton Keynes Development Corporation. I begynnelsen av 1990-årene tok Commission for New Towns over, og deretter kom English Partnerships. I den første perioden var arkitekturen preget av post-modernisme, og designene ble jevnlig vist i fagtidsskrifter. Senere prosjekter har vært mindre spesielle, og nyere områder minner mer om forsteder i andre engelske byer.

Ved grunnleggelsen bodde det omkring 60 000 mennesker innenfor bygrensene. Ved folketellingen i 2001 bodde det 177 500 der. I januar 2004 annonserte visestatsminister John Prescott at regjeringen ønsker å doble befolkningen innen 2025.[2] English Partnerships ble gitt ansvaret for å følge opp dette, og planmyndighet ble overdratt fra Milton Keynes' distriktsråd. At lokale myndigheter mister mye av kontrollen over denne utviklingen er kontroversielt, ettersom det av mange oppfattes som en lite demokratisk løsning.

Willen Lake er en av flere kunstige innsjøer som regulerer flomvann

Naturmiljøet blir forvaltet av Milton Keynes Parks Trust. Elvene som renner gjennom eller forbi byen utgjorde en fare for oversvømmelser, og dette har blitt tatt hånd om ved at vannivået reguleres av en rekke kunstige innsjøer. Innsjøene og parkene gir byen et åpent preg, slik at man rett utenfor bykjernen kan få inntrykk av at man er på landet.

Byområdet dekker omkring en tredjedel av distriktets areal og har 90% av befolkningen. En rekke landsbyer og flere byer ligger innenfor bygrensene, og har fortsatt en viss selvstendighet som byer eller verdslige sogn.

Blant stedene innenfor bygrensen finner man:

Kommunikasjon[rediger | rediger kilde]

Innenfor byen[rediger | rediger kilde]

Veinettet i Milton Keynes preges av de mange rundkjøringene

Som en ny by ble Milton Keynes grunnlagt med tanke på den stadig økende biltrafikken. Den har et veinett basert på et rutenett av horisontale og vertikale veier; alle hovedveier er i tillegg til navnet skiltet med 'H' eller 'V' samt et nummer som angir plasseringen øst-vest eller sør-nord. Veiene er ikke lagt etter et strikt lineært rutenett, men er tilpasset til omgivelsene. I de enkelte rutene ligger de forskjellige bydelene, hvorav noen er satt av til boligområder med bare mindre nærbutikker, og andre til næringsvirksomhet med industri og større handelssentra.

I alle hovedkryss er det anlagt rundkjøringer, og flere av hovedveiene gjennom byen har fire kjørefelt med adskilte kjøreretninger. De hovedveiene som bare har to kjørefelt har for det meste brede, ubebygde felt på begge sider slik at de lett kan utvides dersom det er behov for det.

Systemet gjør det enkelt å komme fra en bydel til en annen med et minimum av trafikk i tettbebygde områder, ettersom hovedveiene er adskilt fra bebyggelsen. Innsamlede data fra målestasjoner viser at forurensningen er mindre enn i andre byer av samme størrelse i Storbritannia, noe som først og fremst skyldes at det meget sjelden er trafikkork og dermed lang mindre tomgangskjøring enn man finner andre steder. Støynivået i boligområder blir også begrenset, og flere steder er det lagt høye voller mellom hovedveiene og bebyggelsen. Det er allikevel betydelig trafikkstøy en del steder. Fartsgrensene er for det meste 112 km/t (70 m/t) på firefeltsveiene og 96 km/t (60 m/t) på tofeltsveier med møtende trafikk; dette er de nasjonale standardgrensene. Dette betyr på den ene side at man kommer meget raskt frem, men på den annen side har det ført til en rekke alvorlige ulykker, mange med fatalt utfall. Fartsgrensen på en del av tofeltsveien har derfor blitt satt ned til 64 km/t (40 m/t) for å redusere antallet ulykker.

Hovedveien gjennom sentrum, Midsummer Boulevard har sitt navn fordi den er anlagt slik at solen skinner rett nedover veien på midtsommeraften.

Den sentrale busstasjonen

Det er et godt utbygget bussnett i byen. I tillegg til de vanlige offentlige bussene er det også private busser som kjører gratisruter mellom boligområder og store butikksentre. Den sentrale busstasjonen ligger rett ved siden av den sentrale jernbanestasjonen.

Veinett utenfra[rediger | rediger kilde]

Fra motorveien M1 er det avkjøring til Milton Keynes fra kryss J14 og J15A, som begge ligger rett ved byen. A5, A421, A422 og A509 går gjennom byen. Mange langdistansebusser til Midlands og Nord-England stopper ved Milton Keynes Coachway på M1, omkring 5 km fra sentrum. Det ligger en park and ride-plass rett ved siden av, med buss inn til sentrum. Det går buss fra Milton Keynes til Oxford, Bedford og Cambridge.

Tog[rediger | rediger kilde]

Milton Keynes Central

Det er fem togstasjoner i byen:

I tillegg kommer Woburn Sands stasjon, som ligger utenfor selve byen, men i distriktet Milton Keynes.

Stasjonene betjenes av lokaltog kjørt av Silverlink og intercitytog fra Virgin Trains. Det er hyppige avganger mot London med begge selskaper, og avganger nordover mot Glasgow med Virgin.

Kanal[rediger | rediger kilde]

Grand Union Canal, som går mellom London og Birmingham, renner gjennom byen, og selv om den ikke lenger brukes til transport av varer, er det mange turister som kommer innom byen når de er på kanalferie. Fordi byen ligger i svært flatt terrening er det færre sluser på denne strekningen enn det er jevnt over på kanalen.

Fly[rediger | rediger kilde]

Byen betjenes av flyplassen i Luton, med bussavgang hver time mellom Milton Keynes og flyplassen, en avstand på omkring 50 km. Birmingham International Airport ligger dobbelt så langt unna, men brukes av langt flere selskaper. Londonflyplassene Heathrow, Stansted og Gatwick ligger også i rimelig avstand, men offentlige transportmidler er noe vanskeligere å benytte for å komme til disse ettersom man må reise via London sentrum.

Cranfield Airport i Cranfield betjener privatfly.

Kultur og severdigheter[rediger | rediger kilde]

Queen's Court i kjøpesenteret Centre:MK

Milton Keynes kom med i Guinness rekordbok med det lengste kjøpesenteret; Centre:MK er 720 m langt. Byen har også Europas største innendørs skibakke, i komplekset Xscape Dome, som også inneholder kino, butikker og serveringssteder.

National Bowl er en konsertarena med 65 000 plasser.

Det finnes to museer: Bletchley Park hvor aksemaktenes koder ble knekket under under andre verdenskrig, og Milton Keynes Museum i Wolverton, som særlig fokuserer på stedets sosialhistorie. Ved Willen ligger fornøyelsesparken Gulliver's Land. Man finner også gamle ruiner, av en romersk villa ved Bancroft og klosteret Bradwell Abbey ved Bradwell.

Flere andre severdigheter ligger i nærheten av byen, blant annet godset Woburn Abbey, byen Dunstable med bygninger fra middelalderen, samt universitetsbyene Oxford og Cambridge. Den gamle administrasjonsbyen i Buckinghamshire, Buckingham, ligger rett utenfor bygrensen. Byen har mange historiske bygninger og et lite museum.

Christ the Cornerstone

Kirken Christ the Cornerstone, som ligger i sentrum, er en økumenisk kirke som eies og drives av Den engelske kirke, Baptistkirken, Metodistkirken, United Reformed Church og Den katolske kirke. Den er designet av Iain Smith, og ble åpnet i 1992 som den første økumeniske sentrumskirken i Storbritannia. I tillegg til selve kirkerommet, som brukes både til felles seremonier og til de enkelte kirkers seremonier ved spesielle anledninger, er det også et flerbrukslokale og en butikk som selger kristne skrifter og effekter. Kirken har en stor kuppel som er synlig fra på lang avstand. Det er også mange kirker i de forskjellige bydelene, en del av dem gamle kirker fra de opprinnelige byene og landsbyene, og andre nye som er reist etter at utbyggingen av byen startet.

Idrett[rediger | rediger kilde]

Den nasjonale landhockeystadion og det nasjonale badmintonsenteret ligger også i byen.

Fotballaget Wimbledon FC flyttet fra London til Milton Keynes i 2003, og skiftet navn til Milton Keynes Dons. De spiller sine kamper på Stadium:mk, som ble åpnet i 2007.

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Open University har tilhold i bydelen Kent's Hill. Bare et fåtall av studentene, rundt 200 som studerer på høyere nivå, har tilhold på campus. Resten studerer gjennom korrespondanse og internett. Med omkring 180 000 studenter er Open Universtity Storbritannias største utdanningsinstitusjon.

Like utenfor byen ligger Cranfield University, i Cranfield i Bedfordshire.

Milton Keynes College tilbyr høyskolestudier på lavere nivå.

Ungdoms- og videregående skoler bruker Comprehensive System. Resultatene ligger over det nasjonale gjennomsnittet, men under gjennomsnittet for resten av Buckinghamshire. Demografisk ligger da også Milton Keynes nærmere resten av landet enn andre deler av grevskapet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ London Gazette, 24. januar 1967, s. 827.
  2. ^ Guardian, «Milton Keynes to double in size over next 20 years», 6. januar 2004

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Milton Keynes – bilder, video eller lyd