Rundkjøring

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Animasjon som viser trafikk i en rundkjøring på veier med høyrekjøring.
Fransk syn på rundkjøring (veidele i Calais)

Rundkjøring er en alminnelig kryssløsning for veikryss i plan. I prinsippet består en rundkjøring av en eller flere kjørefelt som går i sirkel. Antall veier som knyttes til kan variere fra tre og oppover. I teorien er der ingen grense oppover så lenge diameteren er stor nok, men i praksis vil mer enn fem bli for plasskrevende de fleste steder samt at navigeringen for den ukjente bilist vil kunne bli for problemfylt. Rundkjøring regnes i dag for å være vel så effektivt som lysregulering de fleste steder, selv om en nok må regne med lysregulering mange steder i lang tid framover. Større rundkjøringer med kompliserte kjøremønstre kan også kalles trafikkmaskiner. Dette uttrykket brukes også når rundkjøringen er omgitt av et tilførsels- og fordelingsnett av mindre rundkjøringer.

En stor trafikklyskontrollert rundkjøring i Bristol i England med venstrekjøring.

Kjøring i rundkjøring er regulert med skilting som angir påbudt kjøreretning og eventuelt også skilting som endrer den alminnelige vikeplikten. Samtidig skal det før rundkjøringen være store anvisningsskilt som forteller hvilken avkjøring som leder dit man skal. Kjørehastigheten vil ofte være begrenset. Bruk av rundkjøringer er blitt en viktig del av trafikkundervisningen før en kan ta førerkortet.

Utforming av rundkjøringer har vært omdiskutert. Noen steder i Danmark og Tyskland har man laget store rundkjøringer med ett enkelt kjørefelt utenfor større byer. Disse er ofte omgitt av store jordvoller og en stor haug i midten. Bilførerne får dermed begrenset oversikt, men kan konsentrere seg om å passe på trafikk i rundkjøringen – og å finne rett vei ut. Dette har ført til nedsatt hastighet både inn i rundkjøringene og i dem. Dermed er faren for ulykker med personskade redusert. Slike rundkjøringer krever stor plass (diameter på hundre meter eller mer.)

En del steder er rundkjøringen utstyrt med dekorasjoner og kunstverk av forskjellig slag. Dette er omdiskutert siden det kan ta oppmerksomhet vekk fra trafikkbildet.

Mange steder i Spania har en laget rundkjøringssystemer som tillater trafikken på hovedvei å holde normal hastighet, samtidig som det blir mulig for biler som skal over veien og til venstre å komme over. Det kan ta tid å krysse hovedveiene, og uhell kan lett få store konsekvenser.

I Norge regnes rundkjøringers størrelse ut ifra sentraløyas diameter, og rundkjøringer med sentraløy med diameter på 25 meter eller større regnes som store rundkjøringer.

Historie[rediger | rediger kilde]

Columbus Circle i New York som ble bygd i 1904 regnes som verdens første rundkjøring, i Europa er det Place Charles de Gaulle rundt Triumfbuen i Paris (1907). En av de første rundkjøringene i Norge var Soluret med Tryggvassonsstatuen i Trondheim fra 1918. Andre kjente er Sinsenkrysset og på Bislett plass i Oslo, men disse er langt i fra de første, disse var først bygd på 1950-tallet.

Rundkjøringer i Norge[rediger | rediger kilde]

Tango-nosources.svgMangler kilder: Dette avsnittet trenger flere kildehenvisninger for å kunne verifiseres.
Hjelp gjerne til med å forbedre denne artikkelen ved å legge til pålitelige kilder (en). Materiale uten kilder kan bli fjernet.

En særegenhet i lovgivningen i Norge er at "rundkjøring" ikke er nevnt med ett ord i trafikkreglene. I skiltforskriftene er "rundkjøring" nevnt én gang som navn på skilt 406 "Påbudt rundkjøring". Mens alle andre påbudskilt har en forklaring, har ikke skilt 406 noen forklaring. Alt som derved hevdes om regler i rundkjøring er ikke hjemlet i annet enn generelle trafikkregler. Denne uklarheten har ført til at f.eks. Statens vegvesen har et forslag til regler som Gjensidige er uenig i. Videre at det foreligger en dom i Høyesterett [1] som benytter direktør i Autoriserte trafikkskolers landsforbund, Leif N. Olsen som referanse[2][3] samtidig som ATL utgir en lærebok med innhold i strid med Olsens synspunkter i sin bok.[4] Vegmerking i rundkjøringer kan være uklare. I Lillestrøm er to rundkjøringer merket med motsatt vikeplikt for syklister. I den ene har syklister vikeplikt, i den andre svingende bil.

I Norge er det i utgangspunktet den generelle regelen om vikeplikt for trafikk fra høyre som gjelder også i rundkjøringer.[5] Imidlertid vil det som oftest, være satt opp vikepliktskilt før rundkjøringer. Slik skilting er avgjørende for om trafikanter som skal inn i en rundkjøring har vikeplikt for trafikanter som allerede befinner seg i rundkjøringen.

Tegn og plassering i rundkjøring[rediger | rediger kilde]

Tegngiving i rundkjøring

Norge har ingen direkte regler på bruk av tegn eller plassering i rundkjøring. Ordet "rundkjøring" eksisterer ikke i norsk regelverk. Derfor må man benytte det generelle regelverket som er lagt til grunn i vegtrafikkloven og trafikkreglene.

Trafikkreglenes § 14. Signal og tegn i annet ledd sier: "Ved svinging eller annen vesentlig endring av kjøretøyets plassering i sideretning skal det til veiledning for annen trafikant gis tegn."

Slik som det her kommer frem er det ingen tvil om det skal gis tegn når man svinger, men det kan være uhensiktsmessig å gi signal for tidlig, eksempelvis venstresignal i større rundkjøringer. Vegvesenet i Norge gir følgende instruksjon på sine sider: "Tegn skal gis i god tid, men ikke slik at det kan oppstå misforståelser. Dersom du skal til høyre ved første avkjøring, gis tegn til høyre i god tid før du kjører inn i rundkjøringen. Når du skal ut av rundkjøringen ellers, blink til høyre når du er på høyde med siste utkjøringfør du selv skal ut. Dersom du skal ut til venstre for der du kjører inn, kan det i enkelte tilfeller være til informasjon for andre trafikanter at du gir tegn til venstre før du kjører inn i rundkjøringen"

Til veiledning for annen trafikant brukes signal på følgende vis:

Høyresving i første utkjøring fra rundkjøring

Tegn gis i god tid til høyre før innkjøring, og holdes på til utkjøring er gjennomført.

Rett fram i rundkjøring

Kjør inn i rundkjøringen og gi tegn til høyre ved siste vei ut før utkjøring skal gjennomføres og holdes på til utkjøring er gjennomført.

Venstresving i rundkjøring

Gi tegn til høyre ved siste vei ut før utkjøring skal gjennomføres og holdes på til utkjøring er gjennomført.

Enkelte rundkjøringer kan være veldig små og det kan da være hensiktsmessig å gi tegn til venstre før man kjører inn i rundkjøring. Gi deretter tegn til høyre som beskrevet over.

Plassering

Trafikkreglenes § 6. Svinging sier:
"1. På kjørebane med to eller flere kjørefelt i kjøreretningen skal kjørende i god tid kjøre inn i feltet lengst til høyre ved svinging til høyre. Ved svinging til venstre skal kjørende i god tid kjøre inn i feltet lengst til venstre.
"2. Ved sving til høyre skal det kjøres så nær høyre kant av kjørebanen som mulig."
På tovegs kjørebane skal det ved sving til venstre kjøres så nær midten av kjørebanen som mulig.
"3. Ved sving inn på kjørebane med to eller flere kjørefelt i kjøreretningen kan det kjøres inn i det av feltene som passer best."

Slik det kommer frem her er det også klare retningslinjer for hvordan en skal plasser seg, så fremt ikke oppmerking eller skilt sier noe annet. Er det flere felt i rundkjøringen, vil man alltid måtte befinne seg i ytre felt for å kunne kjøre ut av rundkjøringen. Det behøver ikke være oppmerket med hele eller stiplede linjer mellom feltene for at rundkjøringen skal oppfattes som flerfelts. Så lenge to biler forsvarlig kan kjøre side om side, regnes rundkjøringen som tofelts.

Trearmet rundkjøring
Høyre fil: Første avkjøring.
Venstre fil: Andre avkjøring eller U-sving (er det flere felt, må du huske vikeplikten for de som befinner seg i feltet utenfor deg når du må skifte til ytre felt for å kunne kjøre ut. Det kan nemlig helt lovlig kjøre inn en bil fra veien til høyre for deg og inn i ytre felt. Ligger du i indre felt, vil du få vikeplikt for denne når du må ut i ytre felt for å kunne kjøre ut av rundkjøringen).

Firearmet rundkjøring med kun et felt
Høyre fil: Første avkjøring eller rett frem.
Venstre fil: Siste avkjøring eller U-sving.

Firearmet rundkjøring med flere felt
Høyre fil: Første avkjøring (valgfritt felt ut) eller rett frem (valgfritt felt ut).
Venstre fil: Rett frem(*) (Husk vikeplikt for de i ytre felt når du må skifte til ytre felt for å kunne kjøre ut), siste avkjøring (Skift først til ytre felt, og deretter er det valgfritt felt ut. Husk vikeplikten ved feltskiftet) eller U-sving (skift først til ytre felt på riktig måte, og deretter er det valgfritt felt ut).
(*)Ikke anbefalt. Bruk i stedet høyre felt og ytre felt gjennom.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Norges høyesterett 19. desember 2002, sak nr 2002/1023. Førstevoterende, dommer Tjomsland.
  2. ^ Norges høyesterett sak 2002/1023.
  3. ^ Olsen, Leif N.: Trafikkreglene med kommentarer, 2. utg. s. 64
  4. ^ Moe; Nermark; Torsmyr: Veien til førerkortet: lærebok klasse B", Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund, 2002, s. 120, ISBN 8273102874.
  5. ^ Statens vegvesen om kjøring i rundkjøringer