Jane Austen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Jane Austen
Jane Austen
Født 16. desember 1775
Steventon i Hampshire i England
Død 28. juni 1817 (41 år)
Winchester i England
Yrke Forfatter
Signatur
Jane Austens signatur

Jane Austens minnetavle i Winchester Cathedral

Jane Austen (født 16. desember 1775 i Steventon i Hampshire i England, død 28. juli 1817 i Winchester) var en britisk forfatter. Hun er mest kjent for sine romantiske romaner. En av grunnene til at mange fremdeles leser Austens romaner er hennes framstående og humoristiske personskildringer. Romanenes bipersoner er ofte karikerte, men likevel levende.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Jane Austen var datter av en prest i Hampshire, George Austen (1731–1805), og hans kone Cassandra (1739–1827). Jane Austen vokste opp blant fem brødre og en søster, og levde siden et rolig, ugift liv sammen med familien. Jane Austens romaner, som er ubestridte klassikere i britisk litteratur, skildrer livet til engelsk overklasse på landet, og alle kretser rundt temaene kjærlighet, ekteskap og familieforhold. Hun har hentet inspirasjon til mange av sine romanfigurer fra sitt eget liv, derfor fremstår de som sammensatte og levende.

Alt som ung begynte Jane Austen å skrive, påvirket av Shakespeare og engelsk romankunst så vel som av samtidens skrekk- og triviallitteratur. Faren oppmuntret henne til å skrive, men hun var svært sjenert og ville ikke at noen skulle se at hun skrev. Hun skrev derfor i all hemmelighet på små lapper ved sitt sybord. Hun skrev ingen av sine store verker mens hun levde i Bath. En del tekster skrev hun i brevform til sin familie, der de ble lest høyt. Dette hadde hun ikke noe imot. Jane var en periode forlovet med en rik mann, men brøt forlovelsen, og verken Jane eller hennes eldre søster Cassandra ble noensinne gift. Likevel levde de et sosialt og aktivt liv. Av Jane Austens seks store romaner ble 4 publisert anonymt mens hun levde – med påskriften «By a Lady».

De første 25 årene i sitt liv tilbrakte Jane i Hampshire, men da faren pensjonerte seg solgte familien alt og flyttet til Bath. Etter farens død flyttet moren og Jane til brødrene, og bosatte seg senere i et lite hus like i nærheten.

Barndom[rediger | rediger kilde]

Austen ble født 16. desember 1775 i Steventon og døpt 5. april 1776.[1] Etter noen få måneder hjemme plasserte Austens mor henne hos Elizabeth Littlewood, en kvinne som bodde i nærheten. Hun var amme for Austen i ett år eller 18 måneder.[2] I 1783, i henhold til familietradisjonen, ble Jane og søsteren Cassandra sendt til Oxford for å bli undervist av Mrs. Ann Cawley, og senere på året flyttet de med henne til Southampton. Begge jentene fikk tyfus, og Jane var døden nær.[3]

Figurene i romanene[rediger | rediger kilde]

En av de mest kjente skikkelsene i Jane Austens bøker er Mr. Darcy, som har sjarmert en hel verden (i alle fall den kvinnelige delen). Hans tause vesen, strenge blikk og krasse kommentarer gjør ham først mindre sympatisk, men etter hvert som handlingen i romanen skrider fram, blir det avdekket at han har en skjønn og inderlig ærlighet. En mann som utretter ting uten å tenke på å få noe til gjengjeld. Det er blitt spekulert om at denne rollen er inspirert av en mann med navnet Tom Lefroy, som Jane Austen skal ha blitt kjent med via bekjente, men som ikke falt i smak hos foreldrene da de ønsket at hun skulle gifte seg med en som var bedre bemidlet. Han skal ha vært politisk engasjert og kom fra Irland. Han skal senere ha innrømmet overfor sin nevø at de hadde et kortvarig forhold, men at det var en "boyish love". Han skal også ha vist sin respekt ved å reise tilbake til England for å være til stede under hennes begravelse.

Mr. Darcys kvinnelige motstykke i boken Stolthet og fordom er den opplyste Elizabeth Bennet. Hun er en av de få kvinnene som faktisk ser ting som de er, og ikke overdramatiserer. Hennes kloke svar og uforstilte vesen fengsler etter hvert den vanligvis så uberørte Mr. Darcy.

Dette er den typiske kjærlighetsromanen, der intriger og mange misforståelser spiller inn. Men den har mer enn de fleste andre bøker, nemlig de kjappe replikkene, og de noe uforutsigelige karakterene. Hennes beskrivelser fører oss langt tilbake i tid, uten at det blir vanskelig å leve seg inn i dens samtid. Personene er livlige uten å bli for utsvevende.

Hennes roman er uten tvil av den romantiske arten. Men den har en sjarmerende og komisk stil, slik at det blir vanskelig å ikke like det hun skriver, og det er med et sukk man ser at sidene løper avgårde, og snart er det en uunngåelig slutt. Det er likevel feil å tro at hennes bøker er kun til underholdning. De er samtidsromaner som påpeker de ulike kjønnsrollene, og hva samfunnet forventer av kvinnen. Jane Austen skal også selv ha vært utsatt for press fra familien, i det den ønsket henne gift med en velstående mann. Hun skal ha akseptert hans frieri, men ombestemt seg dagen etter.

Død[rediger | rediger kilde]

Jane Austen var lenge plaget med sykdom, og hun flyttet for å komme nærmere legen sin. Hun døde i Winchester, 18. juli 1817, 41 år gammel. Det er mange teorier om hva hun døde av, blant annet brystkreft, Addisons sykdom og tuberkulose.

Film[rediger | rediger kilde]

I september 2007 kom det en film som er løst basert på hennes liv. I filmen Becoming Jane spilles Jane Austen av Anne Hathaway.

Bøker[rediger | rediger kilde]

  • Sense and Sensibility (1811). – På norsk som Fornuft og følelse oversatt av Merete Alfsen (Aschehoug, 1997)
    • Elizabeth og hennes søstre, oversatt av Alf Harbitz (Aschehoug, 1930)
  • Stolthet og fordom, oversatt av Lalli Knudsen [i.e. Knutsen] (Nasjonalforlaget, 1947)
  • Stolthet og fordom, oversatt av Eivind og Elisabeth Hauge (Samlerens bokklubb, 197?)
  • Stolthet og fordom, oversatt av Merete Alfsen (Aschehoug, 2009)
  • Mansfield Park (1814). – På norsk som Mansfield Park, oversatt av Mette Alfsen (Aschehoug, 2000)
  • Emma (1815). – På norsk som Emma, oversatt av Merete Alfsen (Aschehoug, 1996)
  • Northanger Abbey (1818, utgitt etter hennes død).
  • Persuasion (1818, utgitt etter hennes død). – På norsk som Overtalelse, oversatt av Merete Alfsen (Aschehoug, 1998)
  • Lady Susan (1818), utgitt etter hennes død (mindre verk)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Le Faye, Family Record, 27.
  2. ^ Tomalin, 7-9; Honan, 21-22; Collins, 86; Le Faye, Family Record, 19.
  3. ^ Le Faye, Family Record, 47-49; Collins, 35, 133.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Primære verk[rediger | rediger kilde]

  • Austen, Jane (1993): Catharine and Other Writings. Redigert av Margaret Anne Doody and Douglas Murray. Oxford: Oxford University Press. ISBN 0-19-282823-1.
  • Austen, Jane (2006): The History of England. Redigert av David Starkey. Icon Books, HarperCollins Publishers. ISBN 0-06-135195-4.
  • Le Faye, Deirdre (red.)(1995): Jane Austen's Letters. Oxford: Oxford University Press. ISBN 0-19-283297-2.

Sekundære verk[rediger | rediger kilde]

Biografier[rediger | rediger kilde]

  • Honan, Park (1987): Jane Austen: A Life. New York: St. Martin's Press. ISBN 0-312-01451-1.
  • Le Faye, Deirdre (2003): Jane Austen: A Family Record. Second Edition. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 0-521-53417-8.
  • Tomalin, Claire (1997): Jane Austen: A Life. New York: Alfred A. Knopf. ISBN 0-679-44628-1.

Monografier og artikler[rediger | rediger kilde]

  • Collins, Irene (1994): Jane Austen and the Clergy. London: The Hambledon Press. ISBN 1-85285-114-7.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Tekster av og om Jane Austen
Museer