Mao Yuanxin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Mao Yuanxin (forenklet kinesisk: 毛远新, tradisjonell kinesisk: 毛遠新, pinyin: Máo Yuǎnxīn, født i februar 1941) var liaison mellom den kinesiske leder Mao Zedong og det kinesiske kommunistiske partis sentralkomité under sistnevntes siste sykdomsår, da han var for svekket til å kunne delta jevnlig på politiske sammenkomster. Mao Yuanxin var nevø av Mao Zedong og ble ansett som alliert med firerbanden. Han ble selv arrestert like etter Maos død, i den maktkamp som da oppstod.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Mao Yuanxin er sønn av Mao Zemin, som var lillebror til Mao Zedong. Mao Zemin var blitt medlem av det kinesiske kommunistparti i 1922, og ble drept av en krigsherre i 1943. Krigsherren var Sheng Shicai, guvernør av Xinjiang. Han hadde vært på linje med de kinesiske kommunistene og hadde først vært vennlig innstilt Mao Zemin, men han skiftet side etter at Tyskland invaderte Sovjetunionen. Mao Yuanxins mor ble også arrestert, og Yuanxin ble født i fengsel.[1] Mao Yuanxins mor giftet seg på nytt, men selv ble han oppdratt som del av sin onkels familie.

I 1960 begynte Mao Yuanxin på Tsinghuauniversitetet, fortsatte senere på Folkets Frigjøringshærs institutt for militært ingeniørfag og ble av politisk betydning under kulturrevolusjonen. I 1973 ble han partisekretær i provinsen Liaoning og politisk kommissær for militærregionen Shenyangi 1974.[2] Mao led under komplikasjoner knyttet til Alzheimers sykdom og kunne ikke lenger delta regelmessig på Sentralkomiteens møter. Derfor ble Mao Yuanxin formannens liaison med Politbyrået i 1975,[3] og medvirket til Deng Xiaoping midlertidige fall i 1976, såvel som i en rekke andre politiske manøvrer styrt av Firerbanden.[2]

Under Mao Zedongs siste år var det klart at Mao Yuanxin hadde tette bånd til Firerbanden.[4] Etter Maos død ble han arrestert sammen med andre av gruppens støttespillere i oktober 1976, og dømt til 17 års fengsel.[5] Maos privatlege, Li Zhisui, hevdet at Mao Yuanxin forsøkte å tilkalle tropper fra Nordøstkina til Beijing.

Mao Yuanxin var borte fra den offentlige oppmerksomhet etter dette. Time Magazine meldte i i 1995 at han "now labors in an obscure Shanghai factory".[6] Han var blitt løslatt fra fengsel i oktober 1993. Han endret navn til «Li Shi» (李实) og arbeidet i Shanghai Automobile Industry Quality Testing Institute. Han gikk i pensjon i 2001.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Li Zhisui: The Private Life of Chairman Mao, s. 11-12, Arrow Books, 1996
  2. ^ Biographical Sketches i The Private Life of Chairman Mao
  3. ^ Roderick MacFarquhar og Michael Schoenhals,: Mao's Last Revolution, av Roderick MacFarquhar og Michael Schoenhals, Harvard University Press 2006 – se Glossary of Names and Identities.
  4. ^ Han Suyin: Eldest Son: Zhou Enlai and the Making of Modern China, 1994, s. 413.
  5. ^ Biographical Sketches i The Private Life of Chairman Mao
  6. ^ Time Magazine Online [1]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]