Roderick MacFarquhar
| Roderick MacFarquhar | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 2. des. 1930[1][2][3] Lahore[4] | ||
| Død | 10. feb. 2019[2][3] (88 år) Cambridge | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, journalist | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Keble College Harvard University Fettes College University of London | ||
| Parti | Labour Party | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
Roderick Lemonde MacFarquhar (født 2. desember 1930 i Lahore i Britisk India, død 10. februar 2019) var en britisk professor ved Harvard University. Han er kjent som sinolog, men virket også som journalist og som politiker med en periode som parlamentsmedlem i London.
Akademisk og journalistisk karriere[rediger | rediger kilde]
Etter å ha tilbragt deler av sin militærtjeneste fra 1949 til 1950 i Egypt og Jordan som løytnant i det britiske Royal Tank Regiment, studerte han filosofi, politikk og økonomi ved University of Oxford, med avslutning med graden BA[klargjør] i 1953. Han tok så en mastergrad ved Harvard University i Far Eastern Regional Studies i 1955.
Han var så journalist ved avisene The Daily Telegraph og Sunday Telegraph fra 1955 til 1961 med Kina som spesialfelt, og arbeidet for BBC fra 1963 til 1964. Han var redaktør for det sinologiske tidsskriftet China Quarterly fra 1959 til 1968, og var tilknyttet Oxforduniversitetet fra 1965 til 1968. I 1969 ble han forsker ved Columbia University i New York City, og i 1971 vendte han tilbake til England for en lignende stilling ved Royal Institute of International Affairs. Han var også med på å starte og lede BBC World Services 24 Hours i 1971.
Politisk karriere[rediger | rediger kilde]
I parlamentsvalgene i Storbritannia i 1966 forsøkte MacFarquhar forgjeves å bli valgt som Labours parlamentsmedlem fra Ealing South, og et nytt forsøk i et annet valgdistrikt i 1968 slo også feil.[trenger referanse]
Derimot lyktes det i 1974, og han var parlamentsmedlem for Labour frem til 1979.
Etter parlamentet[rediger | rediger kilde]
I 1978 var MacFarquhar blitt Governor[klargjør] ved School of Oriental and African Studies, en del av University of London. Valgnederlaget i 1979 muliggjorde at han kunne vie sin tid og energi til det akademiske virke, skjønt han gjenopptok også arbeid for BBC.
Han ble gradvis utilfreds med sitt parti Labour,[trenger referanse] og sluttet seg til Social Democratic Party i 1981. Men da han var kandidat for dette partiet i 1983, lyktes det ham ikke å ble valgt som parlamentsmedlem.
Påfølgende akademisk karriere[rediger | rediger kilde]
I 1981 tok han doktorgrad ved University of London. Han var Fellow ved Woodrow Wilson Centre i Washington, D.C. 1980–81 og ved American Academy of Arts and Sciences fra 1986. Han kom så til Harvard University. Han skrev mange bøker og artikler om det moderne Kina.
Bibliografi[rediger | rediger kilde]
Han har forfattet:
- 1960 The Hundred Flowers Campaign and the Chinese Intellectuals
- 1961 The Sino-Soviet Dispute
- 1966 China under Mao
- 1972 Sino-American Relations: 1949-1971
- 1972 The Forbidden City
- 1974-1997 The Origins of the Cultural Revolution (3 bind)
Han har vært medredaktør eller bidragsyter til:
- 1987, 1991 The Cambridge History of China, bind 14 og 15
- 1989 The Secret Speeches of Chairman Mao
- 1991 Perspectives on Modern China: Four Anniversaries
- 1993, 1997 The Politics of China: 1949-1989 og en senere revidert utgave
- 1999 The Paradox of China's Post-Mao Reforms
- 2004 The Politics of China
- 2006 Mao's Last Revolution (med Michael Schoenhals)
- 2009 forord til Zhao Ziyangs memoarer Prisoner of the State
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Babelio, oppført som Roderick Macfarquhar, Babelio forfatter-ID 199005[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12026994z[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b UK Parliament ID iErqPtih[Hentet fra Wikidata]
- ^ arkiveringsdato 16. oktober 2016, arkiv-URL web.archive.org, aromix.ath.cx[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Roderick MacFarquhar hos Hansards parlamentsdebatter
- Hjemmeside ved Harvard.