Chen Boda
| Chen Boda | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 29. juli 1904[1] Hui'an | ||
| Død | 20. sep. 1989[1][2][3][4] (85 år) Beijing | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, historiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Sun Yat-sen-universitetet i Moskva | ||
| Parti | Kinas kommunistparti (1927–1973) | ||
| Nasjonalitet | Kina Republikken Kina | ||
| Medlem av | Academic Division of Philosophy and Social Sciences of the Chinese Academy of Sciences (1955–) Kulturrevolusjonsgruppen | ||
Chen Boda[a] (1904–1989) var en kommunistisk organisator og ideolog.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Chen Boda stammet fra en fattig bondefamilie. Han gikk på middelskole i Xiamen. Ettersom han på grunn av pengemangel ikke kunne videreføre sine studier, ble han sekretær for en krigsherre.
I 1926–1927 deltok han under Nordekspedisjonen, som var anført av Chiang Kai-shek som ville forene Kina under sitt eget styre.
Kommunistisk politisk virke[rediger | rediger kilde]
I 1927 ble han medlem av Det kinesiske kommunistiske parti. Senere dro han til Moskva for fire års studier ved Sun Yat-sen-universitetet der. Han studerte sosiologi og historie.
I 1930 vendte Chen Boda tilbake til Kina for å undervise i Beijing. Fra 1937 var han lærer i ved partiskolen i Yan'an. I 1937 ble Chen Boda dessuten politisk sekretær for Mao Zedong, et verv han innehadde til 1956. I 1945 ble Chen Boda kandidatmedlem, og fra 1946 var han fullt medlem av Sentralkomitéen for Kinas kommunistparti.
I 1951 skrev han en artikkel med tittelen «Mao Zedongs teori for den kinesiske revolusjon er en kombinasjon av marxismen-leninismen og den kinesiske revolusjon» og en bok med tittel «Mao Zedong om den kinesiske revolusjon». De to verkene førte til at han ble en av de viktigste fortolkere av Mao Zedongs tanker. I 1958 ble han redaktør av partibladet Hongqi (Røde Fane).
Chen Boda ble i mai 1966 leder for Kulturrevolusjonsgruppen, som skulle bli bestemmende for kulturrevolusjonens retning og til en viss grad kunne være dens ledergruppe.[5]. Etter kort tid ble dette til Kinas mektigste politiske organ, nesten viktigere enn Politbyråets stående komité.[6] Dermed var Chen Boda blitt en av landets fem viktigste partiledere. Likeså ble Chen Boda i 1966, ved siden av Jiang Qing, sjef for det kommunistiske partis propagandaapparat og medlem av det kinesiske kommunistiske partis politbyrås stående komite.
I disse funksjoner hadde han som sine nærmeste rådgivere Kang Sheng (sjefen for det hemmelige politi), Jiang Qing, Yao Wenyuan, Zhang Chunqiao, Wang Li, og unge ideologer (Qi Benyu, Guan Feng...) assisterte ham.[7] Da Kulturrevolusjonsgruppen var blitt for mektig for Mao, svant dens innflytelse hen. Dermed tapte Chen Bodas aktiv styrende befatning med kulturrevolusjonen. Våren 1969 ble gruppen også formelt oppløst.
I 1970 oppfordret han til at stillingen som statspresident ble gjenopprettet, noe som i virkeligheten ville innebære at det ville stå en mulig arvtager til Mao rede i kulissene, dersom det skulle bli aktuelt med en endring av den øverste ledelse. I 1971 talte han også ut mot utskeielser, og forsvant brått fra den politiske scene. Talen ble antagelig oppfattet som et uttrykk for sympati med Lin Biao.
Etter kulturrevolusjonen ble han stilt for retten som en støttespiller for «firerbanden». Han ble dømt til 18 måneders fengsel, men løslatt etter kort tid av helsegrunner.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Roderick MacFarquhar og Michael Schoenhals: Mao's Last Revolution. Cambridge, Mass.: Belknap Press of Harvard University Press, 2006.
- Michael Schoenhals (red.): China's Cultural Revolution, 1966-1969: Not a Dinner Party. Armonk, NY: M.E. Sharpe, 1996.
- Alain Roux: La Chine au 20ème siècle, édition Armand Colin, collection Campus Histoire, 2003
Fotnoter[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000011500, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0017488[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id chen-boda[Hentet fra Wikidata]
- ^ Guillermaz,J; The Chinese Communist Party in Power, 1949-1976 ; Westview Press(1976);s. 401.
- ^ MacFarquhar,R und Schoenhals,M; Maos Last Revolution ; Belknap Harvard(2006); s.155.
- ^ Roux,A.; La Chine au 20ème siècle ; édition Armand Colin ; collection Campus Histoire(2003) ; s.109.